Hjelp meg!

[Gjest en gutt på noe og 20]

Jeg trenger noen tips fra dere jenter.. Jeg har en veldig god veninde som jeg er veldig glad i.. Jeg tror ikke hun tenker det samme, men jeg klarer ikke se henne med andre, eller prøve seg på de osv. Jeg vil ikke miste henne som venn for jeg er altfor glad i henne til det. Men jeg gråter inni meg for jeg vet jeg ikke kan si/gjøre noe..

Hva kan jeg gjøre for og få dette til og slutte? Kan jeg si noe uten at alt blir ødelagt?

[girlnextdoor]

kan du ikke si akkurat som det er da? at du setter pris på henne som venn, men har begynt å få følelser for henne..og at det er komplisert og vanskelig å se hun sammen med andre, og at du ikke vet hva du skal gjøre?

kanskje dere ikke burde være venner så lenge du føler som du gjør..evt ta en venne-pause på en måte..treffes mindre f.eks..

lykke til

[Gjest gutt på noe og 20]

Jeg er redd at jeg kan ødelegge vennskapet om jeg sier det rett ut, og vi er sammen så og si hele tiden så venne-pause blir ikke helt enkelt det heller... Vi har kjent hverandre ganske lenge og jeg har alltid vist at jeg likte henne bedre en bare en venn.. Men det nå i det siste det virkelig har tatt av.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg skjønner utrolig godt hvordan du har det. Har vært i identisk situasjon, bare at jeg er jente og følte det sånn for en kamerat.

Jeg råder deg faktisk til å snakke med henne om det, - om det skal ødelegge vennskapet kan jo du også være litt med på å "bestemme" , dvs om du tror du kommer til å klare å ha kontakt med henne om du skulle si hva du føler og få et avslag. Det er vel kanskje det vansekligste. Men tenk på verdien av å faktisk snakke med henne; Det kan for det første godt hende hun ikke avviser deg i det hele tatt, og du har det åpenbart ikke noe bra ved å gå rundt grøten og lurer og være forelska, og det er ikke sikkert du kommer over det eller får det ut av systemet før du har sjekka hvor skapet står.

og uansett, hvis dere er så gode venner så vil hun kanskje forstå?

[Gjest gutt på noe og 20]

Kan hende jeg bare skal bite i det sure eplet og prøve, det verste som kan skje er at vennskapet blir ødelagt noe som ikke ville vert verdt det, men om jeg aldri sier noe så må jeg leve i uvitenhet om hva som kunne ha skjedd. Jeg vil påstå og si at vi er så gode venner at vi kan leve videre som venner om det skulle gå skeis..

[Gjest Gjest]

Er jeg hun du tenker på, og du er han jeg tenker på, så hadde det beste som kunne skjedd vært om du sa det.. For jeg har det på akkurat samme måte!

Men så ville det vel vært en litt for stor tilfeldighet til å være sant om det var sånn, da..

[Gjest en gutt på noe og 20]

Hadde du vert den jeg håper du kunne vert så hadde du allerede vist det om det var deg, for jeg har prøvd og hintet frem endel singnaler.. Men mirakler kan skje:)

[Gjest gjest to hakk over]

Jeg tør ikke ta hint, for jeg er redd de ikke stemmer. Vi er blitt så gode venner, og jeg får både komplimenter, smil, blikk og andre positive ting, både når vi er sammen og på meldinger. Ønsker meg å høre at det er noe mer der, men frem til da velger jeg å holde igjen. Vil ikke ødelegge dette vennskapet og alt vi har sammen.

Igjen, er det deg så vet du at du skal fortelle meg det, og hvis ikke kan du føre mine tanker over på henne.. så kanskje du skjønner hvorfor hun "ikke tar hintene"...

[Gjest gutt på noe og 20]

Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal gjøre, jeg er så glad i henne at om noe negativt skulle skje når/om jeg sier hva jeg føler for henne, feks at hun unngår meg eller ikke vil være venner lengre av en grunn ville jeg blitt knust..

Og til deg over her, om det skulle være deg jeg skriver om så gi et hint, noe så lite som en ekstra klem, eller bare et lite blink kan være nokk.. Kanskje bare skrive/si jeg er glad i deg.. Om det ikke er deg så håper jeg du gjør det med han det er. Det høres ut som han liker deg:)

Huff, jeg er en håpløs romantiker...