Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest dianna
Skrevet

Det har vært en del frem og tilbake mellom kjæresten og jeg. Han var stormforelsket i meg i begnnelsen, ikke jeg,.. men utviklet følelser for ham etterhvert og jeg forelsket meg blindt i ham!! På grunn av andre bekymringer, viser han ikke at han er fortsatt like forelsket i meg (jeg vet at forelskelsen "synker" litt etter en stund, men bør den ikke erstattes med kjærlighet:) Jeg føler at han nedprioriterer meg...

Foreksmpel, for noen dager siden, sendte han melding til meg og lurte på om jeg hadde lyst til å sove over hos han (han sa at han har utrolig mye å gjøre tiden som kom, tidligere samme dag) så, måtte jeg svare da. Jeg tenkte litt og sendte mld til ham, men fikk vite dagen etter at han hadde sovnet før jeg klarte å svare. Det skal nevnes at jeg var nedfor og kjempe frustrert om noe annet (oss, men ikke følelser og slikt). Så valgte jeg å dra til ham, vi bor ikke langt fra hverandre, bare 5 min med bil.. Sendte melding og dro, ringte ham på vei, han tok ikke og jeg gikk utifra at han var på badet eller noe. Jeg ringte på døra, han svarte ikke, så ringte jeg ham flere ganger... Jeg hadde STOR behov for å se ham, prate med ham om noe som var viktig, som berørte begge. Klart det kunne vente dagen etter, men jeg var så engstlig og desperat! Han svarte ikke på hverken mobil ellr dør. Jeg sendte en veldig kort melding som sa at jeg trengte ham! Han valgte å IKKE ringe meg tilbake dagen etterpå og spørre hva som skjedde!!! Hva ville dere gjort???

Videoannonse
Annonse
Gjest dianna
Skrevet
Sikker på at han var hjemme?

Ja, han var hjemme! Han sendte jo melding og sa han var det og at jeg var velkommen hvis jeg hadde lyst til å komme.

Skrevet

Da hadde jeg tenkt at han var sliten og trøtt, og at han han sov veldig tungt

Gjest dianna
Skrevet
Da hadde jeg tenkt at han var sliten og trøtt, og at han han sov veldig tungt

Selv om det har gått 24 timer? Han sa at han ikke orket å forklare hvorfor han ikke tok tlf/slapp meg inn. Han sa ha trodde at jeg ikke kom til å forstå. Og at han er redd at jeg ikk forstår viktigheten av det han bekymrer seg for! Jeg valgte altså å ringe, var fortsatt nedfor, lurte på om han kunne komme ti meg, men han hadde druket å kunne ikke kjøre, så jeg dro til ham i stedet, det fløtes så jævlig på vei til ham: at JEG måttet rine, og at JEG dro til han og ikke motsatt. Jeg gjorde det for jeg hadde behovfor det.

Vi snakket en del og om mye, blant annet at vi må ha tillit til hverandre å ikke tenke "hun/han forstår ikke, så jeg holder h*n uten for", han beklaget seg og sa at det aldri kom til å skje igjen!

Det har vært mange episoder som jeg følte jeg ga etter, og er redd at han blir vant til at jeg tilgir lett! Det synes jeg gjør vanskelig å finne ut hvor høyt han respekterer meg. Og kanskje han mister interessen for meg etterhvert?

Er slike ting bagateller eller? Burde jeg spille kostbar, ikke gi etter så lett, ikke vise så mye interesse, osv?

Gjest Gjest_diva_*
Skrevet

Jeg ville nok tenkt på det gode vi har sammen og en ikke småting! Men en skal ikke lar seg tråkke på uansett!

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg synes IKKE dette høres bra ut. Og at han ikke tok kontakt et helt døgn etterpå?

Det trenger jo ikke være noen andre i bildet - men jeg ser for meg et worst case scenario der han sendte melding til deg om du ville komme og ligge over ved en feiltagelse, at den skulle gått til en annen jente, og kanskje det var hun som var hos ham da du kjørte dit og ringte på, og det var derfor han ikke ville åpne, og syntes det var vanskelig å snakke med deg dagen etterpå. I mitt pessimistiske hode ville jeg tenkt dette. Men det er jo mange andre og mer tiltrekkende muligheter.

Kanskje han var blitt syk (omgangssyken?) og derfor ikke orket å åpne, og ha kontakt med noen på 24 timer? Menn er så rare ofte, i stedet for å bare si det som det er så sier de ting som gjør at vi bekymrer oss i hjel...

Kanskje har han fått depresjon, og sliter med å takle det, og synes det er flaut å snakke med deg om?

Men uansett høres det ikke bra ut.

Skrevet

Hva er disse andre bekymringene han har?

Hvis han har mye å gjøre om dagen, hadde han kanskje ikke overskudd til dine bekymringer.

Jeg må ærlig innrømme, til tross for at jeg forstår deg godt, at jeg ikke hadde sluppet deg inn jeg heller. I den tilstanden, med sms, tlf og ringeklokke som rant inn. Jeg har vært der selv, så det er ikke det at jeg fordømmer deg, det er vel heller det at dette ikke høres ut som om det er noe godt forhold for noen av dere, og spesielt ikke deg.

Du fortjener å være sammen med noen som ikke får deg til å føle deg sånn :kose:

Skrevet
Hva er disse andre bekymringene han har?

Hvis han har mye å gjøre om dagen, hadde han kanskje ikke overskudd til dine bekymringer.

Jeg må ærlig innrømme, til tross for at jeg forstår deg godt, at jeg ikke hadde sluppet deg inn jeg heller. I den tilstanden, med sms, tlf og ringeklokke som rant inn. Jeg har vært der selv, så det er ikke det at jeg fordømmer deg, det er vel heller det at dette ikke høres ut som om det er noe godt forhold for noen av dere, og spesielt ikke deg.

Du fortjener å være sammen med noen som ikke får deg til å føle deg sånn :kose:

Han slapp ikke meg inn fordi han sovnet, sa han.. og hørte hverken ringeklokke, telefon, heller fikk han den ene meldingen.... Men ja, han er på kanten til depresjon, det gjelder jobben. Og han sa, på grunn av de andre og mye tankene han hadde i hodet orket han ikke å måtte forklare, hva som hadde skjedd, ennå det ikke skjedde noe... Mitt svar var at han ikke trengte å forklare noe som helst, sovner man så sovner man, en skal ikke forklare hvorfor en sovnet,... han var jo dødstrøtt og jeg vet hvordan han har det på jobben om dagen...Og det er riktig det du sier, hvor mange bekymrings ens hode kan tåle er begrenset.... Han har sine, og tenkte kanskje mine var mindre alvorlige, men han skjønte min var alvorlig nok og skjønte hvorfor jeg måtte snakke om det, og mente at det er sånt som han prioriterer.

Og til de som tenker at det er annen dame i bildet: jeg er 110% sikker på at det ikke er det:)

Skrevet

Jeg kan høres ut som jeg lager unnskyldinger for ham og sånt, men jeg prøver å ikke være dramatisk. Jeg vet at jeg ikke vil ha det sånt, og sa i fra, men kanskje på en mild måte. Han beklaget, og sa at det ikke gjentok seg og at han håper at jeg tror på ham. Jeg valgte å tro på han og se...

Har et spørsmål: Hvordan ser man at kjæresten mister interssen for en?

Skrevet

Helt ærlig synes jeg du virker litt overdramatisk. Javel, så han svarte ikke og burde kanskje gitt lyd fra seg senere, men alle kan ha en dårlig dag hvor man ikke takler kontakt med andre. Er da ingen krise det :)

Skrevet
Har et spørsmål: Hvordan ser man at kjæresten mister interssen for en?

Tja, det er ikke godt å si. Det kan være så mye. Men noe jeg tror er viktigere, og som jeg håper på å være flinkere til neste gang jeg har lyst til å være i forhold;

hvorvidt man selv fortsatt har interesse for kjæresten.

Av en eller annen grunn synes jeg ikke den der er så lett som det kan virke.

Gjest dianna
Skrevet
Tja, det er ikke godt å si. Det kan være så mye. Men noe jeg tror er viktigere, og som jeg håper på å være flinkere til neste gang jeg har lyst til å være i forhold;

hvorvidt man selv fortsatt har interesse for kjæresten.

Av en eller annen grunn synes jeg ikke den der er så lett som det kan virke.

Interessert er jeg i ham. Men det er jo skummelt når jeg begynner å lure på om han er det i meg. Håper jeg overdramatiserer og alt går bra!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...