For unge til å gifte oss?

[GlaJenta88]

Dette er kanskje en litt motsatt tråd til mange som har vært her før, men jeg lurer litt. Min samboer og jeg har vært sammen i noen år, og nå har diverse venner av oss begynt å mase på dette med bryllup. Både jeg og min kjære har pratet løst om det, og jeg har, som så mange andre jenter, mange idéer til mitt fremtidige bryllup. Likevel så føler jeg meg ikke klar for bryllup enda. Vi er jo bare 21! Synes selv at det er litt rart å være 21 og gift. Så klart, jeg kjenner jo en del som har giftet seg når de var på den alderen, men da har gjerne den ene partneren vært eldre. Vi er begge to 88-modeller. Dessuten så ser jeg for meg et stort og flott bryllup. Jeg synes ikke det trenger å være så fancy at det gjør noe, men jeg har lyst til å ha mulighet til å invitere de jeg vil og ha åpen bar osv. Det har vi jo ikke råd til på nåværende tidspunkt.

Vi har jo som sagt snakket litt om dette med bryllup, og vi har jo igrunn bestemt oss for vi vil gifte oss og få barn sammen osv. Så det står jo ikke på at vi ikke føler oss trygge på at det skal være oss heller.

Hva synes dere? Det er litt tidlig å gifte seg når man er 21?

[Leiah]

Dette er kanskje en litt motsatt tråd til mange som har vært her før, men jeg lurer litt. Min samboer og jeg har vært sammen i noen år, og nå har diverse venner av oss begynt å mase på dette med bryllup. Både jeg og min kjære har pratet løst om det, og jeg har, som så mange andre jenter, mange idéer til mitt fremtidige bryllup. Likevel så føler jeg meg ikke klar for bryllup enda. Vi er jo bare 21! Synes selv at det er litt rart å være 21 og gift. Så klart, jeg kjenner jo en del som har giftet seg når de var på den alderen, men da har gjerne den ene partneren vært eldre. Vi er begge to 88-modeller. Dessuten så ser jeg for meg et stort og flott bryllup. Jeg synes ikke det trenger å være så fancy at det gjør noe, men jeg har lyst til å ha mulighet til å invitere de jeg vil og ha åpen bar osv. Det har vi jo ikke råd til på nåværende tidspunkt.

Vi har jo som sagt snakket litt om dette med bryllup, og vi har jo igrunn bestemt oss for vi vil gifte oss og få barn sammen osv. Så det står jo ikke på at vi ikke føler oss trygge på at det skal være oss heller.

Hva synes dere? Det er litt tidlig å gifte seg når man er 21?

Det kommer jo veldig an på hvor dere er i livet nå det. Du sier at du ikke føler deg klar for noe giftermål enda, så da har du jo svaret egentlig:)

Hvorfor sånt hastverk? Jeg er 26, og skal gifte meg like etter at jeg fyller 27. Har vært sammen med han jeg skal gifte meg med i 10 år og har vært klar for det lenge. Men av ulike årsaker som blant utdanning og dårlig økonomi så har vi heller ventet til vi nå har anledning til å spare penger til det bryllupet vi ønsker oss. Viss dere har lyst til å gifte dere nå, så vil vel den tanken være der om 5 år også, så jeg foreslår at dere hører på deres egen fornuft og ikke på hva andre syns og mener om at dere burde gifte dere snart

[GlaJenta88]

Det kommer jo veldig an på hvor dere er i livet nå det. Du sier at du ikke føler deg klar for noe giftermål enda, så da har du jo svaret egentlig:)

Hvorfor sånt hastverk? Jeg er 26, og skal gifte meg like etter at jeg fyller 27. Har vært sammen med han jeg skal gifte meg med i 10 år og har vært klar for det lenge. Men av ulike årsaker som blant utdanning og dårlig økonomi så har vi heller ventet til vi nå har anledning til å spare penger til det bryllupet vi ønsker oss. Viss dere har lyst til å gifte dere nå, så vil vel den tanken være der om 5 år også, så jeg foreslår at dere hører på deres egen fornuft og ikke på hva andre syns og mener om at dere burde gifte dere snart

Nei, jeg har ikke dårlig tid i det hele tatt igrunn. Blir litt smittet av planleggingen her inne bare.

Vi er ganske så godt etablerte allerede. Eier leilighet osv, men jeg er fortsatt student og har fortsatt et par år igjen før jeg er ferdig. Jeg bare synes det var så tidlig selv, men jeg vet ikke helt hva som er "vanlig". I min familie får man ikke barn eller gifter seg før man er over 30. Det synes jeg kanskje blir å vente litt for lenge. Men 21 så er man fortsatt så ung. Likevel så er det kanskje ikke så stor forskjell på å være samboere og å være gifte?

[Leiah]

Jeg tror ikke det er så store forskjellen på å være samboer og gift egentlig Men jeg forstår at du kan bli veldig smittet av bryllupsiveren som du finner her inne. 21 år er ingen alder. Gjør dere ferdig med studier, få dere jobb og spar penger til det bryllupet dere ønsker dere. Om dere gifter dere nå, eller om 3 år spiller vel egentlig ikke så stor rolle. Du kan jo begynne å planlegge litt i det små Dessuten så er det jo artig å ha noe å se frem til! Planleggingen er jo halve gleden

[GlaJenta88]

Kanskje jeg kan tillate meg å planlegge littegrann, da Kanskje lage en perm som kan stå og "godgjøre" seg litt. De "store tingene" som kjole, hvilket lokale, hvilken kirke osv kan jo vente til den "virkelige" planleggingsfasen, mens litt utseende på invitasjoner osv kan jo kanskje planlegges år på forhånd?

Jeg er kanskje altfor påvirkelig. Kanskje det er der dette kommer fra. Når jeg leser inne på graviditetsdagbøkene så kjenner jeg at jeg blir litt verpesyk også Men det vet jeg at jeg kan vente med til etter studiene er ferdige.

[LukaFrost]

Hvis dere ikke føler dere klare for bryllup og ekteskap bør dere vente. Jeg synes uansett at det er ungt å gifte seg når man er 21. Å gjøre ferdig skole/studier er en god ide. I mellomtiden kan du samle på gode ideer og drømme litt. Å gifte seg fordi folk maser om det blir i alle fall feil.

[GlaJenta88]

Hvis dere ikke føler dere klare for bryllup og ekteskap bør dere vente. Jeg synes uansett at det er ungt å gifte seg når man er 21. Å gjøre ferdig skole/studier er en god ide. I mellomtiden kan du samle på gode ideer og drømme litt. Å gifte seg fordi folk maser om det blir i alle fall feil.

Takker for svar

Når føler man seg klar for det da? At de "maser" ble kanskje litt feil formulert fra min side, men det har vært flere mindre subtile hint Jeg har på en måte reagert instinktivt med at "Jøss, det er vel altfor tidlig", men jeg så lurer jeg på om det faktisk er det. Eller om det bare er jeg som "henger litt etter". I praksis er det vel ikke så mye forskjell på samboerskap og ekteskap? Hvis vi "venter for lenge" så kan vi jo risikere å få barn før vi gifter oss, og da har jeg på følelsen av at det kommer til å ta enda lenger tid før vi prioriterer et bryllup.

[Gjest Gjest]

Jeg gifter meg til neste år. Da vil jeg være 21, og min forlovede 22. Klar over at dette er ungt, men vi føler oss klare for det etter flere år sammen og samboerskap.

Det kommer mye an på personen - så følg instinktet. Ikke tenk så mye på alder, men mer på hva som er riktig, og når det er riktig.

[GlaJenta88]

Jeg gifter meg til neste år. Da vil jeg være 21, og min forlovede 22. Klar over at dette er ungt, men vi føler oss klare for det etter flere år sammen og samboerskap.

Det kommer mye an på personen - så følg instinktet. Ikke tenk så mye på alder, men mer på hva som er riktig, og når det er riktig.

Takker for svar :D Men, når er det riktig da? Hvordan kjennes det riktig? Jeg har vært sammen med min samboer i over 5 år, men det var først i sommer jeg hadde en sånn "Oi, jeg har faktisk lyst til å være sammen med deg resten av livet-opplevelse". Jeg har jo vært forelsket hele tiden og vi har bodd sammen lenge, men det var i sommer jeg hadde en litt sånn.. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få forklart det God følelse var det i alle fall. Jeg vet at jeg vil ha barn med han også, men det er vi ikke klare for enda. Det er klart vi kan vente med å gifte oss også, men er det bare det økonomiske det skal stå på? Det er klart at vi kommer til å modnes mer i disse årene som kommer, men vi kommer jo til å "modnes sammen" uansett. Eller?

Jeg har ikke lyst på en lang forlovelse. Jeg synes at man skal forlove seg, for så å gifte seg. Ikke gå i årevis forlovet, evt. bare forlove seg uten intensjon å gifte seg. Det vet samboer godt, hvis ikke hadde han nok fridd for evigheter siden. Så vi er jo på bølgelengde når det gjelder dette her i alle fall. Han har også sagt at han gruer seg litt til planleggingsfasen av et bryllup og han har sagt at han er redd for at jeg kommer til å bli helt gal, type Bridezilla. Noe jeg har lovet å ikke bli. Har vel lovet at jeg skal ta hele ansvaret for planleggingen, og kun høre med han om han har innspill. Så vi har jo igrunn prata om det lenge Det er bare at jeg har vært innstilt på at dette ikke kommer til å skje før om mange år

[LilleSiri]

Jeg synes dere skal kjøre på! Er selv 21 når vi gifter oss, han er 28 år og vi har vært sammen i 4 år

[Møffi]

Jeg vet om flere som giftet seg når de var på deres alder, men de gjorde det for å starte et liv sammen (les: fikk ikke lov å bo i lag før de var gift) Siden dere allerede bor sammen og er "enige" om div fremtids- og bryllupsplaner syns jeg dere skal ta det litt med ro... Bli ferdig eller nesten ferdig med studiene, reis litt eller bare nyt hverandre! Hverdagen som gift kommer fort nok uansett.

Jeg fyller 24 rett før bryllupet mitt, sambo er nesten ett år eldre, og vi har da bodd sammen i fire år... Dette syns jeg er helt passe Vi har blitt vandt til hverandre, opplevd en del i lag og hver for oss og er da klare for et nytt kapittel sammen

[Gjest imli]

Så lenge man er over 18, er man ikke for ung

Vi gifta oss da jeg var 22. Synes det er koselig med unge folk som gifter seg jeg.

[Gjest Gjest]

Du har vel svaret ditt her:

Likevel så føler jeg meg ikke klar for bryllup enda. Vi er jo bare 21! Synes selv at det er litt rart å være 21 og gift.

Å gifte seg fordi andre "maser" eller hinter blir i alle fall helt feil. Og dere har jo masse tid, så hvorfor i alle dager forhaste dere? Vent til du ikke lenger føler deg "for ung" selv -hva andre (inkl oss her inne) mener er rivende likegyldig uansett.

Når du ikke lenger ville finne på å stille spørsmålet "er vi for unge" blir det noe annet

[GlaJenta88]

Jeg synes dere skal kjøre på! Er selv 21 når vi gifter oss, han er 28 år og vi har vært sammen i 4 år

Så koselig at dere skal gifte dere! Gratulerer så mye Men igjen, nå er jo din 28 år. Det er ikke sikkert han hadde vært like "med" for 7 år siden? Ikke at det er det jeg tenker på når jeg poster dette her, for jeg vet at samboeren min er på samme nivå som meg, men likevel. Tusen takk for at du svarte på innlegget i alle fall og takk for en hyggelig oppmuntring!

Jeg vet om flere som giftet seg når de var på deres alder, men de gjorde det for å starte et liv sammen (les: fikk ikke lov å bo i lag før de var gift) Siden dere allerede bor sammen og er "enige" om div fremtids- og bryllupsplaner syns jeg dere skal ta det litt med ro... Bli ferdig eller nesten ferdig med studiene, reis litt eller bare nyt hverandre! Hverdagen som gift kommer fort nok uansett.

Jeg fyller 24 rett før bryllupet mitt, sambo er nesten ett år eldre, og vi har da bodd sammen i fire år... Dette syns jeg er helt passe Vi har blitt vandt til hverandre, opplevd en del i lag og hver for oss og er da klare for et nytt kapittel sammen

Ja, noen sånne par kjenner jeg også, men føler ikke at jeg kan sammenligne meg med dem heller. Vi har jo egentlig bodd sammen i over 4 år, men 2 år helt alene og kjøpte leiligheten vi bor i sammen i november 08. Så jeg føler at jeg kjenner vanene og uvanene hans bedre enn han selv, og det må jo han gjøre med meg også.

Studiene kan det være lurt å bli ferdige med, ja. Men reising kan jeg nok se langt etter med samboer. Han har flyskrekk, liker ikke åpent hav og jeg må innrømme at tog ikke er ferie for meg :gjeiper: Vi skal dra på noen bilferier her og der etterhvert, men føler at det er litt "småbarnsferie" For all del, vi hadde vel ikke akkurat satt kursen for Billund og Legoland, men jeg vet ikke helt hvor langt jeg har lyst til å kjøre i bil heller Så reising rundt i verden må jeg nok oppleve med venninner.

Ja, 24-25 høres jo ut som en mer "passende" alder Gratulerer så mye, forresten! Men det betyr vel at han fridde når du var/er 23? Hvordan er hverdagen som gift fremfor hverdagen som samboere da? Jeg regner ikke med at mannen plutselig begynner å gjøre husarbeid uoppfordret osv?

[Gjest Gjest]

Jeg regner ikke med at mannen plutselig begynner å gjøre husarbeid uoppfordret osv?

Dersom han ikke allerede gjør husarbeid uoppfordret, hvorfor i alle dager vurderer du å gifte deg med han?

[GlaJenta88]

Så lenge man er over 18, er man ikke for ung

Vi gifta oss da jeg var 22. Synes det er koselig med unge folk som gifter seg jeg.

Joda, jeg ser jo den med myndighetsalder osv, da Men mannen var kanskje noe eldre enn 22? Det er koselig med bryllup uansett synes jeg Lurer litt på om det kun skal gå på det økonomiske. Nå er jo jeg som sagt student, og vi har jo dette "ferske" boliglånet i banken. Vi sparer jo mye i måneden for det, men dette er jo ikke øremerkede midler. Noe kan jo kanskje bli merket "bryllup"? Så kan vi se det an når kontoen begynner å fylle seg opp? Haha, men det virker jo litt uromantisk det da

Du har vel svaret ditt her:

Å gifte seg fordi andre "maser" eller hinter blir i alle fall helt feil. Og dere har jo masse tid, så hvorfor i alle dager forhaste dere? Vent til du ikke lenger føler deg "for ung" selv -hva andre (inkl oss her inne) mener er rivende likegyldig uansett.

Når du ikke lenger ville finne på å stille spørsmålet "er vi for unge" blir det noe annet

Joda, det er klart. Slike store begivenheter skal ikke inngås på grunnlag av mas fra andre, men det er bare jeg som ikke har åpnet øynene før nå for den muligheten rett og slett. Det har ikke vært i mine tanker heller engang. Det er litt rart for vi har mange vennepar som er forlovet, men jeg tror ikke de har planer om bryllup i nærmeste fremtid. Det ser ikke jeg helt poenget med. Og vi kommer nok ikke til å forhaste oss heller. Det er bare fint å få noen tilbakemeldinger fra andre om dette, når jeg vet så og si ingenting selv. Det virker jo ganske trygt og godt å være 23-24 og nyforlovet, men en hel perm av oppsamlet materiale ferdig laget.

Vi har vel forresten et vennepar som gikk med gifteplaner, men så ble hun gravid istedet. Det er jo også en faktor jeg tenker litt på. Vi er ikke klare for barn helt enda, men likevel så kan jo ting skje på den fronten også. Da blir det neppe prioritert bryllup hos oss vet jeg. For all del, jeg sier ikke at vi skal "skynde oss" å gifte oss i tilfelle jeg blir gravid i øyensynlig fremtid, men det er jo greit å ha i bakhodet. Jeg liker dessuten godt tanken på å være gift før vi får barn, noe jeg igrunn ikke har gjort før. Tidligere så tenkte jeg vel både et og to barn før et bryllup, men nå. Tja.

[GlaJenta88]

Dersom han ikke allerede gjør husarbeid uoppfordret, hvorfor i alle dager vurderer du å gifte deg med han?

Jeg tror ikke jeg kjenner noen av type mann som gjør det, dessverre. For all del, han hjelper da til med husarbeid, men ikke uoppfordret. Gjør igrunn ikke så mye, da jeg har lagt meg for vane å lage liste til oss begge, noe vi er godt fornøyd med begge to. Synes han har flere positive sider og gode kvaliteter enn jeg finner negative og dårlige.

[Møffi]

Ja, 24-25 høres jo ut som en mer "passende" alder Gratulerer så mye, forresten! Men det betyr vel at han fridde når du var/er 23? Hvordan er hverdagen som gift fremfor hverdagen som samboere da? Jeg regner ikke med at mannen plutselig begynner å gjøre husarbeid uoppfordret osv?

Haha, nei jeg tviler på at jeg våkner etter bryllupsnatten og ser han i gang med støvsuger og vaskekost :gjeiper:

Egentlig tror jeg ikke det er noe forskjell på å være samboer og gift på det daglige plan, men jeg mente mer i det lange løp med barn og sånn...

[Gjest Gjest]

Jeg ser at du skriver om at du har lyst til å være gift før dere får barn og det forstår jeg godt. Så hva med å vente med bryllup til dere begynner å få lyst på barn? Det er ihvertfall det vi har gjort. Når vi begynte å få lyst til å begynne å prøve på barn så forlovet vi oss. Gifter oss til sommeren, reiser på bryllupsreise og så er det slutt på prevensjonsbruken.

Jeg er 28, vi har begge gode, faste jobber og det er faktisk veldig godt å planlegge bryllup uten å bekymre seg så mye over hvordan vi skal få råd til ting, selv om det selvfølgelig ikke er økonomien som bør bestemme om man skal gifte seg. For å være helt ærlig så forstår jeg ikke helt hvorfor så mange har det så travelt med alt. Det er jo fint å ha noe å se fram til også og så er det jo godt å bare være kjærester/samboere. Det er faktisk forskjell mellom det å være samboere og det å være gift, både juridisk og følelsesmessig.

Forresten når det gjelder hinta så må du bare overse dem. Med en gang dere gifter dere så vil de samme folka som nå hinter om bryllup begynne og hinte om barn og når først barnet kommer begynner de fort å hinte om neste.

[mjau-mjau]

Jeg var 22 da jeg giftet meg (er snart 24 nå), mannen var 27. Så jeg synes ikke det er for tidlig, det kommer jo helt ann på hva man selv føler da

Jeg synes også det er hyggelig med folk som gifter seg unge, men man skal selvfølgelig føle seg klar og hvorfor ikke vente til man har pengene som behøves for drømmebryllupet?

Jeg var jo av den oppfatning at jeg aldri skulle gifte meg, men så ble jeg fridd til og det føltes veldig riktig så jeg kunne jo ikke skuffe han med å si nei!!

Og jeg har ikke angret en dag siden - har det vanvittig flott! :rødme:

Dagliglivet er vel så og si det samme gift som samboere, men det føles jo litt spesielt da Har ikke helt vent meg til det nye etternavnet enda