Har jeg virkelig ikke krav på noenting fra NAV?

[Gjest Grafica]

Jeg er for tiden hjemmeværende pga psykisk sykdom. Jeg er 21 og har, naturlig nok, ikke hatt mye inntekt de siste årene fordi jeg har vært student. Jeg har ikke hatt jobbintekt siden oktober 2007. Da måtte jeg slutte i jobben for å greie å komme meg gjennom skoleåret.

Jeg er som sagt psykisk syk og går i behandling hos DPS, begynte rett før jul. Jeg får ikke dagpenger fordi jeg ikke har tjent nok, og dermed heller ikke sykepenger. Jeg prøvde å søke på rehabiliteringspenger, men oppfylte ikke kravene (kunne ikke dokumentere at jeg hadde vært minst 50% arbeidsufør i 52 uker). Er det virkelig slik det skal være? Er det meningen at jeg som 21-åring må være totalt avhengig av min samboer og foreldre for å kunne bli frisk? Selv sosialen ville ikke hjelpe meg når jeg var der i høst; der fikk jeg beskjed om å selge alt av verdi (TV, dataer, kameraet mitt osv) og at vi måtte skaffe oss en mindre og billigere leilighet (betaler 5.300+strøm for 70 kvadrat i telemark, og det er umulig å finne noe mindre her, det er enten knøttsmå hybler eller dette pris/størrelsessjiktet).

Jeg kan ikke la vær å lure; om jeg hadde vært fysisk syk, hadde det vært annerledes da? Skal jeg virkelig sitte her uten inntekt i så ung alder? Behandlingen min lider jo under dette, fordi jeg har ikke råd til å gå til psykologen så ofte (ikke frikort enda), og fordi bekymringene rundt økonomien gjør meg sykere.

Er det slik det er i velferdsnorge? Om man ikke passer i en boks, så er det over ut og ut, grei deg selv? Har jeg ikke krav på noe som helst?

[Gjest Gjest]

Jeg er for tiden hjemmeværende pga psykisk sykdom. Jeg er 21 og har, naturlig nok, ikke hatt mye inntekt de siste årene fordi jeg har vært student. Jeg har ikke hatt jobbintekt siden oktober 2007. Da måtte jeg slutte i jobben for å greie å komme meg gjennom skoleåret.

Jeg er som sagt psykisk syk og går i behandling hos DPS, begynte rett før jul. Jeg får ikke dagpenger fordi jeg ikke har tjent nok, og dermed heller ikke sykepenger. Jeg prøvde å søke på rehabiliteringspenger, men oppfylte ikke kravene (kunne ikke dokumentere at jeg hadde vært minst 50% arbeidsufør i 52 uker). Er det virkelig slik det skal være? Er det meningen at jeg som 21-åring må være totalt avhengig av min samboer og foreldre for å kunne bli frisk? Selv sosialen ville ikke hjelpe meg når jeg var der i høst; der fikk jeg beskjed om å selge alt av verdi (TV, dataer, kameraet mitt osv) og at vi måtte skaffe oss en mindre og billigere leilighet (betaler 5.300+strøm for 70 kvadrat i telemark, og det er umulig å finne noe mindre her, det er enten knøttsmå hybler eller dette pris/størrelsessjiktet).

Jeg kan ikke la vær å lure; om jeg hadde vært fysisk syk, hadde det vært annerledes da? Skal jeg virkelig sitte her uten inntekt i så ung alder? Behandlingen min lider jo under dette, fordi jeg har ikke råd til å gå til psykologen så ofte (ikke frikort enda), og fordi bekymringene rundt økonomien gjør meg sykere.

Er det slik det er i velferdsnorge? Om man ikke passer i en boks, så er det over ut og ut, grei deg selv? Har jeg ikke krav på noe som helst?

Slik jeg kan se det må du kunne ha krav på sykmelding? Hvis du ikke har det, pga manglende arbeid i det siste, så er kanskje midlertidig ufør en muølig stønad å søke? Det er klart du har krav på ett eller annet, i verste fall sosialen, og ja: da er det riktig at du må selge kostbare ting. Men start med fastlegen din, han skal kunne nok om dette til å gi deg råd om hva du skal søke.

[Gjest Grafica]

Fastlegen min sendte meg til Nav med sykmelding, som Nav nektet å betale fordi jeg ikke hadde rett på dagpenger og dermed heller ikke sykepenger...

Hva er midlertidig ufør da?

Jeg synes det er sinnsykt at sosial kan kreve at jeg selger min datamaskin, som er nødvendig for yrket mitt (grafisk designer), hvordan skal jeg ha mulighet til å fortsette mitt studie når jeg er frisk, om jeg må selge verktøyet mitt?

[Gjest Gjest]

OK; nå har jeg lest mer nøye, du sier jo at du ikke har karv på sykepenger. Greit nok: men midlertidig ufør har du nok krav på.

[Gjest Gjest]

attføring er også mulig å søke på

[Gjest Miley]

Da trasker du ned på Nav og stirrer dem inn i hvitøyet til de forteller deg hva du har krav på. Noe må det være, omså sosialstønad.

[Gjest I rehabelitering]

Etter hva jeg har studert i regelverk og NAV virker det som en ikke har mange rettigheter hos NAV når en ikke har inntektsgivende arbeid en er blidt sykemeldt fra.

Jeg holdt på å miste alle mine rettigheter.

Jeg var i jobb på da jag ble syk. Måtte si opp jobben pga. uholdbar situasjon på jobb i sykdomsperioden. Og ble tvunget til å friskmelde meg for å kunne levere oppsigelsen.

NAV arbeid nektet meg å registrere meg opp som arbeidssøker i og med jeg av helsemessige årsaker ikke kunne fungere i noe som helst jobb.

3 uker etter forværret min syketilstand seg og jeg måtte til lege og ble sykemeldt. (fikk da innaktiv sykemelding)

Hadde det gått 1 mnd etter oppsigelsestiden, hadde jeg mistet alle rettigheter hos NAV.

Både sykepenger, rehabelitering, attføring\ omskolering.

Var beskjeden jeg fikk. Og det kun 1 mnd etter at jeg hadde sluttet i den jobben jeg ble sykemeldt i.

[Gjest Gjest]

Hva er midlertidig ufør da?

http://lmgtfy.com/?q=midlertidig+uf%C3%B8r

Her finner du nok noe info, men det beste er å sjekke med Nav om du kan ha krav på dette. Så lenge du er under behandling vil jeg tro du kanskje kvalifiserer til attføring.

[Gjest Gjest]

Jeg er for tiden hjemmeværende pga psykisk sykdom. Jeg er 21 og har, naturlig nok, ikke hatt mye inntekt de siste årene fordi jeg har vært student. Jeg har ikke hatt jobbintekt siden oktober 2007. Da måtte jeg slutte i jobben for å greie å komme meg gjennom skoleåret.

Jeg er som sagt psykisk syk og går i behandling hos DPS, begynte rett før jul. Jeg får ikke dagpenger fordi jeg ikke har tjent nok, og dermed heller ikke sykepenger. Jeg prøvde å søke på rehabiliteringspenger, men oppfylte ikke kravene (kunne ikke dokumentere at jeg hadde vært minst 50% arbeidsufør i 52 uker). Er det virkelig slik det skal være? Er det meningen at jeg som 21-åring må være totalt avhengig av min samboer og foreldre for å kunne bli frisk? Selv sosialen ville ikke hjelpe meg når jeg var der i høst; der fikk jeg beskjed om å selge alt av verdi (TV, dataer, kameraet mitt osv) og at vi måtte skaffe oss en mindre og billigere leilighet (betaler 5.300+strøm for 70 kvadrat i telemark, og det er umulig å finne noe mindre her, det er enten knøttsmå hybler eller dette pris/størrelsessjiktet).

Jeg kan ikke la vær å lure; om jeg hadde vært fysisk syk, hadde det vært annerledes da? Skal jeg virkelig sitte her uten inntekt i så ung alder? Behandlingen min lider jo under dette, fordi jeg har ikke råd til å gå til psykologen så ofte (ikke frikort enda), og fordi bekymringene rundt økonomien gjør meg sykere.

Er det slik det er i velferdsnorge? Om man ikke passer i en boks, så er det over ut og ut, grei deg selv? Har jeg ikke krav på noe som helst?

Så lenge du ikke kan dokumentere at du har vært minst 50 % arbeidsufør i 12 mnd, så er reglene slik, ja!

Og det har ikke noen forskjell om sykdommen er fysisk eller psykisk.

Jeg var i samme situasjon som deg for 15 år siden... jeg ble syk under studier, ikke opptjent nok grunnlag til dagpenger/sykelønn.

Det var virkelig morsomt med en mann som studerte, 2 små barn, og ingen inntekt...

Vi måtte flytte hjem til foreldrene hans for i det hele tatt klare hverdagen.

Det er veldig mange som faller mellom to stoler i regelverket.

[Gjest Grafica]

Morsom du gjest #8 Tingen er at jeg har lest reglementene og forstår meg ikke på det, så jeg håpet noen kunne forklare ordentlig. Jeg ser ordene og leser hva som står i reglene, men jeg blir ikke klok på om jeg passer i de boksene...

Endret 5. mars 2009 av Grafica

[Gjest Gjest]

attføring er også mulig å søke på

Attføring= tilbakeføring i det yrke\jobb en ble sykemeldt fra.

Om en har sluttet i den jobben i sykemeldingsperioden er det tilbakeføring i samme type yrke\jobb et annet sted. Som NAV er behjelpelig med å ordne.

Da må en vel ha et yrke\jobb som en ble sykemeldt i, på fårhånd skulle jeg tro.

[Gjest Gjest]

Morsom du gjest #8 Tingen er at jeg har lest reglementene og forstår meg ikke på det, så jeg håpet noen kunne forklare ordentlig. Jeg ser ordene og leser hva som står i reglene, men jeg blir ikke klok på om jeg passer i de boksene...

Jeg rekner med det er meg du sikter til (let me google that for you osv... )

Jeg er temmelig overbevist om at du har krav på hjelp, men uten å kjenne til din situasjon nærmere, så er det umulig for de fleste her inne å gi klare svar. Jeg tror du kan ha krav på enten attføring eller midlertidig ufør, kanskje først og fremst det siste. Men det er bare Nav, evt fastlegen, som kan gi deg gode svar på dette.

[Gjest Gjest]

Jeg rekner med det er meg du sikter til (let me google that for you osv... )

Jeg er temmelig overbevist om at du har krav på hjelp, men uten å kjenne til din situasjon nærmere, så er det umulig for de fleste her inne å gi klare svar. Jeg tror du kan ha krav på enten attføring eller midlertidig ufør, kanskje først og fremst det siste. Men det er bare Nav, evt fastlegen, som kan gi deg gode svar på dette.

Er det ikke de samme regler for midlertidig ufør (som vel egentlig heter tidsbegrenset uførestønad) som for varig uføre? Tror det! Eller hvorfor tror du ikke det er slik?

Det er nok dessverre slik at ikke alle har rett på økonomiske ytelser.

[Gjest Grafica]

Varig ufør er jeg jo ikke, for jeg vet at med psykiatrisk behandling kommer jeg til å bli frisk og kan gjenoppta studiene mine og bli en ressursperson i samfunnet igjen.

[Gjest Midlertidig ufør]

Er det ikke de samme regler for midlertidig ufør (som vel egentlig heter tidsbegrenset uførestønad) som for varig uføre? Tror det! Eller hvorfor tror du ikke det er slik?

Det er nok dessverre slik at ikke alle har rett på økonomiske ytelser.

Jo, det er samme relger, med ett unntak: man får midlertidig ufør der det er utsikt til bedring.

Og dessverre tror jeg ikke trådstarter kvalifiserer til en uførestatus slik hun beskriver situasjonen.

Før en eventuell uføresøknad skal avgjøres, må man igjennom hele mølla først!

Attføring, avklaring av restarbeidsevne, rehabilitering osv

Fra jeg ble sykemeldt, til jeg ble midlertidig ufør, tok prosessen 10 år!

[Gjest Gjest]

Varig ufør er jeg jo ikke, for jeg vet at med psykiatrisk behandling kommer jeg til å bli frisk og kan gjenoppta studiene mine og bli en ressursperson i samfunnet igjen.

Men jeg tror det er de samme regler som ligger til grunn for midlertidig ufør som for varig uføre, bortsett fra at det er en viss mulighet til at du kan bli friskere ved midlertidig. Dvs at sykdommen er "varig", at sykdommen har medført en funksjonsnedsettelse og at dette er bevist gjennom at det ikke er behandling som kan gjøre deg bedre slik at du kan arbeide, og at du må ha forsøkt yrkesrettet attføring for å finne ut av om du kan fungere i et yrke. Så det er nok en lang vei uansett..om du da ikke har en så alvorlig sykdom at dette ikke vil være nødvendig. Og det kan ikke jeg se at du har.

Men du kan vel ta kontakt med nav.

[pøbelsara]

Hvis man ikke har rett på noen ytelser fra NAV, så har man rett til sosialhjelp tl nødvendig livsopphold.

Det du forteller om sosialkontoret er ikke uvanlig, Grafica - man får avslag, selv om man har rett til livsopphold. Når du er myndig, så har hverken foreldrene dine eller samboer forsørgelsesplikt overfor deg. Å kreve at du skal selge PC'en din, er klart urimelig også. Jeg synes du skal gå til både NAV og på sosialkontoret gjen.

Sosialkontoret må faktisk hjelpe deg når du ikke har noen annen inntekt. Hvis de gir deg avslag igjen, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Helse og sosialombudet i fylket ditt. De kan hjelpe deg å klage på et evt. avslag.

Lykke til!

[Gjest Grafica]

Jeg har en søknad liggende som jeg skal sende inn til sosialkontoret, venter bare på et brev fra psykologen min med bekreftelse på at jeg går i behandling. Men sosialpenger er jo absolutt ikke mye (rundt 6000 kr såvidt jeg har forstått).

Takk pøbelsara

[Gjest Miley]

Jeg har en søknad liggende som jeg skal sende inn til sosialkontoret, venter bare på et brev fra psykologen min med bekreftelse på at jeg går i behandling. Men sosialpenger er jo absolutt ikke mye (rundt 6000 kr såvidt jeg har forstått).

Takk pøbelsara

Sosialstønaden varierer litt, men husk at når du først er inne i systemet blir det lettere å få videre hjelp. Du kan ha rett til stønad til klær, senere skole osv. Til sammen kan det bli så det rekker.

[Gjest Gjest]

Jeg har en søknad liggende som jeg skal sende inn til sosialkontoret, venter bare på et brev fra psykologen min med bekreftelse på at jeg går i behandling. Men sosialpenger er jo absolutt ikke mye (rundt 6000 kr såvidt jeg har forstått).

Takk pøbelsara

Får kun 10.000 MED rehabeliteringspenger nå. Så jeg synes ikke 6000 i sosialhjelp var så lite akkurat.

En kan søke om bostøtte og. Men lurer på om det ikke blir noe annet når en ikke kan legge frem at en bor alene.

En venn av meg fikk bostøtte men måtte være alene i hybelen da. Han fikk ellers sosialhjelp. Men det var ikke mye å leve på. Han hadde langt i fra mye luksus. Og det gikk ofte i nudler til både frokost, middag og kveldst like før ny utbetaling kom. Klær ble kunn kjøpt i brukt butikk og noe annet luksusgreier hadde han ikke råd til.

Han var ikke syk på noen måte. Men fikk ikke jobb etter endt utdannelse.

Siden han ikke hadde vært I EN JOBB ennå, hadde han heller ingenting å få i arbeidsledighetstrygd. Da med et stort studjelån etter mange årig utdannelse hadde han det langt i fra lett. Levde mer på snill famile som sendte noe penger i ny og ne og venner som spanderte.