Min mann er så treg i oppfattelsen

[Gjest Gjest_mia_*]

Han må bestandig spørre to og tre ganger hva jeg sier, men det er bare hos meg. Når det gjelder andre, hører han veldig godt. Og jeg har ingen problem med at andre ikke forstår hva jeg sier. Jeg blir så utslitt av å alltid måtte gjenta meg selv. Noen gode råd her?

[Jade]

Kanskje du har en spesiell frekvens på stemmen din som han har vanskeligheter med å høre.

Kanskje du har en dialekt han ikke skjønner.

Kanskje andre er høflige og later som de hører alt du sier.

Har du spurt han? Om det er volumet, om du "mumler" / snakker utydelig, eller hva det er?

[Gjest ts]

Har spurt hem flere ganger (he he) hvorfor han ikke oppfatter hva jeg sier. Han vet ikke, bare trekker på skuldrene.

Det kan jo være at noen er høflige og later som de hører, men det er jo da rart at de fortsetter samtalen som om de har forstått. Og at det gjelder absolutt alle, er jo lite trolig.

[Jade]

Vet ikke? Hvor gammel er han? Hvis min samboer ikke hørte hva jeg sa, og ikke kunne fortelle mer om hva som var problemet, så hadde jeg bedt han lære seg å lese på leppene Det hjelper jo ikke å si noe 3 ganger hvis du ikke vet hvordan du skal gjøre det annerledes for at det skal nå frem

Høres veldig frustrerende ut! Sikkert for begge dere to.

[Gjest Gjest]

Mannen min får heller ikke med seg det jeg sier ofte, og jeg føler og at han er treg i oppfattelsen av det jeg sier/mener. Må gjerne forklare igjen og ijen og gjenta meg selv.( Hører han det han vil høre ?)

Men andre skjønner han med en gang , og jobben klarer han veldig bra og klatrer opover i systemet. Og da kan han ikke være der slik han er her hjemme.

Tror rett og slett han ikke gidder følge med i alt jeg sier.

Selv mener han jeg prater fort, at han ikke får det med seg. Har nevnt det for andre som mener at jeg absolutt ikkwe gjør det. Så regner med at det er en unnskyldning for ikke å følge med.

[Pjukset]

Typen min forstår ordene som kommer ut av min munn, men forstår sjeldent innholdet i det jeg sier.

[Stillest vann]

Han må bestandig spørre to og tre ganger hva jeg sier, men det er bare hos meg. Når det gjelder andre, hører han veldig godt. Og jeg har ingen problem med at andre ikke forstår hva jeg sier. Jeg blir så utslitt av å alltid måtte gjenta meg selv. Noen gode råd her?

Jeg opplevde det for første gang med en jeg nylig ble kjent med. Har aldri før hatt problemer med å høre hva folk sier, og det var definitivt ikke slik at jeg ikke hørte ordentlig etter. Det må ha vært en kombinasjon av en litt ubestemmelig dialekt og uvant toneleie, en underlig opplevelse egentlig.

Men i ditt tilfelle handler det jo om en som har vært sammen med deg en stund (?), da virker det merkelig at han ikke oppfatter hva du sier. Tipper nok det har noe med oppmerksomhet å gjøre. Jeg ble heller ikke så veldig imponert over at han bare trekker på skuldrene over problemet. Dårlige tegn, spør du meg...

[Stillest vann]

Typen min forstår ordene som kommer ut av min munn, men forstår sjeldent innholdet i det jeg sier.

Jeg pleier å forstå innholdet i det kona sier, det er verre å skjønne det hun ikke sier...

[Gjest Gjest]

Jeg pleier å forstå innholdet i det kona sier, det er verre å skjønne det hun ikke sier...

Nesten som å høre mannen min.

Er noe med at kvinner og menn kommer fra "hver sin planet" (som det sies)

Mannen min hører gjerne det .. han vil høre.. ikke altid han "gidder" lytte til alt jeg har å si. Han sier han synes det blir så "bablete"..så mye prat rundt ets. Selv om jeg langt ifra er den som skravler mye eller hele tiden. (er ganske tenkende og stille person engentlig) Han har bare tankene en helt annen plass.

Undertoner og "usakte" ting får han nå værtfall ikke med seg. Slike ting er nok mest med jenter\damer imellom. Og gutta\menn skjønner ingenting av det.

Damer legger gjerne i mye i "hvordan" de sier noe, tonefall, situasjon, kropsreaksjoner, hint,, litt rundt grøten prat, smålyder (som sukk, stønn, himle med øya ets) og mye slikt.

Mens men er mer direkte, klar og tydelig. Et Nei for en mann er som regel et nei. Men hos kvinner kan nei være : nei, ja, kanskje.. kommer ann på situasjonen rundt.

Tenk litt på det og damer når dere prater med en mann.

Min mann må jeg være klar og tydelig til. Ellers skjønner han ikke noe

(Gjelder enkelte andre menn i omgangskretsen også)

Mens kvinner skjønner tvært hva jeg sier, både med og uten dialekt og.

Spurte engang og.. de var ikke bare høflig og lot som de skjønte..

[Gjest tause]

Mannen min hører gjerne det .. han vil høre.. ikke altid han "gidder" lytte til alt jeg har å si. Han sier han synes det blir så "bablete"..så mye prat rundt ets. Selv om jeg langt ifra er den som skravler mye eller hele tiden. (er ganske tenkende og stille person engentlig) Han har bare tankene en helt annen plass.

Sånn er det her også, han hører det han gidder å høre. Jeg kan fortelle han om noe jeg skal på sånn at han er informert, men når dagen kommer så har han "aldri" hørt det før og er litt snurt for det. Og jeg er ikke den som babler akkurat, for han kan klage over at jeg er for stille og prater for lite men når jeg først prater så gidder han ikke høre etter......

hmm.. hvorfor er vi gift i grunnen

[Rosalie]

Typen min forstår ordene som kommer ut av min munn, men forstår sjeldent innholdet i det jeg sier.

Veldig godt sagt!

Og jo lenger vi er sammen, jo vanskeligere blir det visst å skjønne innholdet, virker det som.