nylig slutt med barnefaren

[Gjest TS]

Jeg sitter her litt småforvirret i natten og tenker over livet mitt..

Har en datter på 7 mnd.

For en mnd siden valgte jeg å forlate barnefaren.. Dette var en innmari tøff avgjørelse etter å ha kjempet for forholdet gjennom lang tid. Vi så på graviditeten som et "felles prosjekt", men så snart barnet ble født så endret mye seg. Plutselig var jeg ikke "nok" for han, han sexchattet på nettet, skaffet seg elskerinne via nett osv. I tillegg har han et voldsomt temperament, som bare blomstret opp etter at datteren vår kom til verden. Han ble mer innesluttet og ego, mye på byen og treningstudio og lite hjemme. Var utrolig tøft for meg, men til slutt valgte jeg å ta en "pause" fra forholdet.

Følte meg totalt utmattet etter å ha kjempet for OSS. Tråkket på og alene.

Plutselig nå viser han interesse for datteren vår, noe som er vel og bra, men føler det er noe for sent for oss...

Var på byn med en venninne lørdag. Første tur ut på lenge, pappan var faktisk barnevakt.. Der møtte jeg en herlig mann. Satt og snakket lenge. Fortalte om datteren min og var ærlig rundt alt dette. eneste jeg ikke fikk sagt der og da var at jeg ikke har flyttet ordentlig ut fra eksen ennå.

Likte denne mannen meget godt og fikk hans tlf nr. Nå har han sendt endel sms og jeg har svart på de fleste. Men mest sånn "vær og vind smser"...

Men han vil gjerne møtes igjen.. Likte han innmari godt, men føler timingen er dårlig...

Aner ikke hvor jeg står for tiden. Nedstemt og lei meg over forholdet til eksen. Innerst inne vil jeg jo bare være idyllisk familie med prinsessa vår i midten.. Drømmer fremdeles om OSS, noe han også gjør, men innsett at det nok ikke vil bli at vi finner tilbake til hverandre. Jeg trenger en som er mer moden...

Er jeg dum som spolerer muligheten til å bli kjent med denne nye mannen? eller synes dere at jeg tenker riktig...?

Hva skal jeg si til han... ???

Tenkte fortelle han at jeg er inni en svært vanskelig periode i og med det nylig ble slutt med eksen og siden vi har barn sammen, at jeg likte han men at timingen desverre gjorde sitt til at ting ikke passer...

Kjipt å måtte si noe sånt til en person, men er kanskje det riktige i og med jeg sitter der jeg gjør i dag... er jo sansynligvis fler fisk i sjøen..

*sukk* mange følelser som skal sitte i en like etter at idyllen brister rundt en..

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville ha ventet litt ja, fått orden på tankene og følelsene. Kanskje er han der når du er klar, eller det dukker opp en annen. Skjønner at du gjerne vil få det til å fungere med barnefaren, men han høres ikke ut som en å satse på. Men du bør uansett vente litt, til han er helt ute av bildet og du har fått sortert ting og tang. Og ikke minst at han har innfunnet seg med det og kanskje er klar til å gå videre også. Dårlig timing å treffe en annen, sikkert for barnefaren også. Det kan lett gå ut over samarbeidet deres med barnet.