Dere som bor alene med hund/katt- forteller dere

[Gjest Gjest]

Sikkert et sært spørsmål, men dere som bor alene med hund eller katt, føler dere av og til behov for å lufte dere ang problemer f.eks på arbeidsplassen eller lignende ovenfor kjæledyret?

[Sol79]

Nei.

[Telys]

Når jeg hadde kanin så snakket jeg av og til litt med han når jeg kom hjem fra skole/jobb

Men som oftest så koste jeg med han og overførte "tankene" mine på en måte til han :gjeiper: Haha,høres helt teit ut,men det hjelper å ha et dyr å snakke med eller kose med når man har hatt en lang dag på jobb

[Gjest Gitte]

Nope..

[FrizzleSizzle]

Nei, men det hender jeg spør dem hvordan dagen deres har vært. Om de har tatt noen mus, om de har møtt noen hyggelige hannkatter eller om det er godt for dem å ha ferie så de får slappet litt av.

[Gjest Langsyne]

Ja, jeg har snakket med katten min når vi har vært alene her. Hender jeg kommer inn døra og slenger meg i sofaen å sier "hei vennen til...er så sliten"

Eller "Er du også sulten?" Jeg føler meg nok litt rar.. Men jeg har ikke tenkt å skamme meg av den grunn, man føler seg ganske nært dyra sine.

Endret 5. mars 2009 av Langsyne

[Gjest virvelvind]

Ja, jeg snakker med begge kattene mine når jeg kommer hjem. Hilser på dem med litt kos, sier hei og spørr om de har oppført seg pent og har hatt en fin dag. Noen synes kanskje det er rart, men jeg synes det er koslig

[Gjest Gjest]

Om det ringer en person på døren i hvit frakk, er h*n snill og vil hjelpe.

Ikke bli redd, dyret kan sikkert komme på besøk...

[Pjukset]

Nei det har jeg aldri gjort.

[Brunhilde]

Klart jeg snakker med kattene, hva skal man med dyr om man ikke snakker til dem? Storepus svarer villig vekk - men om vi snakker om det samme, nei, se det tviler jeg sterkt på.

[Gjest]

Hender jeg kommer inn døra og slenger meg i sofaen å sier "hei vennen til...er så sliten"

Eller "Er du også sulten?" Jeg føler meg nok litt rar..

Er ikke det normalt?

Isåfall er nok jeg gal.. Jeg kan både f.eks ta ned kattene fra bordet og si "nei nå må du gi deg, du skal ikke gå oppå bordet" o.s.v.

Og jeg sier skal dere ha godmat før de får våtfor for det vet de hva betyr og når jeg sier det kommer de løpende.

Også er det gøy å se hvordan de reagerer når jeg prater med den.

[FangeLiv]

Ja, jeg snakker masse med dyra. Da jeg bodde alene sammen med katten fortalte jeg ham masse om hva jeg hadde opplevd, tenkte, følte og hvem jeg syntes var duster. "Hurra, jeg får masse oppmerksomhet" var kattens reaksjon, og jeg synes absolutt ikke det er noe galt psykisk med oss som gjør dette. Er ikke noe forskjell på det og å skrive dagbok vel?

Snakker fortsatt mye med katten, men var mer da jeg bodde alene.

"Verst" er jeg hvis jeg er ute og rir på tur alene bare meg og hesten. Da kan jeg ha laaaange filosofiske utredninger til hesten. Terapi det, natur, mosjon og mulighet til å lufte tankene!

[Pjukset]

Er ikke det normalt?

Isåfall er nok jeg gal.. Jeg kan både f.eks ta ned kattene fra bordet og si "nei nå må du gi deg, du skal ikke gå oppå bordet" o.s.v.

Joa, jeg også snakket med hesten min sånn sett.."nå skal vi ut på tur, oppfør deg pent og ikke kast meg av, tralalalala". Men å prate med han i form av "huff i dag har ikke mamma det bra, jobben har vært dum og bilen var enda dummere. Også har jeg gått opp 2 kilo", DET syns jeg er litt ...koko

[Pjukset]

"Verst" er jeg hvis jeg er ute og rir på tur alene bare meg og hesten. Da kan jeg ha laaaange filosofiske utredninger til hesten. Terapi det, natur, mosjon og mulighet til å lufte tankene!

Haha, jeg må si jeg kjenner meg igjen i det, bortsett fra at jeg synger..."on the road again....lalalala".

[Gjest virvelvind]

Er ikke det normalt?

Isåfall er nok jeg gal.. Jeg kan både f.eks ta ned kattene fra bordet og si "nei nå må du gi deg, du skal ikke gå oppå bordet" o.s.v.

Og jeg sier skal dere ha godmat før de får våtfor for det vet de hva betyr og når jeg sier det kommer de løpende.

Også er det gøy å se hvordan de reagerer når jeg prater med den.

Haha slik er jeg også, og fvis de gjør noe jeg vet de vet de ikke har lov til blir det type "hallooooo! Det der har vi vært igjennom føøør!"

Nå skal ene pusen ha medisin hver kveld og om morgenen, så jeg kosesnakker mye med henne da, men det er mer for å roe henne ned enn for å sosialisere, litt flaut da en kompis overhørte meg si "Kom pusen, nå skal du få medisin, medisan, medisin med det samma, mhm, ja-a" Føles straks dummere når folk hører meg

[Gjest Gjest_dyregod_*]

Jaja..da er det verre med meg da. Som snakker med dyr jeg ikke har. Men som jeg har planer om å skaffe en gang i framtida. Når jeg er ferdig med studiene og hybellivet og kan kjøpe meg et småbruk. Snakker med hunden og kattene jeg ikka har. Klapper på Ludde-saueskinnet kjøpt på IKEA og later som det er både hund og katt. Jaja..noen i hvite frakker på døra snart? Jajaja..

[Gjest Gjest]

Jaja..da er det verre med meg da. Som snakker med dyr jeg ikke har. Men som jeg har planer om å skaffe en gang i framtida. Når jeg er ferdig med studiene og hybellivet og kan kjøpe meg et småbruk. Snakker med hunden og kattene jeg ikka har. Klapper på Ludde-saueskinnet kjøpt på IKEA og later som det er både hund og katt. Jaja..noen i hvite frakker på døra snart? Jajaja..

Ville kanskje ikke ventet på det...113?

[golda]

Jeg er gift - likevel forteller jeg dyrene mine svært mye.

Særlig når jeg er på tur med hunden eller hesten.

[Guinevere]

Jeg har ikke dyr, men hvis jeg treffer på for eksempel en katt (jeg har veldig "draget" på katter og opplever ofte at fremmede katter kommer bort til meg og vil ha kos), så snakker jeg da til dem. Det går mest i "hei, hva heter du, hvor bor du" og så videre. Har egentlig ikke tenkt på at jeg burde se opp for menn i hvite frakker av den grunn...

[Bloodless]

Tja, prater til, men ikke med.

De reagerer veldig positivt på stemmen min. Spesielt den lille DB-gutten min som var livredd da han kom hit. Satt inne på badet i flere timer med han i begynnelsen. Prata og sang. Til slutt fant han ut at jeg ikke var så ille. Kanskje derfor han er så sinnsykt pratsom selv? hehe. Han går rundt og pludrer hele tiden. Utrolig koselig (og litt slitsomt).

Sier alltid god natt og gir de en kos før jeg legger meg.