Hva nå?

[Gjest Gjest_Sarah_*]

Har en vanskelig periode som har vart i snart et halvt år, bruker mye energi på og finne ut hva jeg skal gjøre. Føles nesten som jeg burde oppsøke psykolog til tider da jeg blir helt utkjørt av alle tankene.

For snart et halvt år siden var jeg på byen og møtte en fyr, vi endte opp med å ha sex den kvelden. Saken er at jeg har samboer som jeg har hatt det helt greit med i fire år... Men det endte ikke med den kvelden og utroskapen fortsatte med meldinger, mer sex og jeg ble til og med forelsket i denne personen. Etter et par mnd klarte jeg ikke den dårlige samvittigheten lenger og gjorde det slutt med sambo, sa selvfølgelig ikke noe om at jeg hadde vært utro, det syntes jeg ikke han fortjente å vite. Helgen etter var jeg på byen og traff han andre, ble med han hjem. Dette fant eksen ut av og det ble litt av en huskestue. Det hele endte med at jeg gråt og prøvde å late som jeg angret og vi ble sammen igjen. Noen mnd senere hadde jeg fortsatt ikke fått den andre personen ut av systemet og oppsøkte han igjen. Det endte jo som det gjorde og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er absolutt ferdig med han nå, men er samtidig veldig usikker på om jeg burde fortsette forholdt til sambo. Vi eier leilighet sammen og det er vanskelig for meg å se hvordan jeg skal komme meg ut. Klarer ikke prate med han om hva jeg har gjort, kommer til å knuse han fullstendig. Han er verdens snilleste fyr, men vet ikke om han er rett for meg når jeg ikke klarer å respektere han nok til å holde meg i skinnet. Er veldig søkende om dagen samtidig som jeg har et veldig behov for å være alene for å klarne tankene. Ble veldig langt dette, men håper noen har noen synspunkter.. Trenger ingen moralisering da jeg er VELDIG klar over hva jeg har gjort...

[Eremitten]

Har en vanskelig periode som har vart i snart et halvt år, bruker mye energi på og finne ut hva jeg skal gjøre. Føles nesten som jeg burde oppsøke psykolog til tider da jeg blir helt utkjørt av alle tankene.

For snart et halvt år siden var jeg på byen og møtte en fyr, vi endte opp med å ha sex den kvelden. Saken er at jeg har samboer som jeg har hatt det helt greit med i fire år... Men det endte ikke med den kvelden og utroskapen fortsatte med meldinger, mer sex og jeg ble til og med forelsket i denne personen. Etter et par mnd klarte jeg ikke den dårlige samvittigheten lenger og gjorde det slutt med sambo, sa selvfølgelig ikke noe om at jeg hadde vært utro, det syntes jeg ikke han fortjente å vite. Helgen etter var jeg på byen og traff han andre, ble med han hjem. Dette fant eksen ut av og det ble litt av en huskestue. Det hele endte med at jeg gråt og prøvde å late som jeg angret og vi ble sammen igjen. Noen mnd senere hadde jeg fortsatt ikke fått den andre personen ut av systemet og oppsøkte han igjen. Det endte jo som det gjorde og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er absolutt ferdig med han nå, men er samtidig veldig usikker på om jeg burde fortsette forholdt til sambo. Vi eier leilighet sammen og det er vanskelig for meg å se hvordan jeg skal komme meg ut. Klarer ikke prate med han om hva jeg har gjort, kommer til å knuse han fullstendig. Han er verdens snilleste fyr, men vet ikke om han er rett for meg når jeg ikke klarer å respektere han nok til å holde meg i skinnet. Er veldig søkende om dagen samtidig som jeg har et veldig behov for å være alene for å klarne tankene. Ble veldig langt dette, men håper noen har noen synspunkter.. Trenger ingen moralisering da jeg er VELDIG klar over hva jeg har gjort...

Stakkars mann. Hvis du må prøve å late som at du angrer på at du var utro så er det på tide å forlate det forholdet. Det at dere har en leilighet sammen er bare en ørliten praktisk detalj. Hvis du ikke kan tenke deg å tilbringe resten av livet sammen med han (og bare han) så er enten ikke han den rette for deg, eller du er ikke moden for et seriøst, langvarig forhold.

[Gjest Gjest_sarah_*]

Stakkars mann. Hvis du må prøve å late som at du angrer på at du var utro så er det på tide å forlate det forholdet. Det at dere har en leilighet sammen er bare en ørliten praktisk detalj. Hvis du ikke kan tenke deg å tilbringe resten av livet sammen med han (og bare han) så er enten ikke han den rette for deg, eller du er ikke moden for et seriøst, langvarig forhold.

Skjønner at det kan virke søkt, men er så usikker på om jeg bare har gjort meg kald ovenfor han fordi jeg skammer meg sånn. Det sliter på meg å ikke kunne prate ut med han om det og den eneste løsningen for meg virker som at jeg må flytte. Men hvordan skal jeg klare det økonomisk? Klarer ikke både betale på leiligheten vi eier sammen OG leie leilighet. Noen som har vært/er i samme situasjon?

Endret 4. mars 2009 av Furstina

[Gjest nobilian]

***

Ta deg sammen og gjør det slutt.

Herregud, hvem skal ta ansvar for deg om ikke du selv?

[Gjest moj]

Stakkars mann. Tenk å være sammen med noen som ikke elsker ham, og så ikke vite det en gang. Skjerp deg, og la samboeren din være i fred og finne noen som fortjener ham.

Leiligheten må dere selvsagt selge, eventuelt at en av dere kjøper ut den andre.

[Eremitten]

Det kan jo godt hende at du er mer glad i han enn det som kommer frem i et par innlegg her, men basert på det du skriver høres det ut som om du er sammen med en snill og grei fyr inntil du finner noen bedre. Hvis du virkelig er glad i han ville du vel ikke måttet late som at du angret på utroskapen? Du hadde jo såret han, og burde tenkt først og fremst på han. Det at du av alle ting trekker frem økonomien som årsaken til å være sammen med han tyder heller ikke bra for forholdet deres. En leilighet kan selges / leieavtalen sies opp. Ikke bli værende med han til dere får barn, de er ikke like lett å bli kvitt.

[Dyregod]

Gjør det slutt før du gjør dette flere ganger, det kommer til å skje!

Han er tydeligvis ikke den rette for deg når du er utro mot han, flere ganger! Han fortjener mye bedre enn å bli sveket på denne måten, får vondt av å tenke på at han ikke har anelse om hvordan samboeren hans er...

Du kan ikke være sammen med han bare fordi dere har leilighet sammen! Hvis du bryr deg om han i det hele tatt så gjør du det slutt før han blir såra på alvor..

[Gjest Gjest_sarah_*]

Det kan jo godt hende at du er mer glad i han enn det som kommer frem i et par innlegg her, men basert på det du skriver høres det ut som om du er sammen med en snill og grei fyr inntil du finner noen bedre. Hvis du virkelig er glad i han ville du vel ikke måttet late som at du angret på utroskapen? Du hadde jo såret han, og burde tenkt først og fremst på han. Det at du av alle ting trekker frem økonomien som årsaken til å være sammen med han tyder heller ikke bra for forholdet deres. En leilighet kan selges / leieavtalen sies opp. Ikke bli værende med han til dere får barn, de er ikke like lett å bli kvitt.

Han er en utrolig bra fyr, men vi er ikke på bølgelengde i det hele tatt. Ingen felles interesser og vanskelig for å finne på ting sammen. Nå som ting har blitt så forandret føler jeg egetlig mest at vi er gode venner. Vet at det kommer til å endre seg om jeg går. Vi har kjent hverandre i mange flere år enn vi har vært sammen så kan vel egentlig ikke forvente at spenningen er på topp fremdeles. En vesentlig ting som har endret seg er meg og det forferdelige jeg har gjort mot han. Etter dette har jeg ikke krefter til å jobbe med forholdet lenger. Har vel lenge gått og vært ulykkelig og ensom i forholdet og det som skjer nå er vel en konsekvens av dette. Hadde planer om å få barn med han, men etter at det ble aktuelt fra hans side har jeg bare gått "motsatt vei" og følt at dette ikke er riktig. Vet ikke hvordan jeg skal kunne flytte ut før leiligheten blir solgt heller pga det økonomiske... Herregud så håpløst mye tanker..

[Gjest Gjest_sarah_*]

Noen som har vært igjennom dette før?? er så fortvilet og forvirret..

[Gjest Gjest]

Noen som har vært igjennom dette før?? er så fortvilet og forvirret..

Vært gjennom å være utro mot noen? Flere ganger. Jada, det er det nok, og forvirret er du kanskje, men den fortvilelsen tror jeg ikke du får noen medfølelse for her.

[Eremitten]

Hvis du er mest fortvilet over at du ikke vet hva du vil så kan en psykolog være til hjelp. Dersom en psykolog er uaktuelt, hva med å snakke med en venn?

Hvis du egentlig vet at du vil dra, men sliter med det økonomiske kan jo en rådgiver på banken være et sted å starte. Venner og familie kan kanskje også hjelpe til, f.eks. med et sted å være for en liten stund?

[Hilde Christina]

Trenger du virkelig råd rundt dette?

Det er jo ganske opplagt. Du fortjener ham ikke, han er altfor snill, du bør gå fra ham og leilighet er bare en praktisk detalj som andre her skriver.

[Kiyo]

Har en vanskelig periode som har vart i snart et halvt år, bruker mye energi på og finne ut hva jeg skal gjøre. Føles nesten som jeg burde oppsøke psykolog til tider da jeg blir helt utkjørt av alle tankene.

For snart et halvt år siden var jeg på byen og møtte en fyr, vi endte opp med å ha sex den kvelden. Saken er at jeg har samboer som jeg har hatt det helt greit med i fire år... Men det endte ikke med den kvelden og utroskapen fortsatte med meldinger, mer sex og jeg ble til og med forelsket i denne personen. Etter et par mnd klarte jeg ikke den dårlige samvittigheten lenger og gjorde det slutt med sambo, sa selvfølgelig ikke noe om at jeg hadde vært utro, det syntes jeg ikke han fortjente å vite. Helgen etter var jeg på byen og traff han andre, ble med han hjem. Dette fant eksen ut av og det ble litt av en huskestue. Det hele endte med at jeg gråt og prøvde å late som jeg angret og vi ble sammen igjen. Noen mnd senere hadde jeg fortsatt ikke fått den andre personen ut av systemet og oppsøkte han igjen. Det endte jo som det gjorde og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er absolutt ferdig med han nå, men er samtidig veldig usikker på om jeg burde fortsette forholdt til sambo. Vi eier leilighet sammen og det er vanskelig for meg å se hvordan jeg skal komme meg ut. Klarer ikke prate med han om hva jeg har gjort, kommer til å knuse han fullstendig. Han er verdens snilleste fyr, men vet ikke om han er rett for meg når jeg ikke klarer å respektere han nok til å holde meg i skinnet. Er veldig søkende om dagen samtidig som jeg har et veldig behov for å være alene for å klarne tankene. Ble veldig langt dette, men håper noen har noen synspunkter.. Trenger ingen moralisering da jeg er VELDIG klar over hva jeg har gjort...

Hvorfor fortjener han ikke å vite det?

[Gjest dioxide]

Svært så moraliserende folk skal være her da hun har gjort det klart at hun vet hva hun har gjort mot samboeren sin.

Har ikke vært i samme situasjon som deg, TS, men jeg tror jeg kan forstå hvordan du føler deg.

Har du noen å vende deg til for økonomisk hjelp i startfasen?

Du bør uansett gjøre det slutt med samboeren din. Jeg vil dog anbefale at du ikke sier hva du har gjort mot ham, da dette kan få ringvirkninger utover i livet hans.

Jeg tror at hvis du forteller ham at du har vært utro vil det føre til mistillit i hans fremtidige forhold, noe du ikke vil at han skal utsettes for.

Man du må la ham gå, enkelt og greit.

[Gjest Gjest_sarah_*]

Hvorfor fortjener han ikke å vite det?

Fordi det kommer til å knuse han også for fremtiden. Ønsker ikke det... Jeg får slite med min egen samvittighet.

[Kiyo]

Fordi det kommer til å knuse han også for fremtiden. Ønsker ikke det... Jeg får slite med min egen samvittighet.

Det burde du vel ha tenkt på FØR du var utro.

Samvittighet er noe dritt ikke sant?

Tror du virkelig at samboeren din vil være sammen med deg hvis han viste om utroskapen? Enten så burde du slå opp med han omgående og håpe at han aldri får vite noe eller så forteller du han alt og lar han avgjøre om han faktisk ha lyst til å være sammen med deg. Å være inn i et forhold basert på løgn er ingen fortjent så la han komme fra det hele med litt verdighet i behold. Han fortjener så mye bedre....