Kjærlighetssorg er så vondt

[Gjest ts]

Hei. Jeg har gjort det slutt med min samboer. Grunnen er at vi er forskjellige, han er mer den passive jeg er mer eventyrlysten. Vi har vært sammen i to år, i et år har det gått dårlig. Føler jeg bare er misfornøyd, når vi sitter å glor tv tenker jeg bare alt det andre jeg ønsker å gjøre, med han vel og merke. Dette har jeg sagt til ham, men det har ikke blitt noe bedre. Han er trøtt og sliten og har lite energi. Sexlivet fungerer heller ikke så bra og jeg er redd for at vi blir et av disse para som har sex en gang i halvåret. Det er også litt aldersforskjell, han vil bygge hus og få barn nå, jeg vil studere, reise og oppleve. Men akkurat det punkte er bare en bagatell.

Så nå har jeg gjort det slutt Og det er så forpult vondt. Har aldri hatt det så jævelig, vet ikke hva jeg skal gjør. Det føles så lite rett ut den avgjørelsen jeg har tatt, men samtidig vet jeg at vi ikke kan gjøre hverandre lykkelige. Han er et utrolig godt menneske, og jeg savner han sånn allerede. Det verker i hjertet mitt.

Er det noen her som har meninger om jeg har gjort rett eller feil? Noen som har råd til meg hvordan jeg klarer meg gjennom smerten, for akkurat nå føles det utholdelig. Har mest lyst å legge meg ned å dø..

[Gjest Gjest_janne_*]

Det river i hjertet mitt også, min eks sitt og. Nå er det 1 år siden det ble slutt mellom oss.

Du må bare ta tiden til hjelp. Vær aktiv. Det er lov å holde seg innendørs og sørge de første dagene / første uken, men deretter er det på tide å finne på ting med gode venner. Unn deg noe nye klær f.eks, kanskje en tur til frisør?

[Gjest Gjest_Issy_*]

Hei TS.

vet hvor vanskelig dette føles, men dere virker som to forskjellige personer, og som ofte skjer, så har dere kanskje vokst litt fra hverandre siden han er moden for barn og du vil oppleve annet.

Du kan ikke leve ditt liv for andre, du skal ikke ha dårlig samvittighet. Er du ikke glad du har brutt istedet for å få denne følelsen om et par år etter dere har fått et barn, og du har undertrykt denne følelsen din ?

Hold deg opptatt med ting så tenker du mindre, og etterhvert ser du at det var den rette tingen å gjøre, selv om han har vært din beste venn lenge. Slikt skjer med vanlige venner og. De vennene du ikke har, er det en grunn for.

Tenk på deg selv, det er viktig å følge drømmene sine også, og ikke sitte på gamlehjemmet som 80-åring og angre på at du ikke reiste og opplevde ting.

Jeg tipper du går en spennende tid i møte, så lenge du ikke lar deg selv føle dårlig samvittighet.

[Pokahonta]

Etter mitt samlivsbrudd for to år siden, synes jeg at ingenting kan være værre en de tapte drømmene og vonde stundene jeg hadde da. Tok meg uendelig lang tid å komme på bena.

Men nå står jeg oppreist igjen, og tenker at jeg kommer til å ha lærdom av den tiden i lang lang tid fremover!!

Kjærlighetssor ER vondt, men det går sakte men sikkert over!

Jeg lover!

Lykke til!