Forholdet mitt er på randen, på grunn av kulturkræsj!

[Gjest Gjest_gjest_*]

HAr et fast forhold med en jeg elsker over hele verden, og som elsker meg over hele verden tilbake. Aldri tvilt på det. Han gjør masse for meg, flere konkrete ting som jeg kunne brakt på bane. Han har ofret mye for meg.

Han er muslism.

Jeg er kristen.

ingen av oss er særlig praktiserende.

Vi er veldig like på mange områder.

Han spiste svin for min skyld. Men har valgt å slutte med det nå.

Jeg spiser svin.

Han går sjeldent i moskeen

Jeg går sjeldent i kirken.

Han ønsker å fortsette å være reigstrert som muslimsk på grunn av familie.

Det samme ønsker jeg, når det gjelder kristendommen.

Vi flyttet sammen. VI har hatt sex. vi drikker. Røyker. Går på fester. Gjør alt det normale som andre av samme kultur og religion ville ha gjort.

Vi har snakket litt om barn. Vi begynner å bli voksne nå, ønsker å bygge fremtiden vår. Jeg har somn jenter flest drømt om et stort hvitt kirkebryllup, gå ned kirkegangen osv..Selvom jeg ikke har noen spesiell tilhørighet til kirken er dette en drøm. Jeg kunne gjort den samme tradisjonen, men utenfor kirken også egentlig...

Men noe kirkebryllup blir det ikke. Det respekterer jeg. Han vil nok ikke inn i kirken. Forståelig. blir for dumt å ta med den eldre generasjonen hans inn i kirken også. Helt ok. Jeg elsker han såmye, vet at han vil gjøre den dagen til det beste for meg uansett på en måte som tilfredsstiller.

Når det gjelder barna, har vi mange like synspunkter. Men vi skiller oss på et eneste synspunkt!!! Han vil ikke at dem skal spise gris. Jeg vil at dem skal.

Hans synspunkter; han slutter selv nå og vil ikke at de skal spise gris. Han er redd andre fra islam skal "mobbe" barna på skole ute osv. Dessuten vil han ikke at familien skal vite om det.

Mine: jeg vil ikke at min familie skal måtte legge om kostholdet bare fordi jeg kommer med mine barn som ikke spiser gris. Det er min kultur, min tradisjon. Jeg spiser det daglig, og det er helt normalt. Jeg vil ikke strekke meg såå langt for han, vil ikke ofre det.

Mitt forslag: barnet spiser gris hjemme med meg, med min familie. Men når vi er ute med hans familie, hans venner eller de er hos oss, så er det ikke lov å spise svin! Jeg mener at det vi gjør under eget tak blir her hos oss. Det blir for dumt å nekte dem totalt når moren dems gjør det. Og jeg vil ikke at min familie skal måtte ofre noe slikt. Tenk julaften...Skal de måtte servere noe annet når vi kommer da? Ja for vi feirer jul og vil fortsette med det.

Når barnet blir såpass stor og kan ta egne synspunkter, da først kan vi snakke med barnet og fortelle det måten vi gjorde det på. Og barnet kan ta sine egen standpunkter og velge hva det selv vil, uten at noen presser på, enten det ene eller andre... Det må jo gå an...

Her sliter vi. Vi blir rett og slett ikke enige. Og det er synd at det står på noe så lite som dette...

Det vonde var, at han sa at dette må vi finne ut av. Hvis ikke må vi gå hver til oss og gjøre det slutt. Da sa han at det måtte skje med engang, jeg måtte finne meg et nytt sted. Vi bor i hans leilighet. Og kutte kontakten.

Det var vondt å høre. Det hørtes så enkelt ut for han. Han sier han begynner å bli voksen og må starte livet. mnen vi har delt så mye sammen, så mange år og minner, hvordan kan man bare gå fra det?

Trenger noen gode råd, konstruktive råd!! Ikke shitkasting eller annet...

[Supramundane]

Jeg tenker kanskje at ... ekte kjærlighet.. bør overvinne svin? Jeg hadde gladelig ofret svinekjøttet for kjærligheten - begge veier. Jeg syns like gjerne han skal gi seg, som deg.

[Gjest Hva er problemet?]

Man er ikke litt muslim (eller litt gravid).

Dine barn vil regnes som muslimer (følger far) og kan derfor ikke spise gris.

Enten så godtar du det eller så går du. Kristne kvinner kan få barn med muslimske menn, muslimske kvinner kan ikke få barn med kristne menn fordi religionen følger far. Mao er regelen der for å sikre islams utbedrelse.

Islam vil som regel gå "seirende" ut av denne saken fordi det betyr mer for en muslim enn kristne. Å ikke spise gris er et mindre offer enn å ikke måtte spise det. Du veit, man blir krenket...

Dette er isolert sett bare snakk om mat...

Hva når de store spørmålene kommer. Dåp, ramadan, religionsfag, svømming (for døtre), julaften, religionsundervisning, hijab.

In for a dime, in for a dollar...

Det morsomme i "grisesaken" er at på Koranens tid var at grisekjøtt ofte innholdt trikiner. Og det var dødelig. Derfor var dette påbudet mer et kostholdsråd, godt ment sikkert.

Men det er klart at når ernæringsråd får religiøse overtoner så må man bare se det komiske i det.

[Pooh]

Syns faktisk du burde gi deg her. For ham er det er religiost forbud og et stort tabu, men for deg er svin kun noe du ikke vil gi opp fordi du liker det og fordi familien din er vandt til aa servere det. Har inngiftet muslim i familen, og det er aldri noe problem med familiemiddager eller hoytider. Enten tar de med egen mat, eller saa serverer vi noe annet eller baade svin og noe annet. Til jul har vi alltid hatt kalkun uansett, men kunne sikkert laget begge deler dersom noen absolutt maatte ha ribbe.

[Tabris]

Jeg må innrømme at det ikke hadde vært en sak for meg i det hele tatt. F.eks så er jeg ikke veganer, men om min samboer ble det og ønsket at våre fremtidige barn også skulle vært det, så hadde jeg kke gått fra ham av den grun.

[lovenemo]

Synes også du burde gi deg på dette her. For hans del er det snakk om religion, for din del er det snakk om vane. Og, spise svin hver dag? Hele familien din må ikke legge om kostholdet bare fordi barna deres ikke kan spise svin, det er jo bare å lage noe annet de gangene dere skal spise sammen, eller ha flere retter å velge i.

"Det er min kultur, min tradisjon. Jeg spiser det daglig, og det er helt normalt. Jeg vil ikke strekke meg såå langt for han, vil ikke ofre det. " Og hvis du uansett mener at en matvare er viktigere enn kjærligheten, så sier det seg selv at dere bør gå fra hverandre, eller?

Det vil naturlig nok bli kulturkræsj når en som er kristen og en som er muslim blir sammen, men det går an å få det til å funke. Forhold handler om å gi og ta, enkelt og greit.

[Gjest verdisak]

Syns faktisk du burde gi deg her. For ham er det er religiost forbud og et stort tabu, men for deg er svin kun noe du ikke vil gi opp fordi du liker det og fordi familien din er vandt til aa servere det.

Det er rart med det, Islam er fullt av påbud og forbud. Når skal hun slutte å "gi seg" fordi dette er viktig for han??

[Tabris]

Det er rart med det, Islam er fullt av påbud og forbud. Når skal hun slutte å "gi seg" fordi dette er viktig for han??

Etter hva jeg forstår av startinlegget så har de kommet til enighet om det meste annet bortsett fra denne ene saken.

[lovenemo]

Det er rart med det, Islam er fullt av påbud og forbud. Når skal hun slutte å "gi seg" fordi dette er viktig for han??

Da bør hun også finne ut om hun vil takle å være sammen med noen som tilhører den religionen. Hvis mat er et så stort issue, så tør jeg ikke se for meg større og mer alvorlige problemstillinger de vil møte ^^

[Gjest Gjest]

Enig med de andre, man kan godt ofre å spise svin for kjærligheten. Men det var andre punkter her som var uklare for meg:

Giftemål: Dere kan vel ha en seremoni i moskeen (eller hvor det nå blir etter hans tradisjon) og en i kirken? Et vennepar av meg med lik bakgrunn som dere gjorde i allefall det. Så får alle parter, og all slekt og familie, viljen sin og føler tilhørighet?

Eventuelle barn: de kan bli mobbet av andre muslimer på skole/ute? Skal de gå på muslimsk skole? Flertallet av elevene på skoler i norge spiser vel fortsatt gris, og det er lettere å bli mobbet hvis man IKKE spiser gris enn hvis man gjør det? Jeg ville tenkt litt på hvilket miljø barna deres skal vokse opp i, om dere ser for dere helt ulike scenarioer her.

Flere muslimske menn jeg kjenner til har levd utsvevende i forhold til religionen når de har vært "frie". Men når de slår seg til ro, stifter familie, er det ikke uvanlig at de blir mer bundet til religionen, og at de unge utskeiende dagene er over. Jeg ville diskutert dette grundig, grundig med ham.

Kjenner for eksempel et kristent/muslimsk par som dere, der han var frilyndt muslim, røyker, drikker, etc. Men med barnet deres er det ikke snakk om noe frilyndthet. De gikk gjennom en stor prøvelse i forholdet sitt når det ble aktuelt med omskjæring av sønnen. Der var det ikke snakk om at han ville gi seg. Ser for meg at den bøygen er vanskeligere å komme rundt enn svin/ikke svin.

Lykke til! Det ser ut som dere har kommet langt i å gå hverandre i møte. Det går sikkert bra et stykke til

[*snuppis*]

Jeg tenker både og...Jeg kan forstå situasjonen din trådstarter..EN prinsippsak er det kansje mer for deg? Hvorfor skal du gi deg der? Faren er vel at dersom du gir deg, så tror han at du gir etter for flere ting? Da får han helt makten..

Men på den annen side, hvem ofrer vel kjærligheten for matvaner? Du skriver at dere har vært sammen mange år, og det tyder jo på et fast forhold. Da går man ikke fra hverandre KUN på grunn av dette problemet??

Men så er det videre et spm om alt det andre som følger med. Men dere har kanskje kommet til bunns i det? Er du redd for hva familien din vil tenke kanskje? Det er kanskje der skoen trykker?

Du kan jo fortsette å spise svin dersom det er det du ønsker? Men ikke barna??

Jeg hadde vært mer redd for fremtiden med tanke på generasjonen. Jeg er veldig familiær, veldig tradisjonsrik. Og hadde tenkt mer på hvem mine barn ville giftet seg med. Dog er det mange år til..Men hva om de velger kun muslimske, da blir jo hele familien min utslettet! Det mine forfedre har jobbet for, er da vekke... Nå er jeg litt rar da.. :gjeiper:

Finnes mange matvarer som ikke er gris og som erstatter gris også. Husk det:) Dog er det litt dyrere.

En annen ting, eller et annet spørsmål til en annen svarer her..Er det mulig å ta med en muslimsk mann i kirken og gifte seg foran en prest? Er det lovlig????

Og motsatt da så klart... ?

[Jade]

Mine: jeg vil ikke at min familie skal måtte legge om kostholdet bare fordi jeg kommer med mine barn som ikke spiser gris. Det er min kultur, min tradisjon. Jeg spiser det daglig, og det er helt normalt. Jeg vil ikke strekke meg såå langt for han, vil ikke ofre det.

Jeg har ikke peiling på denne religionen og kulturen. Men du vil ikke at familien din skal måtte legge om kostholdet pga at barna dine ikke spiser svin. Men mannen din spiser jo ikke svin (eller, ihvertfall fra nå av). Lager de ikke (eller kommer til å lage) mat uten svin når han er der (evt. har et ekstra alternativ til han)? Eller sitter han der og spiser poteter og grønnsaker? Eller får han ikke være med hjem til foreldrene dine, siden du kun nevner at du kommer med barna dine.

Men jeg skjønner jo at svin er veldig viktig for deg hvis du spiser det hver bidige dag :O Hvis foreldrene dine gjør det også, så klarer de sikkert å ha noe annet enn svin et par ganger i året/mnd...? Det finnes andre kjøttyper også!

Får håpe dere kommer til enighet. Høres jo trist ut å gå fra hverandre bare fordi man ikke kan bli enige om en kjøttype. Uansett hvor viktig det måtte være for begge dere to.

Endret 3. mars 2009 av Jade

[Gjest don't go there]

HAr et fast forhold med en jeg elsker over hele verden, og som elsker meg over hele verden tilbake. Aldri tvilt på det. Han gjør masse for meg, flere konkrete ting som jeg kunne brakt på bane. Han har ofret mye for meg.

Han er muslism.

Jeg er kristen.

ingen av oss er særlig praktiserende.

Vi er veldig like på mange områder.

Han spiste svin for min skyld. Men har valgt å slutte med det nå.

Jeg spiser svin.

Han går sjeldent i moskeen

Jeg går sjeldent i kirken.

Han ønsker å fortsette å være reigstrert som muslimsk på grunn av familie.

Det samme ønsker jeg, når det gjelder kristendommen.

Vi flyttet sammen. VI har hatt sex. vi drikker. Røyker. Går på fester. Gjør alt det normale som andre av samme kultur og religion ville ha gjort.

Vi har snakket litt om barn. Vi begynner å bli voksne nå, ønsker å bygge fremtiden vår. Jeg har somn jenter flest drømt om et stort hvitt kirkebryllup, gå ned kirkegangen osv..Selvom jeg ikke har noen spesiell tilhørighet til kirken er dette en drøm. Jeg kunne gjort den samme tradisjonen, men utenfor kirken også egentlig...

Men noe kirkebryllup blir det ikke. Det respekterer jeg. Han vil nok ikke inn i kirken. Forståelig. blir for dumt å ta med den eldre generasjonen hans inn i kirken også. Helt ok. Jeg elsker han såmye, vet at han vil gjøre den dagen til det beste for meg uansett på en måte som tilfredsstiller.

Når det gjelder barna, har vi mange like synspunkter. Men vi skiller oss på et eneste synspunkt!!! Han vil ikke at dem skal spise gris. Jeg vil at dem skal.

Hans synspunkter; han slutter selv nå og vil ikke at de skal spise gris. Han er redd andre fra islam skal "mobbe" barna på skole ute osv. Dessuten vil han ikke at familien skal vite om det.

Mine: jeg vil ikke at min familie skal måtte legge om kostholdet bare fordi jeg kommer med mine barn som ikke spiser gris. Det er min kultur, min tradisjon. Jeg spiser det daglig, og det er helt normalt. Jeg vil ikke strekke meg såå langt for han, vil ikke ofre det.

Mitt forslag: barnet spiser gris hjemme med meg, med min familie. Men når vi er ute med hans familie, hans venner eller de er hos oss, så er det ikke lov å spise svin! Jeg mener at det vi gjør under eget tak blir her hos oss. Det blir for dumt å nekte dem totalt når moren dems gjør det. Og jeg vil ikke at min familie skal måtte ofre noe slikt. Tenk julaften...Skal de måtte servere noe annet når vi kommer da? Ja for vi feirer jul og vil fortsette med det.

Når barnet blir såpass stor og kan ta egne synspunkter, da først kan vi snakke med barnet og fortelle det måten vi gjorde det på. Og barnet kan ta sine egen standpunkter og velge hva det selv vil, uten at noen presser på, enten det ene eller andre... Det må jo gå an...

Her sliter vi. Vi blir rett og slett ikke enige. Og det er synd at det står på noe så lite som dette...

Det vonde var, at han sa at dette må vi finne ut av. Hvis ikke må vi gå hver til oss og gjøre det slutt. Da sa han at det måtte skje med engang, jeg måtte finne meg et nytt sted. Vi bor i hans leilighet. Og kutte kontakten.

Det var vondt å høre. Det hørtes så enkelt ut for han. Han sier han begynner å bli voksen og må starte livet. mnen vi har delt så mye sammen, så mange år og minner, hvordan kan man bare gå fra det?

Trenger noen gode råd, konstruktive råd!! Ikke shitkasting eller annet...

Jeg har også erfaring fra det der. Mitt råd er at dette sannsynligvis ikke kommer til å gå i lengden. Hvor lenge har dere vært sammen?

Det er alltid bra i begynnelsen, sterke følelser osv - men det ender alltid på samme måte.. Har en venninne som var sammen med en muslim også, han sa ting som at hvis han fant ut at sønnen var homofil ville han drept han. Min kjæreste var også veldig "liberal", men det ligger en grunnholdning og en moral i bunnen som alltid vil være der, og den går ikke overens med en kvinne fra vår kultur. Kanskje for en kort stund, men aldri i lengden, beklager å måtte si det.. For meg gikk det fra stormforelskelse og kjærlighet til politianmeldelse og hat i løpet av 7 år uten at jeg skal gå inn på detaljene..

[Gjest]

Er han av typen ikke spise, eller er han av typen kan ikke bruke samme kjele, stekepanne, bestikk o.l. som er brukt til svin? Noen er så ille også.

[Gjest Gjest]

TS: Jeg synes det er en stor selvmotsigelse her: En person som er religiøs viker ikke ifra sine religiøse prinsipper for å tekkes andre. "Han spiste svin for min skyld" skriver du. Javel. Men da er han ikke særlig religiøs i utgangspunktet, og har sikkert aldri vært det heller. Det skriver du jo også selv at han ikke er. Derfor faller jo det plutselige kravet om totalforbud mot svinekjøtt helt på sin egen urimelighet, spør du meg. Han er blitt religiøs sånn over natten da eller? Skinnehellighet vil jeg beskrive det som, når folk bruker argumenter om religion akkurat når det passer dem for å få oppnå det de vil. Det finnes mange slike - både blandt kristne og muslimer.

Hvis svinekjøtt-spørsmålet for ham,som ikke-religiøs,plutselig er grunn nok til å avbryte et ellers bra forhold, så hadde jeg blitt veldig skeptisk.

[Gjest Gjest]

Er han av typen ikke spise, eller er han av typen kan ikke bruke samme kjele, stekepanne, bestikk o.l. som er brukt til svin? Noen er så ille også.

De som må ha "rene" gryter/kjeler og kjøkkenredskaper er av typen svært religiøse. Slike menn gifter seg aldri med ikke-muslimske kvinner. Religion er svært viktig for dem.

[Eremitten]

Når det gjelder barna, har vi mange like synspunkter. Men vi skiller oss på et eneste synspunkt!!! Han vil ikke at dem skal spise gris. Jeg vil at dem skal.

Hvis dette virkelig er det største problemet dere har så bør dere bli enige om en løsning i kveld og gifte dere i morgen. Perfekte mennesker finnes ikke, noen forskjeller må man uansett klare å overkomme. Barn overlever helt greit uten kjøtt fra gris, og det skaper da ikke store problemer å unngå dette til barna er store nok til å bestemme selv. Når han selv har spist gris burde jo også han være villig til å komme til et kompromiss.

Men du bør være sikker på at dette ikke bare er et symptom på større, underliggende forskjeller i livssyn. Hvor mye bestemmer/påvirker familien hans meninger?

[Gjest Gjest]

Trenger noen gode råd, konstruktive råd!! Ikke shitkasting eller annet...

Dere bør iallefall lese eventyr for barnet.

[Bellatrix]

Dere bør iallefall lese eventyr for barnet.

Han kommer vel til å nekte å lese eventyr som omhandler griser i hvert fall.

TS: Hvis det bare handler om å spise svin eller ikke spise svin så må en av dere gi dere. Spørsmålet er, som en annen nevnte lenger opp, om dette bare er begynnelsen. Hva med halal-mat, hijab, tildekking osv.? Hva hvis dere får en datter og hun får seg norsk kjæreste? Dere har masse å snakke om før dere tenkter på å få barn.

[Gjest Gjest]

Han kommer vel til å nekte å lese eventyr som omhandler griser i hvert fall.

Så sant, så sant, men hvis det bare inneholder troll så går det sikkert bra.