off, vet ikke hva jeg skal gjøre nå..

[tinky_winky]

Jeg har et avstandsforhold med kjæresten min, da han er i militæret. Ser han 7 uker iløpet av dette året, men han er heldigvis ferdig i juli Så er over halvveis nå! :D Jeg har friår og tar opp igjen/nye fag mens han er i militæret, og det har hele tiden vært planen at vi skal begynne å studere til høsten igjen, og pga studievalg er det trondheim som har vært planen, hvor vi skal flytte sammen. Derfor har jeg hele tiden vært innstilt på dette, og iom at det er vanskelig for han å planlegge mye fra militæret, er det jeg som skal finne ut av bosted osv. Men det gjør ikke meg noe!

Så til problemet, i det siste har han vært usikker på hva han vil gjøre til høsten, er ikke lenger like sikker på at han vil begynne å studere, noe jeg skjønner veldig godt. Militæret er ikke akkurat friår, hvertfall ikke der han er.. Jeg har egentlig bare tenkt at han er lei militæret og at det kommer til å gå over, men i dag da vi snakket virket han mer enn overbevisende da han sa at han ikke visste hva han ville gjøre. Så sa han at vi måtte diskutere hva vi skal gjøre neste år, han nevnte bl.a. reising og bare friår generelt, samt at han først nå har innsett at han ikke kommer til å bo i hjembyen sin på et par år, der han har hele sitt nettverk..

Men min plan, som jeg har hatt lenge før vi ble sammen, har alltid vært å ta et friår, og så begynne å studere. Men nå har jeg blitt usikker igjen.. =/ Og jeg vet at dersom vi ikke flytter til samme sted, dvs ha fortsette med avstandsforhold, er jeg usikker på om det kommer til å fungere. Iom at jeg har vært så innstilt på at vi skal være ferdig med det til sommeren, at jeg er usikker på om jeg klarer å fortsette med avstandsforhold. En av grunnene til at forholdet vårt fungerer så bra som det gjør nå, er at jeg (hvertfall frem til nå) hele tiden har visst at vi kommer til å være ferdig med til sommeren. Og jeg har hele tiden vært innstilt på å være ferdig med friår begynne på studier, så jeg har ikke tenkt på andre alternativer engang. Han sier han ikke er usikker på om han vil bo med meg - det vil han gjerne!

Han betyr alt for mye for meg til at jeg vil risikere det vi har ved å flytte fra han,iom at jeg allerede er usikker på om jeg kommer til å klare å fortsette et avstandsforhold. Så nå er jeg skikkelig usikker på hva jeg skal gjøre. Vil selvfølgelig ikke tvinge han til måtte begynne på noe han ikke vil, men jeg føler meg klar til å begynne studenttilværelsen og bli ferdig med friåret, siden det har vært planen min hele veien.

Dette ble mer et hjertesukk enn noe konstruktivt, men måtte bare få det ut.. Noen andre som har liknende erfaringer, eller råd å komme med? setter stor pris på det!