Ee vi som foreldre egoister? - Om å flytte med barn

[Gjest prestekrage]

Heisann! Vil bare ha deres mening rundt tema å flytte med barn.

En stor mulighet har nå kommet, til at jeg og sambo kan få realisert en stor drøm.

Nemlig å få flyttet utenlands (for noen år eller 10...). Hadde vi kunne reist i dag, når vesla bare er 2 år hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter, men det vil ikke bli før om 5-6 år. Og da er hun jo så stor at hun skal begynnne på skole.

Men først må vi flytte til kr.sand etpar år, så et annet sted i norge ( enten nord- eller gardermoen) før vi så kan reise ut.

Og nå er det ikke en måned siden vi flyttet hjem fra to år i nordnorge...

Det blir mye flytting for ei lita jente...

Og så det store målet: verden... Er det bare positivt??

Som dere sikkert skjønner er jeg veldig usikker.

Egoisten meg har veldig lyst, men mamman meg er litt tvilende...

Kom med deres meninger..... Både positive og negative

[Trebarnsmor]

Det er jo veldig vanskelig for en skolejente å flytte til utlandet da.Vi har tenkt også på å flytte men det er fordi vår situasjon i Norge (jobb,økonomi) har vært så ustabilt og gjort oss foreldre ganske nedfor til tider.VI har et hus i England og jenten vår er kjent der og har besteforeldre der.

Så hvis vi reiser tilbake dit,så er det for å få en bedre situasjon som jeg tror hjelper på oss alle.Når vi er lykkelige.........så er ungene det også.

Men å reise så mye som du skriver her kan være traumatisk ja,siden unger trenger stabilitet og røtter.Så jeg selv synes det er ganske ille at vi må kanskje flytte herfra,fra alle vennene hennes.Hun trives jo godt,og det vil bli hardt for henne.Når de går på skolen ,spesielt.

[Gjest Tule ikke i log]

Heisann! Vil bare ha deres mening rundt tema å flytte med barn.  

En stor mulighet har nå kommet, til at jeg og sambo kan få realisert en stor drøm.  

Nemlig å få flyttet utenlands (for noen år eller 10...). Hadde vi kunne reist i dag, når vesla bare er 2 år hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter, men det vil ikke bli før om 5-6 år. Og da er hun jo så stor at hun skal begynnne på skole.

Men først må vi flytte til kr.sand etpar år, så et annet sted i norge ( enten nord- eller gardermoen) før vi så kan reise ut.

Og nå er det ikke en måned siden vi flyttet hjem fra to år i nordnorge...

Det blir mye flytting for ei lita jente...

Og så det store målet: verden... Er det bare positivt??  

Som dere sikkert skjønner er jeg veldig usikker.

Egoisten meg har veldig lyst, men mamman meg er litt tvilende...

Kom med deres meninger..... Både positive og negative

hei

vorfor må dere flytte så mye jeg syns dere bør finne en mulighet som gjør de tlitt mer stabilt for jenta slik at hun kan få litt venner kanskje hun bør få søsken så hun ikke er alene

hilsen

[Gjest Tule ikke i log]

Det er jo veldig vanskelig for en skolejente å flytte til utlandet da.Vi har tenkt også på å flytte men det er fordi vår situasjon i Norge (jobb,økonomi) har vært så ustabilt og gjort oss foreldre ganske nedfor til tider.VI har et hus i England og jenten vår er kjent der og har besteforeldre der.

Så hvis vi reiser tilbake dit,så er det for å få en bedre situasjon som jeg tror hjelper på oss alle.Når vi er lykkelige.........så er ungene det også.

Men å reise så mye som du skriver her kan være traumatisk ja,siden unger trenger stabilitet og røtter.Så jeg selv synes det er ganske ille at vi må kanskje flytte herfra,fra alle vennene hennes.Hun trives jo godt,og det vil bli hardt for henne.Når de går på skolen ,spesielt.

hei

jeg syns dere bør tenke nøye over det det er ikke greit og miste venne jeg tror det er vere en nog oppleve at foreldre ikke er helt lykke lige barna blir ikke lykkelige bare av at foeldrene er det

hilsen

[Trebarnsmor]

nei det er jo sant ,når jeg tenker meg om.....at barna nødvendigvis ikke behøver å være lykkelige fordi om vi er det.

Men poenget mitt var at det er ikke bra hvis foreldrene sliter osv.

Uansett,så skal vi tenke skikkelig over det å dra og det gjør vi for ungenes skyld.

Og så var det det at våres unger "kjenner" England og andre unger der.De kjenner huset og stedet.Det å reise rundt i verden pga eventyr......synes jeg ikke noe om.Da blir det opprivende for ungene gang på gang.De får ikke sjans til å slå røtter.

[Tule]

nei det er jo sant ,når jeg tenker meg om.....at barna nødvendigvis ikke behøver å være lykkelige fordi om vi er det.

Men poenget mitt var at det er ikke bra hvis foreldrene sliter osv.

Uansett,så skal vi tenke skikkelig over det å dra og det gjør vi for ungenes skyld.

Og så var det det at våres unger "kjenner" England og andre unger der.De kjenner huset og stedet.Det å reise rundt i verden pga eventyr......synes jeg ikke noe om.Da blir det opprivende for ungene gang på gang.De får ikke sjans til å slå røtter.

hei

er enig i det siste der, men så er det det som er så fordømt vanskelig at det fins barn som er glad i og reise rundt i verden på eventry da men man bør val kanskje gjøre det bare ferien

hilsen

[Trebarnsmor]

men man bør val kanskje gjøre det bare ferien  

Ja,det er vel derfor det er så stas å dra på ferie.Så der er jeg enig.Bruk ferien og la ungene ha noe skikkelig spennende å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. :D

Alltid deilig å komme hjem til sitt eget etter en tur.

[Gjest Vega]

Jeg har en venninne som har flyttet mye innen Norge under oppveksten, pga. foreldrenes jobb.

Hun har ingen barndomsvenner - ikke noe sted hun føler hun kommer fra osv. For henne var det for mye, iflg. henne selv.

Dialekten er en blanding, østlandsk men slår over av og til.

Så hun er rotløs, men har selv slått seg til ro, med mann og barn, utdannelse, jobb osv. Ikke har hun noen problemer heller, men jeg tror hun føler seg ensom til tider. Hun har ikke så lett for å knytte kontakter - er jo vant til at alle forsøk likevel ender i grus etter par år.

Dette er bare en historie - selv har jeg ingen erfaring. Tror det er viktig å være noenlunde bofast de viktige årene når ungen går på skole og kanskje noen år etter det - så vennskapet på ungdomsskolen slår røtter videre inn i voksenverden.

Nå flyttet jeg selv tidlig hjemmefra, men har en liten fot innenfor på hjemstedet mitt, likevel.

[Gjest Brunhilde]

Her syns jeg det var mange tmeninger i mot.

Jeg er ikke enig med de som syns dette er en dårlig ide.

Dere kan jo foreberede jenta på at når den tiden kommer så venter det store utland. Bruke kart og globus, tegne og fortelle.

Jeg tror det er sunt for barn å oppleve noe annet en "lille, trygge" Norge - så mitt råd er GÅ FOR DRØMMEN!

(Og ja, jeg har opplevd å bli "dradd" med - jeg vet hva det dreier seg om...)

[Gjest prestekrage]

En liten oppklaring på sin plass tror jeg... (selv om jeg etter alle svarene nesten mista litt av piffen)

Det er ikke snakk om å flytte rundt i verden. Vi blir da boende på samme sted så lenge vi er ute...

Noe flytting blir det før vi reiser, men da vil vi jo alltid ha familie og venner rundt oss. (norge er ikke så stort- i allefall ikke når man har fly).

[Gjest Vega]

Var ikke meningen å ta fra deg luven.

Tror det er viktig å la barnet være tenåring (og stort barn) samme sted - eller i alle fall ikke ha mer enn to hjemsteder i den alderen... Gjerne dra tilbake igjen med jevne mellomrom om man flytter, slik at hun kan holde kontakten med venner.