Jeg kommer sjeldent til ordet

[Gjest Lei seg]

Kjæresten har en lei uvane. Hver gang jeg prøver å fortelle noe morsomt, eller fortelle om dagen min, eller et eller annet som hendte, så får jeg så vidt sagt to setninger, før han avskjærer meg. Enten så "har han hørt det før" (jeg har nå aldri sagt det il ham, selv om jeg har hørt hans historie 100 ganger før!), eller så demonstrerer han med tydelig kroppssprak at han kjeder seg, eller så prater han over toppen på meg og snakket om noe helt annet.

Jeg blir veldig usikker på sånn manipulativ oppførsel og tier straks. Føler at det jeg har å fortelle ikke er spennende nok for ham.

Jeg lurer også på hvorfor han viser liten interesse i å spørre meg om min bakgrunn, de mange spennende utenlandsopphold/reiser jeg har hatt, om den interessante jobben min eller om familien min generelt.

Til tider kan han være særdeles ufølsom og arrogant. Jeg har nå like mye rett å fortelle om min hverdag, som han har! Og jeg kan ikke fatte hvorfor han skal demonstrere slik. Jeg er energisk og velttalende, så det er ikke at jeg "aldri kommer til poenget eller har en kjedelig fortellerevne"!

Jeg blir så lei meg når han avskjærer meg slik. Det har hendt jeg har tatt til tårer når jeg prøver å forklare ham hvordan dette påvirker meg, men han stiller seg uforstående til det..

[Gjest Gjest_lilla_*]

Sånn var eksen min også...jeg mistet all motivasjon når jeg skulle fortelle han ting...historier jeg hadde gledet meg til å si til hanog som jeg gjerne hadde hatt suksess med tidligere på dagen når jeg hadde fortalt det til noen andre, de ble aldri slik som jeg fortalte de da...bare fordi det virket som eksen min ikke syntes det var morsomt eller interessant...

Mens hans selv fortalte historier om igjen og om igjen, og hver gang virket det som om han ikke husket at han hadde fortalt det....og hvis jeg prøvde å hinte til at han hadde sagt det før, så bare fortsatte han å fortelle...Men hvis JEG fortalte noe han hadde hørt før, da skal jeg love deg han sa fra med en gang....

Jeg skjønner ikke hvorfor min eks var slik, for han hevdet alltid at "å lytte" var en av hans gode egenskaper...og det var han når det gjaldt alle andre..bare ikke meg.

Så beklager, jeg kan ikke gi deg noe svar eller råd...men jeg skjønner altfor godt hvordan du har det, og det er en grusom følelse å føle at kjæresten din ikke er interessert i hva du har å si eller fortelle...

[Gjest Gjest]

Så for at han skal gidde å høre på deg så må istorien være spennende, den må fortelles på en riktig og spennende måte og du må ha en spennende oppbyggning slik at du kommer raskt til poenget?

Han ønsker altså ikke å høre om hvordan din dag var, enn så om den var helt lik den forrige og den forrige før det igjen? Ønsker han ikke å høre om at du har hatt en ekstra trett dag i dag og at det var ekstra kjedelig fordi det ikke var mer kaffe igjen på kontoret? Ønsker han over hodet ikke innblikk i noe av hvordan din dag har vært, med mindre det har skjedd noe eksepsjonellt?

Det er klart lange avhangligner om rapportene som har blitt skrevet i detalj, eller lange avhanglinger i detalj om hva sjefen sa akkurat kl 10.05 og 11.10 osv osv osv skjønner jeg godt at folk blir leie av å høre på, men det er ikke for mye forlangt at den man er sammen med ønkser å holde seg litt oppdatert på hvordan dagene dine forløper i en uke av og til.

Hvorfor godtar du at han snakker over hodet på deg og gjør deg mindreverdig. Neste gang han oppfører seg på den måten kan du si klart i fra om at "

-Når du oppfører deg på den måten og sier/viser at jeg er kjedelig så blir jeg veldig lei meg og tenker at du ikke bryr deg om meg eller hva jeg driver med. Noen ganger lurer jeg litt på for meg selv hvorfor jeg egentlig gidder å ha en kjæreste som syntes at jeg er kjedelig og ikke interessant nok".

[Gjest Gjest_ella_*]

-Skulle tro vi hadde vært sammen med samme mann....

Min eks var også slik, og andre menn som jeg har møtt på min vei. De som oppfører seg slik, har ikke respekt for deg, ditt liv og dine opplevelser. Og for å si det på godt norsk: "he is just not that into you".

I tillegg satt alltid eksen min og rettet på meg da vi var sammen med andre. Detaljer som ikke betydde noe for sammenhengen. Selv bidro han ikke med noe som helst i sosiale sammenkomster, men var flink til å kritisere andre når vi kom på tomannshånd.

Så jeg tolker det som lavt selvbilde og en måte å hevde seg på. Som om det å bagatellisere andre og tråkke på andre hjelper.

En som virkelig elsker deg på riktige måten oppfører seg ikke slik.

[Gjest en mann]

Hvorfor gidder dere å være sammen slike drittfyrer?

Bare er litt nysgjerrig.

[Gjest Gjest_Juliet_*]

Dette må du bare få tatt opp med han, selv om det er vondt for deg, og du kanskje begynner å gråte.

Hvis han ikke kan se at han oppfører seg tåpelig så er han ikke verdt deg i det hele tatt! DU vet hvordan er forhold skal være, og du vet sannsynligvis også hvordan det er når forholdet er fint! Man skal ikke være "redd" for å fortelle ting til sin kjære.

Når jeg leste denne tråden var det nesten så jeg fikk dårlig samvittighet over alle de normale daglige tingene jeg forteller til min... Og han responderer alltid og spør tilbake, selv om det kanskje ikke er så interessant... Jeg synes heller ikke det er noe slit eller kjedelig å høre hvordan det var på jobben idag, eller om møtet hans gikk bra, det er slike ting jeg er interessert i, siden det er han!

Ta en prat med han, og forstår han ikke så fortstår han ikke, og da er det opp til deg å dømme om du ønsker å bli behandlet som dette fremover.... Klem !

[Piper]

Han har rett og slett ikke resepkt for deg, og ønsker at du skal være der for han på hans premisser. Du skal ikke ta opp plass ellers, men innfinne deg med at han er den viktigste i forholdet deres. Du er ikke viktig, og jeg tviler på at det blir noe bedre. Kanskje, om du setter foten ned en gang for alle, og krever din plass i forholdet.

[Gjest Gjest_ella_*]

Hvorfor gidder dere å være sammen slike drittfyrer?

Bare er litt nysgjerrig.

Godt spørsmål, egentlig. Tror det er viktig å gå i seg selv når man havner i en slikt situasjon. Det er jo et valg man tar. Det er ingen som tvinger en til å bli ydmyket på den måten.

For min egen del så er dette et tilbakelagt stadie i livet og jeg ser jo tydelig hva jeg selv gjorde galt oppi dette. Men ser ut som om man må gjennom noen erfaringer for å lære.

For min del så falt jeg for et flott utseendet, solid utdannelse og en trygghet som jeg trodde var der, men som viste seg å mangel totalt. Jeg la ikke vekt på personlige egenskaper, dessverre.

Og jeg måtte gjennom et par tilfeller til, før jeg lærte. Aldri mer.

Så til ts: du må sette grenser for deg selv, er mitt råd. Hvis han ikke respekterer deg og ditt liv, så må du tenke deg om - om du vil fortsette å ha det slik.

[Ethereal]

Jeg hadde puttet han i min x-file