Gjest Gjest_tingeling_* Skrevet 2. mars 2009 #1 Skrevet 2. mars 2009 Føler du deg lykkelig i hverdagen? Ja, det lurer jeg på. Folk klager så mye for tiden så det høres jo ikke særlig lykkelig ut, men det er kanskje bare en uvane....?
Gjest strykebrett Skrevet 2. mars 2009 #2 Skrevet 2. mars 2009 Jeg er lykkelig. Tenker på det ofte faktisk, hvor heldig jeg er med alt. Liker jobben min, vennene mine og studiet. Og så er jeg kjempetakknemlig for at jeg har energi og arbeidskapasitet til å gjøre alt jeg syns er viktig for meg. Setter pris på ting som å forstå noe jeg syns er vanskelig i pensum, gode resultater på jobben, kose meg med å ha fri hjemme på søndagene, møte venner.. Og ikke minst så sto jeg på førerprøven i dag, ble ikke mindre lykkelig av det nei
golda Skrevet 2. mars 2009 #3 Skrevet 2. mars 2009 Jeg har et veldig godt liv og jeg ser ingen grunn til å klage. Jeg klager da heller ikke. :-)
Konservativ Mann Skrevet 2. mars 2009 #4 Skrevet 2. mars 2009 Føler du deg lykkelig i hverdagen? Ja, det lurer jeg på. Folk klager så mye for tiden så det høres jo ikke særlig lykkelig ut, men det er kanskje bare en uvane....? På en skala fra 1 til 10 vil jeg rangere min nåværende lykkefølelse som en 3-4.
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2009 #5 Skrevet 2. mars 2009 Både og. Har det tøft for tida pga alvorlig og urettferdig sykdom som rammer et ungt menneske i familien. Men ellers ganske bra - gode venner, trygg jobb jeg trives med, snill samboer, fint vær osv.
Gjest Gjest_Bygdedyret_* Skrevet 2. mars 2009 #6 Skrevet 2. mars 2009 Føler du deg lykkelig i hverdagen? Ja, det lurer jeg på. Folk klager så mye for tiden så det høres jo ikke særlig lykkelig ut, men det er kanskje bare en uvane....? Jeg føler meg stort sett lykkelig egentlig. Det har vært et år med høye fjell og dype daler men jeg har flotte unger, en fin jobb, gode kolleger, gode venner og naboer. Så i det store og hele så føler jeg at jeg har det bra.
Drua Skrevet 2. mars 2009 #7 Skrevet 2. mars 2009 Nja... Lykkelig? Positive ting i mitt liv: Jeg er jo frisk, jeg har et sted og bo og det meste jeg trenger av matrielle ting. Jeg har en jobb, jeg har venner og et sosialt liv, jeg har ingen voldsomme problemer av noe slag. Negative ting i mitt liv: Jeg er singel, jeg har en jobb som krever mye av meg, jeg føler generelt at jeg gir mer enn jeg får tilbake både når det gjelder jobb, venner og familie. Jeg er omsorgsfull og bryr meg mye om folk, hadde kanskje trengt at folk brydde seg litt mer tilbake innimellom. Jeg er mye sliten egentlig, og tenker kanskje litt for mye. Jeg er ikke helt i rute økonomisk, noe som bekymrer meg en del, og jeg har sjelden penger til overs til å bruke på meg selv eller til å finne på så mye. Så... sånn midt på skalaen tilsammen tenker jeg. Kan alltids bli bedre, men man må jo ha noe å strekke seg etter og leve for også
Vera Vinge Skrevet 2. mars 2009 #8 Skrevet 2. mars 2009 Ja, jeg er lykkelig. Det betyr ikke at alt i livet er perfekt, men det skal det heller ikke være. Jeg er fornøyd med de store linjene, og jeg gleder meg over det som er verdt å glede seg over. Noe som er ganske mye, når man tenker etter.
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2009 #9 Skrevet 2. mars 2009 NEI, jeg liker ikke livet mitt overhode. Vurderer å flytte her fra og starte på nytt på andre siden av jordkloden.
Gjest kaffedama Skrevet 2. mars 2009 #10 Skrevet 2. mars 2009 Ja, jeg er lykkelig. Er så stolt av sønnene mine og mannen er flinkere enn på lenge til å ta initiativ i huset og få ting gjort. Koser meg med en liten baby og håper at jobbtingene kommer til å ordne seg når permisjonen er slutt. Jeg har blitt mye flinkere enn jeg var før til å akseptere hvordan ting er, og ikke tenke burde skulle ha ditten datten. Tror det bidrar til å gjøre meg lykkeligere.
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2009 #11 Skrevet 2. mars 2009 Jeg tror ikke på en konstant lykkefølelse, men jeg tror at man kan ha øyeblikk av lykke. Det har jeg, både uventet og forventet.
Vera Vinge Skrevet 2. mars 2009 #12 Skrevet 2. mars 2009 Jeg tror ikke på en konstant lykkefølelse, men jeg tror at man kan ha øyeblikk av lykke. Det har jeg, både uventet og forventet. For å være konstant lykkelig må man vel omtrent gå på noe. Jeg vil likevel si at jeg er lykkelig generelt, selv om jeg både har øyeblikk av mismot og glede. Det er på en måte gitt, og allerede tatt med i regnestykket at det vil være triste og frustrerende stunder i en tilværelse man generelt er fornøyd med. Og så er det de små øyeblikkene preget av ren lykke, som man kanskje lever litt ekstra for.
Pjukset Skrevet 2. mars 2009 #13 Skrevet 2. mars 2009 Jeg tror ikke på en konstant lykkefølelse, men jeg tror at man kan ha øyeblikk av lykke. Det har jeg, både uventet og forventet.
Kosemose Skrevet 2. mars 2009 #14 Skrevet 2. mars 2009 Jeg tror ikke på en konstant lykkefølelse, men jeg tror at man kan ha øyeblikk av lykke. Det har jeg, både uventet og forventet. Vel talt og enig. Også ser jeg at det er perioder der følelsen av lykke kommer oftere enn andre perioder. Nå for tiden er humøret mitt ganske labert.
MissMe Skrevet 3. mars 2009 #15 Skrevet 3. mars 2009 Ja, jeg er lykkelig. De siste årene har vært fantastiske, og jeg finner stadig noe å glede meg over.
Karry Skrevet 3. mars 2009 #16 Skrevet 3. mars 2009 Nei, jeg er ikke lykkelig. Dvs jeg har det ikke bra inni meg selv, men jeg prøver så godt jeg kan å se alt det fine og gode rundt meg og sette pris på det. Og prøve å la negative tanker slippe fri.
Tinúviel Skrevet 3. mars 2009 #17 Skrevet 3. mars 2009 Stemmer i de som mener at konstant lykkefølelse føles litt kunstig. Når det er sagt, er jeg fornøyd med livet mitt slik det er nå, og kan nok kalles generelt lykkelig (eller, om dere vil, de lykkelige øyeblikkene er mange). Men det betyr jo ikke at en kan ha et øyeblikk eller to med gruff innimellom heller, og de er det godt å skrive av seg, f.eks. på KG. Det er jo ofte slik at en har mer behov for å få blåst ut gruffet enn å dele hvor fantastisk morsom Minimoyen så ut da han nøys i går. Sistnevnte er heller ikke særlig interessant å diskutere for andre enn forelska småbarnsmødre. Det en skriver om er jo gjerne det som er litt vanskelig/problematisk/utfordrende/provoserende osv og som en gjerne vil ha litt input på, eller hva?
Rosalie Skrevet 3. mars 2009 #18 Skrevet 3. mars 2009 Jeg har det kjempebra, jeg. Ja, man blir satt etterhvert, og livet er ikke et fyrverkeri etter noen år sammen, men livet uten min kjære kunne jeg ikke forestille meg en gang. Vi kan krangle om de teiteste ting, men det varer ikke lenge av gangen. Livet består av flest grå dager, og våre grå dager en jevnt over lysegrå.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå