nylig blitt foreldre

[Gjest TS]

Med fare for å bli litt innviklet og langt..

Har en datter på 6 mnd med min samboer gjennom 6 år. Barnet var ønsket og planlagt. Vi er begge i midten av 20årene.

Nå har han plutselig funnet ut at han ikke har fått "ristet skikkelig fra seg".. Elsker meg, men skulle så gjerne "tullet litt rundt med andre jenter før han slo seg til ro". Savner å kunne ha sex (Jepp, sier det nesten rett ut) med andre jenter, uforpliktende. Takler ikke den hverdagen han nå står i , "lever jo bare ett liv" som han sier..

Han går ikke ut og er utro mot meg, men har sexchattet på nett og laget sexdate profiler på sexchatte/datings forum

Jeg tar dette veldig ille opp. Fælt å få høre at en ikke er tilstrekkelig for kjæresten sin, føle at en kommer til kort. Prøver i det lange og breie, fikser meg, kjøper sexy undertøy osv. men ingenting er "bra nok".

Føler meg så alene om ansvaret for snuppa vår. Han elsker henne, men ser ikke ut til at han fatter hvilket ansvar dette er. Han er rett og slett umoden!

Ansvaret faller på meg i det daglige. Han kan "passe henne" om jeg vil ut eller lignende, men da må jeg legge til rette for det på forhånd.Slitsomt ha det sånn.

Han vil gjerne leve "sitt liv". Går og tar solarium, trener , spiser ute alene osv når det passer han.. mens jeg sitter her hjemme med ansvar for datteren vår og hjemmet.. Han vil gjerne feste og drikke i helgene.. Forstår heldigvis at han ikke kan holde på helt som før på det planet..

I tillegg har han et ekstremt temperament. Stressende person i grunnen. Ting bør gå etter hans pipe og hans vei. Han tåler ikke stressituasjoner.. Kan kalle meg de verste ting helt utav det blå om det oppstår en stressa situasjon mellom oss.. noe som ofte skjer nå som vi har fått barn. Var lite av dette før, så tendensene , men tolket ikke alvoret i problemet før nå...

Føler også han kan være truende mot meg.. slår ikke, men har et sinne uten sidestykke!

Føler meg ensom og ulykkelig.

Elsker gutten og vi har det strålende , når vi først har det fint.. men mistet tillitt til han, føler meg sviktet og usikker på OSS TO som par. Deprimerende!

Kan ikke krype etter han lenger og må tenke på lille datteren vår. hvordan hun fortener å ha det når hun vokser opp.

Redd for å bli alene, men tanken på å gå har begynt å dukke opp hos meg noe som gir meg dårlig samvittighet..

Var på byn i går, første gang på leeeeenge, og ble flørtet med . Vaar den herlige mannen. Ikke vandt til slikt, men fikk meg jo til å innse at der finnes jo andre fisk i havet.. Bare det at jeg nå er mamma....

Hater å føle meg mislykka på alle plan, men det er det jeg føler nå. Strekker ikke til som kjæreste og føler jeg ikke får gitt datteren min det hun fortener, nemlig en lykkelig harmonisk familie. Føler jeg kjemper for det alene, selv om min kjæreste mener at han også kjemper med meg.. hmmm.. kan ikke si jeg legger merke til det..

hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

kanskje vanskelig gi konkrete råd utifra denne lille historien men...

[Ethereal]

Vet du hva? Dette skulle han virkelig ha tenkt på før dere fikk barn. Herregud for en oppførsel.

[Gjest TS]

Vet du hva? Dette skulle han virkelig ha tenkt på før dere fikk barn. Herregud for en oppførsel.

Akkurat.. men det kom til overflaten først nå etter barnet var født..

Viser en slik umodenhet at det er helt sykt!

Nå har jeg prøvd legge fram ideen om å gå hver til vårt for en periode, ta en pause og så får vi se hva som skjer med OSS.. men da begynner han å skulle "kjempe for å ha datteren sin mest mulig".. Han som helst ikke vil ha ansvar, som vil "tulle rundt" og være fri og frank.. Henger jo ikke sammen!

Er det typisk gutter å måtte ha en slik tulleperiode?..

[Piper]

Jeg hadde sagt takk og farvel, for jeg ville ikke vært sammen emd en som jeg ikke er god nok for. Så lenge han ønsker andre ting, vil jeg si at du rett og slett ikke er god nok for han. Kanskje han forandrer mening om du sier takk og farvel, for det kan godt være han bare er slik fordi du lar han få lov til det. Du prøver, prøver og prøver enda litt mer for å holde han der, og han blir verre og verre for jo ahrdere du prøver. Så si at du setter han fri, så får du se reaksjonen hans da. Kan være han flyr sin veg, men da var ikke det forholdet det rette for dere uansett.

Det er bedre å gjøre det nå, enn seinere når barnet begynner å forstå hva som foregår rundt barnet.

Du kan ikke tvinge noen til å være med deg, selv om man av og til har lyst til det. Men ved å sleppe han fri, så sier du også at du ikke ønsker å bli behandlet på den måten.

[Gjest Gjest]

Jeg var der du er nå - for 10 år siden. Jeg gav han tid, håpet han ville modnes. Idag kan jeg se tilbake og vite at jeg gjorde feil. Han er samme mannen (gutten) idag som han var da.

Hadde jeg visst dette da, så hadde jeg kunne tatt det valget (og ikke når barnet er blitt 10 år) og bedt han flytte ut.

Du er alene nå, og du vil bli sittende alene , vente , føle deg dritt og såret i år etter år. Det skal ikke være slik.

[Gjest Miley]

Akkurat.. men det kom til overflaten først nå etter barnet var født..

Viser en slik umodenhet at det er helt sykt!

Nå har jeg prøvd legge fram ideen om å gå hver til vårt for en periode, ta en pause og så får vi se hva som skjer med OSS.. men da begynner han å skulle "kjempe for å ha datteren sin mest mulig".. Han som helst ikke vil ha ansvar, som vil "tulle rundt" og være fri og frank.. Henger jo ikke sammen!

Er det typisk gutter å måtte ha en slik tulleperiode?..

Flott! Om det er det som skal til for å få ham på rette tanker.

Jeg kunne aldri vært sammen med et slikt barn, en som vil pule rundt og ha sitt eget liv. Da ville jeg gitt ham den friheten, og rett og slett dratt min kos.

Det er flott han da er villig til å kjempe for sitt barn, men vi får se hvor dypt det stikker. Spørs om ikke det og bare er ord..

[Gjest Gjest]

Vet du hva? Dette skulle han virkelig ha tenkt på før dere fikk barn. Herregud for en oppførsel.

Enig. Gutter i 20-årene er tydeligvis ikke voksne nok til å få barn, og ta vare på familien sin.

[Gjest Gjest]

menn for en slags fødselsangst/deprisjon etter en fødsel. Alt blir plutselig mye mer alvorlig. Dessverre er det noen menn som ikke takler dette. Håper han inser hvor heldig han er og hvor bra han har det før han gjør noe dumt. Du kan, selvom det er vansklig, be han passe ungen mens du er ute og slår ut håret. Pump melk nok for 2 dager. (bruk frysern). Be han, ikek spør han men si rett ut at nå SKAL du ut med en vennninne. Selv om det er veldig vansklig og følelsen å "dra" fra ungen en kveld, men H*n klarer det fint. Så går du ut, kanjs eikek har den beste tiden.. men en hel kveld der du kan sove ut neste dag.. (da han må mate ungen så du får sovet ut). Hvis han ikke takler det.. vil det.. sier mye om han og deres forhold.. bare et tips.

Men det første barnet mitt valgte faren å riste av seg.. og jeg skiftet låsene. Angrer ikke den dag idag i det hele tatt. Selv idag er han ikke moden eller skikket å være en foreldre, for det trengs modenhet og ansvarsfulhet.

Han jeg har barn med idag er akkurat det motsatte.. så je ghar sett begge sider av egget

Lykke til hva enn som skjer. Men tenk på DEG..så har barnet det bra, når mor har det bra.

[LitaPia]

Jeg ville pakket sakene mine og dratt. Både du og datteren din fortjener så inderlig mye bedre!

Noen mannfolk altså!!

[Lykka]

Kan ikke krype etter han lenger og må tenke på lille datteren vår. hvordan hun fortener å ha det når hun vokser opp.

Redd for å bli alene, men tanken på å gå har begynt å dukke opp hos meg noe som gir meg dårlig samvittighet..

Heisann, jeg kan forstå at du ikke har det så lett, men tro meg, du vil få det så mye bedre alene, siden du så og si tar vare på henne på egenhånd, forskjellen nå er bare det at du har 2 barn å passe på virker det som..

Jeg er selv alenemor så vet hva jeg snakker om, jeg er så glad for at jeg heller er alene enn med bf/exen.

Han er skikkelig ego og tenker på seg selv, han har bare sett jenta si 2 ganger i hennes liv.

Men husk en ting da, barn skjønner mer enn du aner, om du ikke har det bra så merker dattera di det veldig godt.

Jeg syns ikke du burde fortsette i dette forholdet for din egen og dattera di sin skyld.

Jeg syns det er helt tåpelig av han og komme å si han vil ha uforpliktende sex, fyll osv når han faktisk er sammen med deg og dere har ett barn sammen.

Han virker veldig umoden og ikke som noe kjæreste materiale..

Lykke til, håper alt ordner seg for deg, husk å følge det rette for deg selv ang avgjørelsene dine.

[Hilde Christina]

Jeg ville uten tvil dratt. Kanskje han innser at pulerundt holdning ikke er så fryktelig moro, men da er det jo for sent.

Du og datteren din fortjener bedre!

Synes forsåvidt at det er merkelig at noe sånt dukker opp etter så langt samboerskap.

[Gjest dylan thomas]

Vel bastant kanskje, men fyren høres blåst eller vettskremt ut.

Jeg kunne sikkert gjort mer både under graviditeten og rett etter datteren min ble født jeg også, men det der hørtes vel vel drøyt ut.

[Jade]

Jeg håper ikke du tillater at han holder på med andre enn deg. Hverken i "Real life" eller via nettchat! Du trenger ikke finne deg i dette.

Gi han et valg; hvis han vil være singel, så får han være det uten deg. Og han bør ikke ta det for gitt at han kan "plukke deg opp igjen" når han har rast fra seg! Det skulle han ha tenkt på før han ble sammen med deg!

Du må heller ikke finne deg i at han er truende mot deg og kaller deg stygge ting!! Selv om han ikke slår.

Du bør kunne ha fritid du også. Hvis han insisterer på å fortsette å bare gjøre som han vil mens han tar for gitt at du er hjemme og passer barn og hjem, så bør det gå begge veier. Avtal hver deres "fridager" i uken + annen hver helg hvor den andre har ansvar for barn/hus. Finner han seg ikke i det? hvorfor skulle du?

Og hvordan kan han ha barnet mest mulig? Da må han jo passe barnet også! Tomme trusler, tenker jeg. Hvis du ønsker å gå fra han, så gjør det. Det virker ikke som at det forholdet gir deg særlig mye...

Og hva hadde han synes om at DU holdt på med andre?

Endret 2. mars 2009 av Jade

[Nique]

Som noen her nevnte, så kan også fedre få fødselsdeprisjoner.

nå vet jeg ike helt hvordan det utarter seg, emn kan det være at han rett og slett har fått litt panikk?

Hvis han elsker deg som du sier, og du ham, så er det vel verdt å kjempe for. Jeg ville ikke gitt opp med det samme, da alle kan endre seg. Men utroskap hadde jeg ikke tolerert, og det bør ikke du heller, så sett klare grenser der.

Lykke til ihvertfall

[Gjest bsøgk]

han her er jo bare direkte respektløs, og det høres ikke ut som fødselsdeprsjonenvarianter for menn.

han er bare umoden og tåpelig, og du bør jo bare dumpe han...

for det første vil du bli langt mer tilfreds alene med din datter(selvfølgelig med delt omsorg.....), og i tillegg vil du helt garantert finne deg en fantastisk mann når du er klar for der igjen.

de venninnene jeg har som har blitt mødre tidlig har ikke hatt problemer med å finne kjærligheten, og jeg kjenner også flere gutter som har blitt sammen med alenemødre uten at det er noen hindring for dem.

dere to er jo bare på helt ulike planeter......

[Bambimor]

Stakkars deg, og stakkas deg som prøver å finne unnskyldninger for å holde på denne fyren.

Du vil uansett ikke gjøre som vi råder deg til, men prøv å tenk litt fremover. Ønsker du at datteren din skal vokse opp med en far som ikke elsker hennes mor? Hva tror du det gjør med hennes kjærlighetsliv? Og hva med dette sinnet hans. Du sier dere nettopp har fått barn, og det datteren deres trenger er trygghet. Hun fanger opp din fortvilese, savn og sårhet. Ikke bra for barn dette.

En annen ting er deg selv. Du er ung, og du kan få det så mye bedre. Jeg vet, for jeg har vært der. Levde med farne til barna i flere år enn jeg burde.

Helt til jeg rett og slett ikke orket mer, og flyttet på dagen. Det beste jeg har gjort, ever.

Jeg trodde også at jeg elsket ham, men var kun avhengighets følelsen som var tilbake.

Rett etter bruddet møtte jeg drømme mannen min, han har alt. Og han gir meg alt jeg behøver av respekt, omtanke og aller mest kjærlighet.

Ditt kan du også komme om du velger å gå. Fortsetter du med han, vil du nok aldri få det bedre enn du har det nå.

[liv]

Familieveiledning på helsestasjon?

Eller bare dra, siden barnet er så lite så skal det mye til at far i det hele tatt får ha h*n på overnatting.

[Gjest Gjest]

typiske feil mange gjør er å niholde på minnene og drømmen om åssen har var før. du kan ikke gå rundt å drømme om den mannen du var sammen med før.

men du må se hva han har blitt.. det er den "nye" mannen du må forholde deg til?

og hadde du i utgangspunktet blitt sammen med den mannen han har blitt? neppe!

det er dessverre fint lite du kan gjøre med problemene. siden det er kun han som har eierskap i dette. det er han som vil gjøre som han vil, det er han som vil ligge med andre, det er han som ikke vil ha deg lenger. det er han som vil gå tilbake til "tenårene".

ansvaret han har fått er for stort for han. han har nok kommet i en panikk krise, hvor han har lyst å slippe alt han har i hendene og bare oppføre seg "barnslig".

jeg mener du skal tenke på den han er nå, og en slik man ønsker du ikke å leve med. for dette er ikke lenger en som tar hensyn, viser kjærlighet og omtanke til deg.

han dekker ikke dine grunnleggende behov, og da er det bare et tidspørsmål før det ryker.

min tro er at slipper du han fri, så gjør han som han vil. men dette tror jeg er en kortvarig lykke og at han kommer krypende tilbake når han innser at dette nye livet ikke var like rosenrødt og idyllisk som han trodde.

nekter du han, får du bare en utro kjæreste som ødelegger deg helt.

spørsmålet er heller om du er villig til å ta han tilbake NÅR han innser alt dette og kommer krypende.