Seperasjon og vanskeligheter med å ordne avtaler

[Gjest Ikke innlogget nå]

Vi skal separeres, i den forbindelsen trenger vi jo selvsagt å bli eninge om økonominen og barnefordeling. Det går ikke ann å få til å møte min ex-mann, pga. han nye samboer blir helt rabiat når hvis han skal komme til meg også når det gjelder å diskutere disse tingene som faktisk må diskuteres! Jeg har funnet meg i mye fra den kanten, men nå er grensen nådd. Skal til megling ang barn selvsagt(det må man jo om man vil eller ikke) men jeg hadde håpet at det ønonomiske kunne gjøres privat og ikke på et offentlig kontor og at vi kunne snakket litt sammen før vi stepper opp på familivernkontoret) Er det noen som har erfaringer med lignende situasjoner? Dette kan da ikke være helt normalt, jeg mener, greit at ny samboer ikke ønsker at vi skal ha noe som helst kontakt(selvom jeg synes dette virkelig er trist,men her må jo ex-mann ta ansvaret), bortsett fra det helt nødvendige med bringing av barn etc....men ærlig talt!Jeg er trist og lei meg for at det blir slik, dyrt blir det også. Råd? Andre med lignende erfaringer, synspunket etc?

[Gjest Gjest]

Jeg har ett eneste, men helt grunnleggende råd:

AVTAL ALT SKRIFTLIG! Og bruk meklingen for alt det er verdt!

Du ønsker selvsagt at situasjonen er annerledes, det forstår jeg virkelig, men tro meg: er det vanskelig nå, så blir det ikke bedre siden. Kjør den harde linja, vær dønn konsekvent på avtaler, og få alt ned på papiret. I detalj.

Når familieforholdene er så vanskelige som de er, og samarbeidet går dårlig, så nytter det ikke med vennskapelighet og uformell prat.

Jeg snakker av bitter erfaring. Av en eller annen grunn godtok vår megler at samvær skulle avtales underveis, og med mitt og eksens dårlige forhold å bygge på, har det vært kaos i årevis nå. Eksen bruker samvær med barna til å ødelegge mest mulig for meg, ikke til å fokusere på barna. Og nå er meklingen gjort, eksen vil ikke reforhandle (selvsagt). Så tenk "worst case", og sørg for å få til en detaljert barnefordeling.

At avtalen blir utført hjemme eller på et offentlig kontor spiller da null rolle, så lenge den blir gjennomført. Sørg for deg selv, og sørg for barna. Økonomien ordnes ikke på familiekontoret, hvis dere ikke kommer til en grei løsning selv må du evt kontakte advokat.

Jeg ønsker deg lykke til. Og husk: better safe than sorry!

[Gjest regine ii]

VELDIG enig med siste gjest!

Trådstarter: du må bare innse at ting mellom deg og ex ikke er ideelt. Når ting er som du beskriver så gjør du deg selv en bjørnetjeneste ved hele tiden å håpe og tro at "bare ditt eller datt" så blir alt bra, og dere kan ha dialog og være såååå gode venner.

Innse at det er en drøm, DU må forholde deg til virkeligheten og realiteten, og den er en mer eller mindre vrang ex-mann.

Lag faste avtaler i utgangspunktet (samværsavtaler kan godt gjelde f.eks. 1 år, for så å ses over/evt. reforhandles - handler om at barn og deres ønsker kan endre seg). Før meglingen bør du tenke gjennom hvordan du mener barnas tilværelse framover best kan i varetas, og sette noen grenser for hva du kan godta. Det er BARNA det gjelder, og deres liv blir ikke lettere av at du legger deg flat.

Ta ansvar for det økonomiske, selv om det koster litt å gå til advokat er det garantert billigere enn at ting blir feil, og du i verste fall kommer dårlig ut fordi du skulle være "grei".

Ikke krangle for å krangle - men når det gjelder barn og rettigheter så stå på ditt. som sagt - å legge seg flat og å godta i hytt og pine for "husfreden" bringer bare større problemer på sikt.

lykke til!

[Far til 2]

Jeg er (som vanlig) ikke enig med de to overstående.

Om vi ser på meklingen er dette relatert i barna. Det er for BARNAS skyld dere skal finne en løsning mht samvær.

Ex'ens forhold til ny samboer kan ta slutt imorgen. Det betyr at om du lager krig idag vil krigen fortsette i uendelig tid. Hvis du nå legger opp til et samarbeid som også ex'en kan akseptere vil du ha mye bedre mulighet for samarbeid om/når hans nye forhold rakner (og det rakner ganske sikkert om hans nye samboer forsøker å bestemme over han slik du antyder).

Når det gjelder økonomien valgte vi å gå til felles advokat for at det ikke skulle oppstå konflikt i ettertid. Det oppstod deverre likevel konflikt, men den ble kortvarig. Hadde vi valgt hver vår advokat kunne vi fortsatt ligget i hver våre skyttergraver flere år etter bruddet. Økonomien ble dermed ikke en langvarig konflikt.

Det ble imidlertid samvær og omsorgsløsningen. Det kan derfor være en fordel å unngå sosionomene på meklerkontorene fordi disse ikke har kompetanse til å forstå hva som er viktig for deg og for han (det hadde ihvertfall ikke vår mekler). Sosionomene klarer ikke balansere mellom det å ivareta barnets beste og foreldrenes minimumskrav. De har kun som mål å få dere til å bli "enig", om det bare er for 5 minutter slik at dere forsvinner ut av døra før dere krangler igjen. Psykolgene synes å se problemstillingen mer fra barnas side og for å forhindre langvarig krig. Jeg tror alle (ihvertfall de fleste) meklerkontorer med en viss størrelse har psykolog tilgjengelig som mekler. Ta en telefon til mekler kontoret og spør om å få en psykolog som mekler ettersom du ser store samarbeidsproblemer fremover om ikke problemene løses for en langvarig fredsløsning.

Et samlivsbrudd går ut på å gi og ta. Det er ikke ensbetydende med at en skal tilkjempe seg fordeler som skaper konflikt resten av livet. Kjærester var dere kansje i noen år. Foreldre blir dere resten av livet. Det tilsier at dere faktisk MÅ samarbeide frem til barna blir gift. En krig i mange år fremover vil slite mye mer på deg og barna en å bite i seg enkelte ting idag og akseptere at du ikke kan få alt slik du vil ha det.

VELG DINE SLAG !

Ikke gå til krig på alle detaljer. Kjemp for det som er veldig viktig for deg. La han få gjennomslag for de tingene du vet er viktig for han men ikke viktig for deg. Det vil gi deg kred den dagen du trenger hjelp fra han mht et eller annet (og den dagen kommer garantert). Når hans nye forhold er over vil du fortsatt måtte samarbeide med han om barna. Unngå en langvarig og ødeleggende krig som til syvende og sist går ut over barna.

[Gjest Ts]

Tusen takk til dere som har delt erfaringer og meniger med meg. Jeg er toldmodig, men kommer uansett til å ha skriftelige avtaler, men forsøker å ordne opp i så vennskapelig former som det går ann.(enn offentlig) Vi skal jo ha med hverandre å gjøre i mange mange år fremvover. Hilsen Ts

[leirbål]

Hva med å lage avtaler via msn eller e post?

Da kan dere samtale og bli enige, uten at samboeren hans blir sjalu.

Og ja, jeg er enig i at det er veldig lurt å ha ting skiftlig. Erfaring har lært meg at mennesker som er snille og samarbeider i dag, kanskje ikke gjør det en annen dag.

Men det gjelder mange områder i livet.