Favorsering!

[Gjest =)]

Mamma har en tendens til å favorisere brødrene mine, og siden vi er tre brøde og en søster i familien så legger jeg veldig mye merke til det. Til å med andre familiemedlemmer har nevnt det, men det blir alltid spøkt bort.

Jeg blir også kalt for pappas lille jente, men når pappa jobber mer enn han er hjemme så er det ikke noe favorisering for å si det slikt.

Men det som er veldig negativt med dette er at jeg får ett anstrengt forhold til lillebrørdene mine på 12 og 7, selv om jeg elsker dem veldig og ofte er med dem, så merker jeg at jeg blir sjalu, og hvor normalt er det for en jente på 17.

Dette irriterer meg veldig og jeg får en tendens til å oppføre meg agresivt mot dem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi jeg elsker dem mye og jeg ønsker virklig at vi skal ha ett godt forhold, som voksne og!

[Lykka]

Mamma har en tendens til å favorisere brødrene mine, og siden vi er tre brøde og en søster i familien så legger jeg veldig mye merke til det. Til å med andre familiemedlemmer har nevnt det, men det blir alltid spøkt bort.

Jeg blir også kalt for pappas lille jente, men når pappa jobber mer enn han er hjemme så er det ikke noe favorisering for å si det slikt.

Men det som er veldig negativt med dette er at jeg får ett anstrengt forhold til lillebrørdene mine på 12 og 7, selv om jeg elsker dem veldig og ofte er med dem, så merker jeg at jeg blir sjalu, og hvor normalt er det for en jente på 17.

Dette irriterer meg veldig og jeg får en tendens til å oppføre meg agresivt mot dem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi jeg elsker dem mye og jeg ønsker virklig at vi skal ha ett godt forhold, som voksne og!

Ja jeg føler det samme, mamma favoriserer min lille bror, han er gullungen og om han gjør noe galt gjør ikke det noe osv.

Det er slitsomt at det skal være sånn, men nå bor jeg heldigvis for meg selv siden jeg er voksen.

Men jeg merker det når vi alle er sammen om vi spiser middag osv sammen.

[Gjest Gjest]

Mamma har en tendens til å favorisere brødrene mine, og siden vi er tre brøde og en søster i familien så legger jeg veldig mye merke til det. Til å med andre familiemedlemmer har nevnt det, men det blir alltid spøkt bort.

Jeg blir også kalt for pappas lille jente, men når pappa jobber mer enn han er hjemme så er det ikke noe favorisering for å si det slikt.

Men det som er veldig negativt med dette er at jeg får ett anstrengt forhold til lillebrørdene mine på 12 og 7, selv om jeg elsker dem veldig og ofte er med dem, så merker jeg at jeg blir sjalu, og hvor normalt er det for en jente på 17.

Dette irriterer meg veldig og jeg får en tendens til å oppføre meg agresivt mot dem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi jeg elsker dem mye og jeg ønsker virklig at vi skal ha ett godt forhold, som voksne og!

er det favorisering? en på 7 og en på 12 trenger faktisk litt mer og helt noe annet enn en 17 åring

[Gjest Ts]

er det favorisering? en på 7 og en på 12 trenger faktisk litt mer og helt noe annet enn en 17 åring

glemte vell å si at det er en på 19 også i bilde, men skjønner hva du mener, og er helt ening, men det er så mye mer i bilde enn omsorg og hva personene trenger. det er måten jeg blir "motatt" på. komplisert å forklare, men det var en hendelse tidligere som fikk gjorde meg litt fustret:)

[Gjest Gjest]

slik er det i min familie også, selv om vi alle har flyttet ut. Mamma favorittiseret alltid broren min. Og ikke i omsorg bare, men måten å være på. Man merker det.

Eneste måten å overleve det på er å prøve å godta at det er slik, og prøve å ikke bry seg om det.

Den som i lengden taper på dette er nok moren din.

I dag har jeg et godt forhold til broren min, selv om vi kranglet mye som mindere. Mamma brydde seg jo mest om broren min da - og nå - så da bryr jeg med mindere om henne og trenger ikke stille opp heller om det er noe som trengs. ( er i midten av 30 årene) Broren min skjønner meg godt. Han var klar over dette og så det allerede som mindere, og har sagt til meg at det var ikke noe han gjorde, hun var/er sånn.

Man kan bli lei seg selv i voksen alder, men derfor er det best å jobbe med tankene om at det er noe man ikek må bry seg om. Jeg vil aldri bli snakket om /til slik mamma gjør med broren min. Det må jeg bare leve med.

ikke noen råd her - og jeg vet ikke hva jeg skal rpåde til ellers. For jeg sjønner at du får de følelsene du har, men prøv å tenk at det ikke er brødrene dine sin skyld , det er moren din sitt valg.

Har du nevnt det for henne?

[Gjest ts]

Ja jeg føler det samme, mamma favoriserer min lille bror, han er gullungen og om han gjør noe galt gjør ikke det noe osv.

Det er slitsomt at det skal være sånn, men nå bor jeg heldigvis for meg selv siden jeg er voksen.

Men jeg merker det når vi alle er sammen om vi spiser middag osv sammen.

uf=/ jeg håper bare det blir bedre ettervært:( trist at du også har det slikt

[Gjest ts]

slik er det i min familie også, selv om vi alle har flyttet ut. Mamma favorittiseret alltid broren min. Og ikke i omsorg bare, men måten å være på. Man merker det.

Eneste måten å overleve det på er å prøve å godta at det er slik, og prøve å ikke bry seg om det.

Den som i lengden taper på dette er nok moren din.

I dag har jeg et godt forhold til broren min, selv om vi kranglet mye som mindere. Mamma brydde seg jo mest om broren min da - og nå - så da bryr jeg med mindere om henne og trenger ikke stille opp heller om det er noe som trengs. ( er i midten av 30 årene) Broren min skjønner meg godt. Han var klar over dette og så det allerede som mindere, og har sagt til meg at det var ikke noe han gjorde, hun var/er sånn.

Man kan bli lei seg selv i voksen alder, men derfor er det best å jobbe med tankene om at det er noe man ikek må bry seg om. Jeg vil aldri bli snakket om /til slik mamma gjør med broren min. Det må jeg bare leve med.

ikke noen råd her - og jeg vet ikke hva jeg skal rpåde til ellers. For jeg sjønner at du får de følelsene du har, men prøv å tenk at det ikke er brødrene dine sin skyld , det er moren din sitt valg.

Har du nevnt det for henne?

Uf:( det var trist å lese,

har snakket med henne om det, eller mer skriket om det, hun blir lei seg og prøver seriøst å slutte med det. Vi har generelt ett veldig godt forhold, men det har blitt litt sånn jeg er pappas jente, brødene er mammas!:/

vi har alle ett godt forhold, men noen ganger blir det bare litt over the top, håper og tror at jeg og mamma kommer til å ha ett godt forhold.

vet hun elsker meg like mye som brødrene mine, men noen ganger blir jeg bare litt lei meg=/

[Lykka]

uf=/ jeg håper bare det blir bedre ettervært:( trist at du også har det slikt

Tja tviler egentlig, men skulle jo ønske det var annerledes med tanke på at han er 20år.. og ikke noe liten unge som trenger ekstra med omsorg.

Selv er jeg 22år og er mellomst, føler egentlig at det er ganske kjipt å være mellomst.

[Gjest Ts]

Tja tviler egentlig, men skulle jo ønske det var annerledes med tanke på at han er 20år.. og ikke noe liten unge som trenger ekstra med omsorg.

Selv er jeg 22år og er mellomst, føler egentlig at det er ganske kjipt å være mellomst.

Ening, dritt å være mellomst:P pluss ha tre brødre, du blir automatisk en av gutta, når du egentlig ikke alltid vil være an av gutta:P

[Lykka]

Ening, dritt å være mellomst:P pluss ha tre brødre, du blir automatisk en av gutta, når du egentlig ikke alltid vil være an av gutta:P

Ja ikke sant, da får jeg være glad jeg har en store søster da selvom vi ikke alltid er like gode venner hehe