Barna mine er så misunnelig på søskenbarna sine

[Gjest Gjest_jutta_*]

Hei.

Vi er 3 søstre som alle har 2 barn hver i ca samme alder, noe som de har hatt stor glede av. Men på den "andre" siden av familien til søsteren min, altså mannen hennes familie er det bare "store" barn, fra 20 og oppover. Mens på "vår" side er det 6 barn fra 3-12...

Og disse to barna har da "store" søskenbarn som tar de med på ting, på kino, på fotballkamp, i stallen osv. I tillegg så er da disse de eneste små barna i den familien, sånn at tante inviterer til pepperkakebaking (for det har jo hennes barn vokst fra) osv.... Og alt dette er jo kjempestas, og superfint for barna.

Mens mine barn sliter med sjalusi og skulle ønske det var deres søskenbarn. Og jeg skjønner de jo godt.

Nå har min lille datter grått seg i søvn etter å ha hørt på sin kusine fortelle om alt hun har gjort i stallen med sin "store" kusine. Og for en som elsker hester over alt på gjord, men må nøye seg med ponnykurs en gang i uken, er det fryktelig trist å få høre om alt som hun har fått gjort i dag. Og hun skjønner ikke helt hvorfor det ikke er hennes kusine også.... Ikke så lett dette her...

Hmm, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Mest ett hjertesukk kanskje... Jeg skjønner jo at det er stas å være med "de store" men ikke så mye jeg får gjort heller da. Sønnen også synes det er urettferdig... AT fetteren hans får være med søskenbarna sine på borteturer i fotball ol, mens han må føye seg etter hva vi skal...

Sukk, hvorfor finnes det ikke en "rent a teenager" tjeneste....

[Nienna]

Sett inn en annonse i lokalavisen, det er garantert en eller annen tenåring som liker unger, og godt kunne tenke seg ett par ekstra hundrelapper. I alle fall om du i tillegg er villig til å stille opp som referanse i senere saker, for eksempel.

[Gjest hopeful]

Hva med å spørre om dine barn kan få være med av og til? Selvfølgelig ikke på alt, men en tur i stallen kunne vel la seg ordne?

[Gjest Gjest]

Å se barna slite med sjalusi er jo ikke noe godt, det forstår jeg. Men dette er jo tross alt noe av hverdagen til de fleste barn. Det er alltid noen andre som har det bedre. Enten er det ei klassevenninne som får lov til mer enn min datter, eller det er en nabo som har værdens kuleste pappa. Det er kompiser som har slektninger i utlandet og som får dra på "alene turer" til bestemor og bestefar.

Uansett hvor du snur og vender deg er det alltid noen som har det bedre eller får lov til mer....osv.

Jeg synes bare at dette er noe de må leve med. LIvet er bare sånn. Også for oss voksne. Jeg skulle ønske sykt at søstra mi ønsket å ha barn sånn at mine barn fikk noen søskenbarn i det hele tatt, men nå vil ikke hun det, sånn er det bare.

Jeg mener ikke å kritisere eller sammenligne, men mener at livet er faktisk "urettferdig" om man skal se på alle slike ting der ute.