Blir jeg aldri fornøyd?

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Dette blir kanskje tatt som ett sutreinnlegg, men skal ikke være det.

Jeg gikk fra min mangeårig samboer fordi jeg følte han tok meg for gitt og vi var bare bestevenner og han syntes det var kjekt med en husmor. Det var utrolig tungt å ta den avgjørelsen, men den måtte taes. Han kjempet ikke for meg.

Nå har jeg fått ny kjæreste, veldig mye morro i begynnelsen, men syntes det dabbet av alt for fort. Det gikk litt for fort for meg. Nå er vi samboere og snakker om flere barn(har ett hver fra før). Ser helt klart kvaliteter han har som min tidligere samboer ikke hadde. Men likevel sitter jeg med en rastløshet i kroppen. Føler det var mer spenning med min forrige samboer. Jeg måtte kjempe mer for oppmerksomhet og irriterte meg da. Min nye samboer vasker, lager mat, gir meg masse oppmerksomhet.

Hva er galt med meg? Hvorfor tenker jeg så mye på min tidligere samboer??

Burde jeg gå fra min nåværende og finne meg selv litt? Han er jo fantastisk.....

Trenger råd og vær så snill og ikke gi meg råd som typisk jenter og skal ha alt i pose og sekk for jeg er oppriktig forvirret. Er ikke en person som krever og krever, men gir veldig mye av meg selv. Ga alt for mye av meg selv i mitt tidligere samboerskap uten å få så mye tilbake.

[Gjest fasit]

Det er ingen som har noen fasit på hva som er smartest å gjøre i en slik situasjon. Du kjenner deg selv best og til syvende og sist er det du som må ta ett valg og konsekvensene av det valget.

Lykke til!

[momo]

Her må du nok bare føle på det selv. Hva som er rett for deg!

Selv er jeg vanvittig rastløs og føler jeg aldri blir 100% fornøyd i noen forhold. Men man må vel bare gjøre det beste ut av det. For visste jo att det neste ikke var bedre.

Nå er jeg nysingel etter 10 år med samme mann. Her gikk jeg ikke fordi jeg var rastløs, men fordi han gjorde ting jeg ikke klarte å tilgi. Men jeg kjenner på meg selv nå att jeg trenger nok noen år alene. For hadde jeg gått raskt i forhold igjen, så hadde nok rastløsheten kommet utrolig fort. Men dette er bare meg da.

[Gjest Kæll fra Østfold]

KRAVSTORE NORSKE KVINNS! Dere kan ikke få veltrente menn som gir dere oppmerksomhet...

Vi nordmenn snuser, røyka, har traktor, scooter, liker fotball, dusjer et par gang i uka, og romantikk hate vi. De får klar dykk sjølv.

[Gjest Kresen]

Vi er mange single mellom 30 og 40 som er single nettopp fordi vi er utrolig kresne.

Dessverre...

Se rundt deg og mange menn er bare så stygge og tykke. Æsj.

Ingen handsome menn i dress noe sted i dette landet...

[Gjest Gjest]

Jeg tror du må finne deg selv. Dette er noe du faktisk kan gjøre mens du har samboer. Ingentig i å finne seg selv innebærer å ha mange tilfeldige og meningløse partnere. Det å finne seg selv er noe man gjør helt uavhengig av andre i livet sitt, og noe som er forenelig med å ha et stabilt samliv til en mann.

Hva som blir resultatet av at du finner deg selv er ikke avklart. Kanskje vil du finne ut at han ikke er den rette for deg, eller du kan finne ut at han er definitivt den rette for deg fordi han har gitt deg tid og rom til å bli kjennt med deg selv. Resultatet av det hele er altså vanskelig å si, men jeg ser ikke at det betyr at du bør droppe det hele nå fordi det kan gå galt i fremtiden.

Det du ikke bør gjøre er å få et barn med ham nå. Dette er veldig viktig. Å få et barn til vil bare være med på å forskyve denne prosessen med å finne deg selv, og vil forskyve et eveltuellt bruddd til etter at barnet blir født. Barnet fortjener å bli født inn i et forhold hvor begge foreldrene vet at de ønsker hverandre og barnet.

Hvordan du skal finne deg selv har jeg desverre ikke svaret på. Det blir så helt indoividuellt. Men det innebærer likevel at du tar deg tid til deg selv og dine ønsker i hverdagen, og tar deg tid til å gjøre de tingene du alltid har drømt om. Innebærer det å reise, å trene, å starte en hobby, å bli bedre kjennt med dine tanker og følelser, å bli mer selvstendig?

Dersom du også skulle kjenne på at du ønsker å fortsete samlivet ditt kan du se om noen av disse områdene går ann å forenes med samboeren din, slik at dere ikke vokser fra hverandre men kan vokse sammen og danne et solid grunnlag for et samliv sammen.

En samboer er ikke et hinder for å finne seg selv. En samboer er bare et hinder for å ligge med andre eller å få andre kjærester og ingen av disse tingene er ikke nødvedigvis ensbetydende med det å finne seg selv.