Stygt språk!

[Gjest filologen]

Jeg har merka meg her at enkelte skriver på riksmål, som er en svært stygg skriftnorm, et sammensurium av norsk og dansk. Eksempler på riksmål er

*substantivsjuke: Vogngøreren skal kjøre med tilbørlig forsiktighet. Staten har foretatt fordeling av skattepengene. Skriv heller: Vognføreren skal kjøre så forsiktig som mulig. Staten har foretatt fordeling av skattepengene.

*såkalt "attributiv sperring": Den ifølge aktor av tiltatte begåtte forbrytelse. Skriv heller: Den forbrytelsen som aktor hevder at tiltatte har begått.

*genitiv ved verbutrykk: Landsmøtets åpning foregikk i samfunnets store festsal. Skriv heller: Landsmøtet blei åpna i den store festsalen i samfunnshuset.

*enkelt bestemt form: Han foreleste om den utvikling som hadde foregått det siste tiåret. Skriv heller: Han foreleste om den utviklinga som hadde foregått det siste tiåret.

*passiv, særlig med -s: Det henstilles til trygdekontoret å se nærmere på saken. Søkeren gis støtte fra den første i neste måned. Tiltalte frikjennes. Skriv heller: Vi/NN oppfordrer trygdekontoret til å se nærmere på saken. Søkeren får støtte fra den første i neste måned. Tiltalte blei frikjent.

[Gjest Gjest]

Det er litt merkelig å rakke ned på at noen skriver riksmål når du ikke klarer holde deg til bokmål/nynorsk selv.

På bokmål: merket, ikke merka. Ble, ikke blei.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Lenge leve samnorsk! Hehe.

Mange gode poenger, forsåvidt. Men hovedproblemet er vel ikke hvilken skriftnorm man velger å følge, men hvor omstendelig man ønsker å skrive. Enkle setninger kan gjøres svært avanserte uansett språknorm.

Og det største skriftlige problemet i norsk språk er etter mitt syn

1. særdeling av ord (Kylling lever! Ananas biter!)

2. store bokstaver i alle ord (Jeg Elsker Deg)

og ikke hangen til å holde på riksmål.

[Gjest filologen]

Her er det åpenbart noen som uttaler seg om noe de ikke har peiling på!

Bokmål:

Å merke - merker - merka¨eller merket - har merka eller har merket

Å bli - blir -ble eller blei - har blitt

jfr. ordboka http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

[Gjest filologen]

Et skriftspråk må ha bestemte regler – ingen kan skrive akkurat som de snakker. Men det er mulig å skrive et bokmål som i stor grad bygger på ditt eget talemål. Her er en kort oversikt over hva som er lov dersom du vil skrive et moderne og talemålsnært bokmål, ofte noe misvisende kalt «radikalt bokmål».

Substantivformer

*Hunkjønnsord: bestemt form entall på -a

jenta, tida, regjeringa

ei jente – jenta

jenta mi, tida di, regjeringa si

ei lita jente

*Intetkjønnsord: ubestemt form flertall

Uten ending: (flere) barn, hus, problem osv.

*Intetkjønnsord: bestemt form flertall på -a

(alle) barna, husa, problema osv.

Verbformer

*Svake verb med -a i fortid

å hoppe – hopper – hoppa – har hoppa

å vaske – vasker – vaska – har vaska

*Svake verb med -t(e)/-d(e) i fortid

å trykke – trykker – trykte – trykt

å bygger – bygger – bygde – bygd

*Sterke verb med diftong i preteritum

brøyt, frøys, røyk, skøyt, beit, dreiv, skreiv osv.

Andre ordformer

*Ord med ei

aleine, bein, bleik, feit, grein, heim, leike, leite, reir,

sein, skeiv, steik, veit osv.

*Ord med ju

djup, mjuk, sju, sjuk, tjue, tjukk, tjuv osv.

*Ord med u

bru, tru

*Ord med o

dogg, dokke, golv, hogge, mold, molte, vogge osv.

*Ord med g

farge, flyger, hage, torg, mage, krage, lage, ljuge osv.

I hunkjønnsord vil mange foretrekke at ubestemt artikkel (ei), eiendomspronomen (mi, di, si) og enkelte adjektiv (lita) samsvarer med substantivet, men kravet er ikke absolutt.

De fleste intetkjønnsord på én stavelse bøyes etter mønsteret hus – husa i flertall, mens de fleste flerstava intetkjønnsord bøyes etter mønsteret problemer – problemene i flertall. Det gjelder særlig ord på -e: epler, møter – eplene, møtene.

I substantiv velger du sjøl hvilke ord du syns det passer å bøye med -a, det er ikke noe krav om at du skal være «konsekvent» her!

I svake verb bør du ikke bruke fortids-endinga et i det hele tatt. I sterke verb må du derimot skrive -et i perfektum partisipp: har skrevet, har funnet, osv.

(Formene med -øy er under godkjenning pr. 1.12.2004)

Her er det tradisjonelt ei rekke valgmuligheter. Noen av de talemålsnære formene er nesten enerådende, andre ser vi sjeldnere på trykk. Prøv deg fram!

Vil du vite mer?

På www.sprakligsamling.no finner du heftet «Å skrive radikalt bokmål», som gir deg flere råd og vink!

[Gjest Samnorsk er søppel]

Når jeg ser at noen skriver samnorsk, mister jeg automatisk all respekt for dem.

[Gjest Eurodice]

Her er det åpenbart noen som uttaler seg om noe de ikke har peiling på!

Bokmål:

Å merke - merker - merka¨eller merket - har merka eller har merket

Å bli - blir -ble eller blei - har blitt

jfr. ordboka http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Når ble det riktig å skrive "har blitt"? I mine ører høres det helt feil. Det er da vel fremdeles "er blitt".

Jeg synes forresten samnorsk er en språklig bastard.

[Gjest *Mim*]

Det fins da ingen samnorsktilhengere lenger.

[Gjest Eurodice]

Det fins da ingen samnorsktilhengere lenger.

Jeg kan selvfølgelig ikke si det for sikkert, men synes "filologen" heller sterkt mot samnorsk.

[Bellatrix]

Når ble det riktig å skrive "har blitt"? I mine ører høres det helt feil. Det er da vel fremdeles "er blitt".

Jeg synes forresten samnorsk er en språklig bastard.

Begge deler er tillatt.

[Gjest filologen]

Når jeg ser at noen skriver samnorsk, mister jeg automatisk all respekt for dem.

Akkurat som meg og riksmål, med andre ord. Man skal ikke blande norsk og dansk. Det blir dårlig språk! Nei, enten får man skrive norsk eller så får man skrive dansk. Riksmål er bastarddansk!

[Gjest filologen]

Begge deler er tillatt.

Jepp. Man kan skrive både "har blitt" og "er blitt". Jeg har stor sans for samnorsk. Jeg bruker de formene for samnorsk som jeg finner naturlig ut fra aget talemål, men det gjelder ikke alle formene. F.eks. skriver jeg "vann" og ikke "vatn", da jeg sier "vann". Jeg er først og fremst sterk motstander av verb-endelser på -et, da disse både er uhistoriske og lite utbredte i talemålet. Dessverre er eneste tillatte form for perfektumendelse i sterke verb -et. I norrønn var endelse så vidt jeg kan huske -in, altså helt annerledes. I østlandske dialekter er den vanlige endelsen her -i, men man kan også enkelte ganger høre -en, f.eks. er/har kommen.

[Gjest Gjest]

Jeg har merka meg her at enkelte skriver på riksmål, som er en svært stygg skriftnorm, et sammensurium av norsk og dansk. Eksempler på riksmål er

*substantivsjuke: Vogngøreren skal kjøre med tilbørlig forsiktighet. Staten har foretatt fordeling av skattepengene. Skriv heller: Vognføreren skal kjøre så forsiktig som mulig. Staten har foretatt fordeling av skattepengene.

*såkalt "attributiv sperring": Den ifølge aktor av tiltatte begåtte forbrytelse. Skriv heller: Den forbrytelsen som aktor hevder at tiltatte har begått.

*genitiv ved verbutrykk: Landsmøtets åpning foregikk i samfunnets store festsal. Skriv heller: Landsmøtet blei åpna i den store festsalen i samfunnshuset.

*enkelt bestemt form: Han foreleste om den utvikling som hadde foregått det siste tiåret. Skriv heller: Han foreleste om den utviklinga som hadde foregått det siste tiåret.

*passiv, særlig med -s: Det henstilles til trygdekontoret å se nærmere på saken. Søkeren gis støtte fra den første i neste måned. Tiltalte frikjennes. Skriv heller: Vi/NN oppfordrer trygdekontoret til å se nærmere på saken. Søkeren får støtte fra den første i neste måned. Tiltalte blei frikjent.

Av to onder foretrekker jeg det du velger å kalle riksmål.. Måten du skriver på klarer jeg ikke at seriøst.

[Gjest filologen]

"Måten du skriver på klarer jeg ikke at seriøst." -------> Det er da ingen ordentlig setning! Forøvrig, skriv norsk! Riksmål er et sammensurium av norsk og dansk, en språklig bastard!

[Ma Ling]

Språklige bastarder?!? Så nasjonalromantisk! Men begrepet er intetsigende når man vet at alle språk utvikles gjennom gjensidig påvirkning.

For å fortsette med det dansk-norske eksempelet: Etter svartedød og tap av statlig uavhengighet var det norske skriftspråket skrøpelig og ubehjelpelig. Dansk påvirkning var sannsynligvis en nødvendig "blodoverføring" som holdt liv i og videreutviklet et skriftspråk som var mye mer forståelig for analfabete nordmenn enn alternativet latin.

Inn i dette sauser vi så den romantiske tanken om "en stat, ett språk," og påstår at danske dialekter og skrivemåter er vesensfoskjellige fra de norske. Dette til tross for at det fortsatt er sørlandsdialekter som har mer til felles med danske dialekter enn de har med enkelte norske dialekter. Og til tross for at grammatiske og syntaktiske trekk i norsk skriftspråk har tilsvarende mye til felles med trekk i dansk skriftspråk.

Selvfølgelig, det ER lettere å holde nasjonene adskilte når folket tror det er vesensforskjellig fra andre folk, snakker et vesentlig bedre språk og generelt har en bedre kultur. Og det er lettere å holde fred mellom landene når hvert land får dyrke seg selvog sammen mobbe vekk blandingsformene. Men vær modige, tenk selv og bruk andre argumenter for hva dere synes er pent og stygt enn at det er "blandinger." Uten blanding mister vi nyansene, i språk som i farger.

[The Kitten]

Jeg foreslår at vi heller skriver engelsk.

[Gjest Belladona]

Det handler vel om at det i forvaltningen henger igjen mange arkaiske skrivemåter. Jeg kan være enig med deg i at dette er krøkkete i dagens samfunn, og at veldig mange faktisk ikke forstår det som skrives. Faktisk mener jeg at det for noen år siden var en kritisk gjennomgang av slike standardtekster som kommer fra offentlig forvaltning, hvor man forsøkte å gjøre språket mer up to date, for å si det på utenlandsk.

Men det er da ikke mange som skriver slik privat, og i hvertfall ikke på et slikt nettforum hvor folk heller skriver svært muntlig (og dialekt, sms-språk, osv. God forbid... ). Så kanskje du skal rette ergrelsen din mot en litt annen arena?

[Gjest Gjest]

Jeg er først og fremst sterk motstander av verb-endelser på -et, da disse både er uhistoriske og lite utbredte i talemålet.

Det er da mange som bruker et-endelser muntlig.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Inn i dette sauser vi så den romantiske tanken om "en stat, ett språk," og påstår at danske dialekter og skrivemåter er vesensfoskjellige fra de norske. Dette til tross for at det fortsatt er sørlandsdialekter som har mer til felles med danske dialekter enn de har med enkelte norske dialekter.

TAKK! Er selv sørlending, og spøkefullt kaller vi oss selv "skap-dansker". Fordi språket og kulturen naturlig nok er påvirket av den tette kontakten med Danmark.

Samtidig har sørlandsdialektene endel gammelnorske språktrekk (forholdsvis konsekvente diftonger, for eksempel) I moderne norsk ligger mange av sørlandsialektene mellom nynorsk (uttalemessig) og bokmål (skriftlig sett), men passer egentlig ikke i noen av kategoriene. Jeg vil allikevel påberope meg å prate norsk!!

Og så synes jeg et spørsmål bør bli stilt: hvor forskjellig hadde egentlig norsk vært fra dansk om vi ikke hadde vært i union? Ville vi ha pratet noe tilnærmet islandsk, eller ville vi allikevel bli farget av våre naboer i sør (Danmark) og øst (Sverige)?

Jeg tror selv sistnevnte. Mye fordi det i unionstiden (særlig tiden mellom 1400-1800) kun var de øverste lagene i samfunnet som kunne lese. Vi prater svært få, sammenliknet med de mange som IKKE kunne lese og skrive. Hvor mye påvirket den skriftlige dansknorsken de muntlige dialektene?

AT vi på 1800-tallet trengte en normering av skrift og tale, slik at de ble samkjørte, synes jeg ikke det er noen tvil om. Det var demokratisk og fornuftig. Men at det resulterte i to ulike skriftnormer... Det synes jeg er tragisk!

Og til deg som uttaler at "riksmål er et sammensurium av norsk og dansk, en språklig bastard!".... ALT språk er et sammensurium av ulike kilder. For å ta et nærliggende eksempel: Ifølge en nettside er 44% av ordstammene i en vanlig nynorsk ordbok låneord/importerte ord:

http://www.norskportalen.com/mu040405arveo...dfremmedord.htm

Det vil si at nesten halvparten av basen i skriftspråket nynorsk er basert på ord fra andre språk. For bokmål er prosenten antakelig litt høyere. Who's the bastard now?

[Brunhilde]

Jeg har merka meg her at enkelte skriver på riksmål, som er en svært stygg skriftnorm, et sammensurium av norsk og dansk. Eksempler på riksmål er

*substantivsjuke: Vogngøreren skal kjøre med tilbørlig forsiktighet. Staten har foretatt fordeling av skattepengene. Skriv heller: Vognføreren skal kjøre så forsiktig som mulig. Staten har foretatt fordeling av skattepengene.

Hva er forskjellen på de to setningene jeg har tillatt meg å sette i kursiv? Jeg klarer ikke å se den.

*såkalt "attributiv sperring": Den ifølge aktor av tiltatte begåtte forbrytelse. Skriv heller: Den forbrytelsen som aktor hevder at tiltatte har begått.

Her tillot jeg meg å merke med rødt. Hva er en tiltatt?

*genitiv ved verbutrykk: Landsmøtets åpning foregikk i samfunnets store festsal. Skriv heller: Landsmøtet blei åpna i den store festsalen i samfunnshuset.

Hvorfor det? Jeg syns faktisk første alternativ klinger best, men her har du tross alt ingen åpenbare feil.

*enkelt bestemt form: Han foreleste om den utvikling som hadde foregått det siste tiåret. Skriv heller: Han foreleste om den utviklinga som hadde foregått det siste tiåret.

Flisespikkeri. Du må kjede deg.

*passiv, særlig med -s: Det henstilles til trygdekontoret å se nærmere på saken. Søkeren gis støtte fra den første i neste måned. Tiltalte frikjennes. Skriv heller: Vi/NN oppfordrer trygdekontoret til å se nærmere på saken. Søkeren får støtte fra den første i neste måned. Tiltalte blei frikjent.

Dette er jo bare rot. Første setning er mye lettere å lese (og forstå) enn det kvasifolkelige du presenterer i siste alternativ.

Før du rakker ned på andres språkbruk ville det kanskje være en ide at du gikk egen evne etter i sømmene, jeg er ikke imponert...