Kan man lære for mye?

[mysan]

Kan man lese for mye innenfor et fag, slik at man slutter å tenke selv, og kun forholder seg til hva andre har skrevet? "Det stod i bøkene jeg leste på universitetet, så det er sannheten"?

Fagidioti i forskjellige stadier?

[Gjest Deception]

Det er vel heller motsatt; man leser, og lærer, og jo mer dybdekunnskap man får, jo større blir evnen til å stille kritiske spørsmål, og i tillegg oppdager man gjerne at det ikke alltid finnes Ett Korrekt Svar på enhver teoretisk problemstilling.

Dette forutsetter selvsagt intelligens og evne til kritisk tenking, men dette er uansett en grunnleggende forutsetning på (høyere) universitetsnivåer. Så på generell basis vil jeg svare nei på spørsmålet ditt, selv om det nå garantert vil dukke opp noen som skal fortelle om fagidioten som ikke vet hvordan han knytter skoene sine selv.

[Gjest Ludovie]

Jeg er enig med Deception. Spørsmålet ditt forutsetter at læring på universitetsnivå dreier seg om å pugge hva som står i bøkene, og det er veldig langt fra hvordan det fungerer. For dersom man bare svelger rått hva som står i bøkene og ikke evner å forholde seg kritisk til det, vil man ikke kunne klare seg i det hele tatt på universitetet.

[Gjest Deception]

For dersom man bare svelger rått hva som står i bøkene og ikke evner å forholde seg kritisk til det, vil man ikke kunne klare seg i det hele tatt på universitetet.

Nei, det er gjerne de som gjør det dårlig på eksamen, og som så kommer og stiller spørsmål ang. hva de har gjort galt? Universitetsstudier dreier seg som oftest om evnen til å sortere informasjon kritisk, til å vurdere kilder opp mot hverandre, til å utlede hypoteser fra en gitt mengde data, og til å kunne forutsi videre konsekvenser/prediksjoner basert på disse hypotesene. Selvsagt lærer man også en viss andel mekanikk/teknikk, men det er svært sjelden stoffet i lærebøkene er hovedfokus; i stedet brukes det som utgangspunkt for kritisk diskusjon.

Dette gjelder faktisk på alle nivåer, fra ex-fac/ex.phil og opp til ph. d-nivå.

[Guinevere]

Nei. Min erfaring er at akademikere som regel er langt mer kritiske og stiller spørsmål i større grad enn folk flest. Jeg skulle ønske folk kunne begrave den eldgamle myten om at akademikere er fagidioter som ikke evner å se utenfor bøkene sine - jeg sier ikke at du sier det, Mysan, men det finnes faktisk folk som enda sier slikt, mer eller mindre direkte.

[Gjest Gjest]

Nei. Min erfaring er at akademikere som regel er langt mer kritiske og stiller spørsmål i større grad enn folk flest. Jeg skulle ønske folk kunne begrave den eldgamle myten om at akademikere er fagidioter som ikke evner å se utenfor bøkene sine - jeg sier ikke at du sier det, Mysan, men det finnes faktisk folk som enda sier slikt, mer eller mindre direkte.

Noen akademikere er fagidioter

[Guinevere]

Noen akademikere er fagidioter

En akademiker vet iallfall at bare fordi "noen" innen en stor og kompleks gruppe er sånn og sånn, betyr ikke det at ALLE innenfor den gruppen er slik. Dessuten ville han klart å hoste opp en definisjon på hva en fagidiot ER, slik at det hadde vært mulig å forholde seg til påstanden hans.

[Gjest Gjest]

Noen akademikere er fagidioter

De som mangler livserfaring?

[mysan]

Jeg ser dere er helt enige med hverandre i at sånn er det ikke. For det meste.

Jeg tenker kanskje litt utenfor det dere mener. Jeg tror nok at innenfor det faget man studerer, lærer man seg å tenke kritisk og til å trekke egne konklusjoner og til å stille spørsmål. Det jeg lurer på, og som jeg synes jeg ser "blandt folket" er dog at folk som har en høy utdannelse innenfor et felt, kan tillate seg å være veldig skråsikre innefor andre felt, fordi tanker og ideer i dette tenkte andre feltet ikke stemmer overens med hva de har lært innenfor sitt felt. Om dere skjønner...

Jeg hører for eksempel leger, almenpraktiserende, som uttaler seg nokså skråsikkert om ernæring, og med bakgrunn i hva som står i de bøkene disse har brukt i sin utdannelse, og til tross for at ernæringslæren vel er et veldig lite kapittel i en legeutdannelse. At forskere kan ha funnet ut ting som ikke stemmer med det de selv har lært avstedkommer gjerne at de blir "snurte" og avfeier forskningsresultatene. Her i landet er det det gamle som gjelder, og det som statens råd for ernæring og fysisk aktivitet bestemmer...

Dette var kun et eksempel, det finnes andre tema med samme problematikk.

[Guinevere]

De som mangler livserfaring?

Pussig, jeg mener å ha både hørt og sett og erfart at akademikere lever et helt normalt liv med gleder og sorger som alle andre. Mulig jeg har oppfattet det feil og at livserfaring er noe man kan påberope seg hvis og bare hvis man ikke har fullført videregående.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med både mysan og akademikerne her. Eksemplet leger er interessant - jeg tror noen leger uttaler seg skråsikkert på grunnlag av f eks foreldet eller ufullstendig kunnskap - men at det er mer et (misforstått) resultat av rollen de prøver å fylle, "autoriteten", mer enn at de er forlest. For jeg tror det heller skyldes at de har lest og oppdatert seg for lite, enn at de har ekstremt mye kunnskap på området. De legene og andre ekspertene jeg har møtt som er mer ydmyke virker jo også som de har MER kunnskap og en kritisk og reflekterende innstilling til både fag og mer generelle problemstillinger.

[Guinevere]

Mysan, at folk argumenterer mot andres forskningsresultater skjer på alle felt, og da er det fordi de selv har kommet frem til andre resultater på et annet grunnlag. (Forutsetter selvfølgelig at dette grunnlaget er vitenskapelig og ikke basert på påstander som "jammen naboen til svigerinnen til kusinen min sier noe annet".) Ingen seriøse forskere vil avfeie andres resultater fordi de er snurte, som du skriver det.

Endret 1. mars 2009 av Caron

[mysan]

Neida, Caron - mitt eksempel var f.eks. en lege... ikke en forsker. Men det finnes sikkert forskere som fnyser av forskere på andre felt også.

Til gjesten over; du har nok rett i at legen i eksempelet mitt nok er underlest istedet for overlest, men hans standpunkt er jo at han kan og vet, i kraft av sin utdannelse. Det har nok gått ham hus forbi at lærdommen hans er utdatert.

[Gjest Ludovie]

Jeg er enig med både mysan og akademikerne her. Eksemplet leger er interessant - jeg tror noen leger uttaler seg skråsikkert på grunnlag av f eks foreldet eller ufullstendig kunnskap - men at det er mer et (misforstått) resultat av rollen de prøver å fylle, "autoriteten", mer enn at de er forlest. For jeg tror det heller skyldes at de har lest og oppdatert seg for lite, enn at de har ekstremt mye kunnskap på området. De legene og andre ekspertene jeg har møtt som er mer ydmyke virker jo også som de har MER kunnskap og en kritisk og reflekterende innstilling til både fag og mer generelle problemstillinger.

Her traff du spikeren på hodet, synes jeg.

Neida, Caron - mitt eksempel var f.eks. en lege... ikke en forsker. Men det finnes sikkert forskere som fnyser av forskere på andre felt også.

Det gjør det helt sikkert. Dette er imidlertid mer et personlighetstrekk enn et tilfelle av for mye kunnskap.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Her traff du spikeren på hodet, synes jeg.

Det gjør det helt sikkert. Dette er imidlertid mer et personlighetstrekk enn et tilfelle av for mye kunnskap.

Det er min mening at det ikke er for mye kunnskap som skaper slike holdninger, men arroganse og en holdning om at man er ferdig utlært når man tar eksamen. Enhver som mener at man er ferdig utlærd - uansett hvor mye eller lite man har studert er dessverre uvitende overfor eget kunnskapsnivå og kan i alle fall ikke kalle seg vitenskapsmann.

[mysan]

Der tror jeg du traff spikeren, Blondie