Politiske meninger

[Gjest Totalt lost]

Hijabsaken, fordeling mellom rik og fattig, verdiskapning, kontantstøtte, flat skatt, progressiv skatt, null skatt, planøkonomi, anarki, nrk-lisens, blandingsøkonomi, liberalisme, fascisme, etc.

Er du en av dem som har lett for å uttale deg om hva du mener, og stå for det i neste øyeblikk? Vel, da er ikke du i samme gruppe som meg i alle fall. Jeg kan ha meninger om f.eks kontantstøtte i det ene øyeblikket, og så i det neste bytte fullstendig, hvis premissene forandrer seg. Det gjelder kanskje flere, i hvert fall de av oss som ikke satser på å bli småkonger i lokalpolitikken, eller få smørt trynet sitt utover tv-skjermen.

Men jeg har enda større orienteringsproblemer, i retning helt grunnleggende saker. Er det galt å forby andre å omskjære barna sine? Kunne de ikke fått ha egne subsamfunn med egen rett, da? Må jeg bry meg med omskjæring, det skjer jo i andre deler av verden, kan jeg ikke bare slå meg tilfreds med at vestliggjorte mennesker gir slipp på skikken? Og så kan jeg snu i en helomvending og si at "hvorfor skal jeg ikke støtte forhindring av omskjæring når jeg kan."

Det samme gjelder NRK-lisens og verneplikt. Ja, OK, det er et inngrep i privat eiendomsrett, og eiendomsrett over din egen kropp. Så hva. Om du ikke er anarkist, så syns du kanskje det er ok å stjele penger fra mennesker for å bygge veier, skoler, osv. I hvert fall syns jeg det. Tror jeg, da. Angående verneplikt, så er jo også skatt stjeling av din tid. Du må jo jobbe for å leve, og siden du må betale skatt, må du også gjøre slavearbeid for staten. Og siden politikk retter seg etter lønnsmottakere, så må du sannsynligvis svelge mye dritt fra en horunge av en sjef, uansett.

Til og med dødsstraff slipper ikke unna. Ja, hvorfor ikke bare drepe og kvitte seg med mennesker som nasker, stjeler biler, raner, slår ned og dreper andre mennesker. Avskum som parasitterer på tilværelsen. Samtidig så er det ubehagelig å ta livet av mennesker. Men om jeg kan lukke øynene, så er jo ikke det mitt problem, og så er vi kvitt slaskene. Eller?

Er det ok å indoktrinere barna i skolen, og fortelle dem at homofile skal brenne i helvete? Nei, jeg syns jo ikke det, fordi jeg ikke er kristen. Men er det galt å fortelle barna at gud er bøffa fra andre gamle religioner, og at mennesker som tror på gud er manipulerte fra de var små? Er det galt å fortelle barna at omskjæring er forferdelig? Er det galt å gi dem inntrykk av at velstand er et resultat av en kake som fordeles sentralt?

Jeg har noen preferanser som av og til kicker inn. Men samtidig så skjønner jeg at disse preferansene ikke er rasjonelle, fordi de ikke er kyniske. Det betyr at det ligger en moral i bånn som jeg ikke kan forklare unntatt at jeg har utviklet generelle sympatier hvor jeg selv har følt meg tråkka på, eller hvor jeg har blitt indoktrinert hjemmefra.

Dette er vanskelig.

[Gjest Gjest]

Svaret er NEI Man må ikke ha politiske meninger

[babord]

Svaret er jo, det må man! I alle fall i en viss grad.

Dersom man ikke er istand til å gjøre seg opp en mening om fascismen (som du nevner som eksempel lenger oppe) er positiv eller negativ så er det noe som spøker.

Man trenger ikke å ha en mening om hver eneste sak i verden, men å tenke seg litt om av og til skader ingen.

[Bellatrix]

Svaret er jo, det må man! I alle fall i en viss grad.

Dersom man ikke er istand til å gjøre seg opp en mening om fascismen (som du nevner som eksempel lenger oppe) er positiv eller negativ så er det noe som spøker.

Man trenger ikke å ha en mening om hver eneste sak i verden, men å tenke seg litt om av og til skader ingen.

Enig. Man trenger ikke mene noe om alt, men når folk sier de ikke interesserer seg for politikk ler jeg. Politikk handler om alles hverdag.

[Gjest Gjest]

Noe sier meg at du fremdels er ung har forvillet deg inn på DLF-forumet.

Stemmer det?

[Gjest ballegurk]

Jeg har noen preferanser som av og til kicker inn. Men samtidig så skjønner jeg at disse preferansene ikke er rasjonelle, fordi de ikke er kyniske. Det betyr at det ligger en moral i bånn som jeg ikke kan forklare unntatt at jeg har utviklet generelle sympatier hvor jeg selv har følt meg tråkka på, eller hvor jeg har blitt indoktrinert hjemmefra.

Dette er vanskelig.

Hva er problemet med å ha moralske preferanser?

[Gjest Gjest]

Svaret er jo, det må man! I alle fall i en viss grad.

Dersom man ikke er istand til å gjøre seg opp en mening om fascismen (som du nevner som eksempel lenger oppe) er positiv eller negativ så er det noe som spøker.

Man trenger ikke å ha en mening om hver eneste sak i verden, men å tenke seg litt om av og til skader ingen.

Tull man må ingenting. Det er en fordel og ha det, Men at man må er tull

[NoN@me]

Politikk handler jo om samfunnet vi lever i, i dag, her og nå, og selv om man langt ifra behøver å engasjere seg i, eller mene noe om absolutt alt, så syns jeg det er merkverdig med personer som sier de overhodet ikke finnes politisk interessert. Det er jo det samme som å ikke være samfunnsengasjert, og de fleste har en mening om saker som angår dem selv eller folk rundt dem.

Endret 5. mars 2009 av NoN@me

[Gjest Gjest_TrådStarter_*]

Hva er problemet med å ha moralske preferanser?

Et av problemene for meg med det, er at de moralske preferansene krasjer med intellektet. De moralske preferansene kicker inn som den primitive delen av meg, f.eks når jeg ser at politikere velger måter å forme utsagnene sine på for å manipulere kvinnen i gata, fordi åpenhet er selvmord, da blir jeg oppgitt. Men intellektuelt vet jeg at det er riktig, fra et etisk-egoistisk standpunkt. Gjør alt du kan for å bringe deg og dine interesser videre.

Dette gjelder også f.eks jobben min, hvor yrkesgruppa mi har klart å forhandle fram særfordeler på bekostning av resten av samfunnet, ved å skyve noen unnskyldende argumenter foran seg. Jeg ser rent intellektuelt at jeg har fordeler av det, samtidig så bryter det mot den mer primitive siden av meg, som ønsker å bygge mer på gjensidighet, og ikke ensidig tilraning av fordeler.

Konsekvensen er at jeg ikke klarer å stå for meningene mine lenger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Noe sier meg at du fremdels er ung har forvillet deg inn på DLF-forumet.

Stemmer det?

Da jeg var ung, fantes ikke dlf, men hadde dlf eksistert, så ville jeg den gang ha stemt dlf (ikke nå). Nå har jeg stemt venstre noen ganger, oslo byaksjon, og sist gang ga jeg bare faen.

[Gjest Gjest]

Jeg var en av dem som ikke hadde oversikt. Samtidig hadde jeg flinke lærere i samfunnsfag, som vekket min interesse innenfor enkelte temaer. Noen ting kan jeg skifte mening om etter å ha fått mer informasjon om saken, andre ting har jeg samme syn på nå som da jeg var 14 år. Ettersom årene har gått og jeg har fulgt med på nyhetene og sett hvordan ulik politikk slår ulikt inn på enkeltsaker, har jeg innsett at politikk angår oss alle. Jeg prøver innimellom å få samboeren min til å skjønne det, heldigvis liker han ikke fotball, heller... ;-)

For øvrig er det innmari slitsomt med folk med VELDIG bestemte meninger, som ikke kan lytte til andre. :-P

[Transe]

Politisk mening bør eller må en ha.

Men ikke partipolitisk mening.

Det er ikke noeparti som passer meg, det måtte vere en blanding av SP-SV-FRP

[Gjest Purple Haze]

Det er vel umulig å ikke ha en eneste tanke om politikk? Politikk dreier seg jo om absolutt alt, og berører hver eneste en av oss på en eller annen måte.

Enten det dreier seg om utdanning, arbeid, trygd, samferdsel, barn og familie, økonomi osv...........

Skjønner ikke hvordan man ikke kan ha meninger om ting som berører en så direkte som samfunnssaker faktisk gjør.

[Gjest Gjest]

Er du en av dem som har lett for å uttale deg om hva du mener, og stå for det i neste øyeblikk?

Nei, jeg uttaler meg om det jeg har forutsetning for å si/skrive noe om.

Jeg synes kun det er forsøplende i en debatt at noen virrer rundt uten noen mening i det hele tatt. Hvorfor svarer de da i tråden? Kan de ikke nøye seg med å lese og kanskje lære noe? Eller kan de ikke google? Eller kan de ikke logge av hele KG og lese ei bok?

[Gjest hopeful]

Det er vel umulig å ikke ha en eneste tanke om politikk? Politikk dreier seg jo om absolutt alt, og berører hver eneste en av oss på en eller annen måte.

Enten det dreier seg om utdanning, arbeid, trygd, samferdsel, barn og familie, økonomi osv...........

Skjønner ikke hvordan man ikke kan ha meninger om ting som berører en så direkte som samfunnssaker faktisk gjør.

Enig med deg Purple Haze!

[Gjest Gjest]

Vi har alle politiske meninger og preferanser enten vi vil eller ei.

De kommer til syne når du blir tvunget til å velge.

Dersom du blir tvunget til å velge mellom biler, matvarer, klesmerker, hvor du velger å jobbe, hva du sier til dine barn, hva betyr mye for deg, hva synes du om det lokale eldresenteret og vil du putte din mor og far inn der osv.

Synes du krig er dumt og sånn? Da har du en politisk mening...

[¤flicka¤]

Dersom noen sier at de ikke har meninger om politikk kan det jo bare være en høflig måte å si at man ikke ønsker å diskutere politikk. Og det må være lov, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Dersom noen sier at de ikke har meninger om politikk kan det jo bare være en høflig måte å si at man ikke ønsker å diskutere politikk. Og det må være lov, synes jeg.

Det er jeg helt enig med deg i.

Men det blir et annet spørsmål.

Det å ikke ha meninger om noe, versus det å ønske å ikke drøfte et tematisk område, det er to helt forskjellige saker.

Oh mener man det siste, at man ikke ønsker å konversere om et spesielt emne, så bør man nok på en høflig måte klare å si det noe mer tydelig. For eksempel - "Har du ingen meninger om dette du?"

Den høflige personen som ikke vil:

- "Jeg synes heller vi burde snakke litt om......."(matoppskrifter, været, make-up, hvordan gamle Magda hadde det i går, osv.)

[Gjest TS]

Jeg klarer ikke:

- si om jeg syns det var riktig eller galt å invadere irak.

- si om jeg syns det er riktig eller galt å tvinge folk til å ikke bruke rusmidler

- si om jeg syns det er riktig eller galt med dødsstraff

- si om jeg syns det er riktig eller galt med verneplikten (kommer ikke inn i millitæret, så jeg tjener rent kynisk på slik fascisme)

- si om jeg syns det er riktig eller galt med NRK-lisens (jeg tjener jo på det når jeg ser svart)

- si om jeg syns det er riktig eller galt å kontrollere religiøse grupper, f.eks ved statlig kontroll av kirke og moskeer. (Jeg har tenkt at det ville vært fordelaktig å starte den norske moske, for å kontrollere muslimer som vi kontrollerer kristne, få valgt inn liberale imamer, osv.).

- si hvor mye skatt jeg syns det er riktig å betale inntektsskatt av.

- si om det er riktig med avgifter generelt (usosial fordeling av finanspolitikken, men sprer belastningen over på andre, slik at jeg totalt tjener på det.)

- si om det er riktig å tillate hijab i politiet (er fint å slippe religiøse i politiet, samtidig er det et spm om en smører samfunnet bedre ved at ting generelt er tillatt og tolerert, også nisse og sameluer.)

Jeg er generelt kunnskapsløs. Og selv på de områdene hvor jeg har begrenset kunnskap, syns jeg det er vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal si er RETT og hva som er GALT. (privat helsesystem vs offentlig)

[Gjest TS]

Jeg var en av dem som ikke hadde oversikt. Samtidig hadde jeg flinke lærere i samfunnsfag, som vekket min interesse innenfor enkelte temaer. Noen ting kan jeg skifte mening om etter å ha fått mer informasjon om saken, andre ting har jeg samme syn på nå som da jeg var 14 år. Ettersom årene har gått og jeg har fulgt med på nyhetene og sett hvordan ulik politikk slår ulikt inn på enkeltsaker, har jeg innsett at politikk angår oss alle. Jeg prøver innimellom å få samboeren min til å skjønne det, heldigvis liker han ikke fotball, heller... ;-)

For øvrig er det innmari slitsomt med folk med VELDIG bestemte meninger, som ikke kan lytte til andre. :-P

Jeg er enig med deg, men problemene begynner der hvor det jeg rent kynisk har interesse av, krasjer med slik som jeg syns det er behagelig å være i hverdagen. Og andre ting igjen, er bare fullstendig nytteløst å skulle gjøre seg opp en mening om. Om psykiatere skal ha strengere kriterier for tvangsinnleggelse, eller om selvmord skal være tillatt, f.eks.