Betatt IGJEN

[Gjest Gjest_anonym_*]

Ah, jeg har etter en veldig lang periode møtt en gutt jeg merker at jeg fint ligger an til å få følelser for.

vi har møttes via studiene, men (jeg synes iallefall at vi) umiddelbart connecta, og at vi hadde en bra tone

I disse internettdager så er det jo ikke så veldig vanskelig å ha litt kontakt med folk og grensene for å ta kontakt er jo litt mindre enn om man liksom skal ringe en person, - så ja vi har hatt litt sporadisk kontakt og chatta og sånn. Han har tatt insjet til det også, og det har vært riktig så hyggelig.(skal sies at det ved en anledning har vært litt alkohol involvert, men det var på ingen måte en fyllesamtale heller). I tillegg så har jeg møtt han ute en gang og da smilte han stort og vinka og kom bort å slo av en liten prat med meg og de jeg var med. Han virker som en oppriktig hyggelig fyr, han er vel det man kan kalle HELT VANLIG, ikke noen hunk eller kjekkas, men litt stille, men veldig sjarmis når man først snakker med han.

Uansett, det er jo ikke mye og tett kontakt det er snakk om, men så er det bare en drøy måned siden vi møttes første gang, og jeg irriterer meg selv til vettet ved at jeg irriterer meg over at han ikke kommenterer og skriver til meg på nett hele tida osv, vet at det er forferdlig patetisk, men sånn funker jeg nå en gang.

Det som plager meg mest er at han sikkert er hyggelig av natur, omgjengelig fyr osv, og da blir plutselig ikke mitt "forhold" til han så veldig spesielt, hvor lang er veien fra en sånn kontakt vi har fått til at man kan merke om det er noe mer?!?!?!?!

Er det grunnlag for det allerede kanskje? Jeg vet iallefall med meg selv at jeg ikke hadde gidda å sitte å chatte med en person i noen timer hvis jeg var totalt uinteressert.

Men så er det jo mange grader av interesserthet; man kan jo synes folk er trivelige uten at det ligger noe mer bak.

JAAH; klassisk innlegg, men vil gjerne ha noen kommentarer på hvor jeg står og alt det der!