Lenge borte fra gullet mitt..

[Susie]

Nå er sommerferien her igjen, og det betyr at jeg atter en gang skal sende datteren min til faren. Det pleier stort sett å gå greit, for han vil som regel bare ha henne i 2 uker. Men i år, da skulle han i utgangspungtet ha henne 3 uker når jeg og mannen er på bryllupsreise. Men så skal han og hans kjæreste reise med et vennepar, men barn på samme alder på ferie til danmark, og han vil ha gullet mitt med seg.

Da er det plutselig 4 uker det er snakk om!! Har aldri vært borte fra henne så lenge, og er redd for at det kan påvirke reisen vår.. (savn)

Men det er jo ikke så mye å gjøre med det. Hun gleder seg, sitter ute å venter på faren nå..

men hjelp! det er jo så leeenge..

[Gjest Anonymous]

Ja det er lenge, men tenk med glede at hun kommer sikkert til å ha det gøy, og da kan det være lettere å takle.

tenk positive tanker og ikke tenk på lengden for da blir du gal

[LilleMy]

Det er klart du vil savne henne - og hun deg! Men prøv å nyte allike vel, og tenk på hvor mye du kan få "hentet deg inn" :D .

Lykke til!

[Gjest Tex]

-godt at det finnes telefoner ! :blunke:

Klem fra ei som akkurat har fått hjem nummer en,

men som må vente i åtte dager til på nummer to.....

[LilleBille]

Vet hvordan du har/får det.

Jeg får hjem en i dag .. og nr. to om et par dager.

-- så nå der det min tur til ferie...

Det er skrekkelig tomt - men du verden hvor mye jeg fikk gjort - og det høres jo ut som om du har en del hyggelig forran deg i den "stille" perioden også ...

[@lfa]

At ungen gleder seg, gjør vel utgangspunktet litt lysere...? :blunke:

Hun kommer sikkert til å få det gøy. Ferietur til Danmark sammen med jevnaldrende. Høres koselig ut det.

Jenta di kommer sikkert til å savne deg også, så en telefonsamtale eller to må vel kunne gjennomføres?

Kos deg på bryllupsreisen, du.

Er deilig å få hentet seg litt inn igjen og kun være sammen med en voksen innimellom også.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Du bør fokusere på at barnet ditt sikkert får det kjempefint i Danmark. Dessuten må du venne deg til å være borte fra barna dine uten at du skal ringe hvert 5. minutt og være helt hysterisk om hun har fått ett skrubbsår el. Slik oppførsel fra din side gir dere en dårlig start på ekteskapet. En telefon annenhver dag burde holde.

Din nybakte ektemann vil ikke sette pris på en surmulende kone som ikke kan snakke om annet enn hvor mye hun savner barnet sitt, ett barn som har de helt topp på ferie sammen med en pappa som er glad i henne og passer godt på henne.

Hvis du ikke slapper av kan jeg garantere seg at du spolerer hele bryllupsreisen og det vil garantert bli krangel og tårer.

Gå heller ikke i den fallgruven å beskylde din ektemann for ikke å bry seg om barnet hvis han skulle bli en smule oppgitt over at du ikke kan bevege deg lengre enn 500 meter fra nærmeste telefon. Dette er satt på spissen men du skjønner nok hva jeg mener.

Minnie

[Gjest 10na]

Hvorfor er det slik at utallige kvinner setter seg selv og sine følelser i fokus fremfor å åpne øynene for hva som er bra for barnet??

[Susie]

Klart jeg tenker på barnet! Synes det er kjempe flott at han tar henne med på ferie, det er nemlig første gangen de reiser bort sammen.

Og jeg kommer ikke til å surmule eller være uttafor på ferien. Min mann har og sagt at han kommer til å savne henne masse, så tror ikke han kommer til å bli sur om jeg nevner (innimellom) at det er litt tomt uten henne. Dessuten er det nok verst nå som vi er hjemme. Her hører hun jo med i "settingen" i hverdagen. Når vi kommer oss avgårde på ferie, vil det nok stille seg anderledes.

Så det er ikke sånn at jeg kommer til å gråte å være helt nedfor!

Hun har det sikkert supert hos ham, og jeg skal nok få det supert på bryllupsreisen 8) Selv om jeg, ja, kommer til å savne henne

[Susie]

Kom dobbelt...

[Gjest Hilde]

Forstår deg veldig godt, jeg, Susie. Mine barn har vært på ferie med andre i inntil 1 uke - synes det er lenge nok uten barna, jeg.

10na, synes du virkelig at Susie er egoistisk og kun tenker på seg selv? Mener du at hun setter sine egne behov i høysetet ? Jeg hadde reagert mye mer om hun hadde sagt at hun ikke ville savne sin datter og om hun ikke så på det som vanskelig å være skilt fra datteren 4 uker.

Og du Minnie er jo noe for deg selv bestandig. Dine uttalelser faller for sin egen urimelighet - jeg gidder ikke kommentere dem engang.

[Susie]

Takk for støtten Hilde:)

Vil ikke fremstå som noen hysterisk mor. Min datter falt på sykkelen forrige dagen og slo seg veldig. Jeg ble ikke hysterisk, men sa at det er sånn som skjer nå om sommeren, når man sykler i shorts og t-shirt.

Jeg vet at hun har det bra hos pappen, og hun kommer til å bli gla for å se meg igjen, og jeg henne.. Men jeg tror det er ganske naturlig at en mor savner barnet sitt. Vi er jo vant til å ha de rundt oss hele tiden, og da blir det ganske tomt når de ikke er det!!

Men det må vel en mor til for å skjønne det...

[Gjest Minnie Emmerdale]

Og du Minnie er jo noe for deg selv bestandig. Dine uttalelser faller for sin egen urimelighet - jeg gidder ikke kommentere dem engang.

Jeg skrev jo at jeg satte det på spissen Hilde.

Minnie

[Susie]

Jeg så det minnie:)

Og jeg kommer nok ikke til å ringe annen hver dag heller.. Bare når savnet blir for stort 8)

[Sisilie]

-Klart at man savner barnet sitt, selv om man vet at hun har det bra.

Har vært oppe i denne situasjonen mange ganger, og jeg tror jeg vet hvordan du føler det.

Det har ikke noe å gjøre med at man er hysterisk og man sier som regel ikke noe om dette til dem man er sammen med,heller. Sitter bare og tenker litt for seg selv - lurer på småting som gjelder barna og som andre ville karakterisert som "filleting".

Jeg var en gang på fjelltur sammen med min venn - og ungene var hos sin far. Jeg visste at de hadde det bra,men likevel- etter en uke med strabasiøse turer. trøtt og sliten, kjente jeg at jeg savnet dem veldig og lurte på hvordan de hadde det. Lengtet veldig etter dem.- Dette var før mobiltelefonens tid, og det var ikke aktuelt å ringe hvis det "ikke var noe spesielt".

Heldigvis hadde jeg en venn som forsto meg - og neste dag var jeg uthvilt og glad igjen, kort fortalt.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg husker jeg skulle passe en venninnes datter en helg for noen år tilbake. Hun ringte hver bidige time og la igjen lange småhysteriske meldinger på svareren min hvis jeg ikke rakk å ta telefonen eller var ute.

Til slutt fikk jeg nok og ba henne om å ta seg sammen. Det virket- men jeg kan bare tenke meg hvordan mannen hennes hadde det på den weekendturen når hun hele tiden måtte ringe hjem.

Til skrekk og advarsel om ikke annet.

Minnie

[Gjest gjesta]

Jeg forstår godt at du kommer til å savne gullet ditt!

For mange år siden var jeg vekke fra gullet mitt (hadde kun et barn da) i litt over to uker. Savnet kom i bølger og var verst de første dagene, noen stunder savnet jeg ham så intenst at jeg hadde mest lyst til å reise hjem. Dagen etter var humøret bedre igjen. Siste uken gledet jeg meg til å treffe ham igjen, da var savnet snudd til noe positivt.

Kos deg i ferien og på bryllupsreisen, gullet ditt kommer sikkert til å få en kjempeflott ferie også. Å savne hverandre kan være godt også.

[Gjest Scampi]

Er i samme båt, men min store gutt skal være borte i 2 uker i år, og det går så kjempefint. Vi er kjempeheldige jeg og du som har fedre som stiller opp. Det er slettes ikke alle som har det.. Håper du får en fin bryllupsreise, og jeg er heelt sikker på at gullet ditt får en kjempefin ferie! Garantert.! Dessuten går jammen tia så fort at hun er hjemme igjen før du aner.

[Gjest Anonymous]

Jeg husker jeg skulle passe en venninnes datter en helg for noen år tilbake. Hun ringte hver bidige time og la igjen lange småhysteriske meldinger på svareren min hvis jeg ikke rakk å ta telefonen eller var ute.

Til slutt fikk jeg nok og ba henne om å ta seg sammen. Det virket- men jeg kan bare tenke meg hvordan mannen hennes hadde det på den weekendturen når hun hele tiden måtte ringe hjem.

Til skrekk og advarsel om ikke annet.

Minnie

Arghh...samme erfaring. Jeg besøkte en venninne i utlandet. En av kveldene skulle vi ut. En av hennes få kvelder ute uten barna. Hun praplet hele tiden o at minstemann ikke ville greie en kveld uten henne. Vel, vi dro, men hva skjedde? Jo hun ringte hjem ustanselig. Når hun til slutt en gang faktisk greide å ringe akkurat når ungen gråt litt, så reiste hun hjem sporenstreks. Hun hadde rett - ungen ville ikke takle at hunvar borte.

Måtte jeg aldri bli slik, hverken som mor eller venninne....

[Gjest 10na]

10na, synes du virkelig at Susie er egoistisk og kun tenker på seg selv?

Jeg har ikke sagt at hun er egoistisk - jeg ville bare poengtere at jeg undres over at så mange kvinner i en slik situasjon setter sine egne følelser i fokus, fremfor å innse at barnet faktisk vil få en helt toppers ferie. Det var DET jeg ville frem til.