Trenger sårt gode råd nå

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg har vært kjempe dum og latt en jobb flørt gå altfor langt. Han har flørtet og myket meg opp fra dag en på en måte der han hele tiden har holdt seg innafor streken og hatt sitt på det tørre. Jeg har trodd at vi hadde en spesiell kjemi og har blitt sjarmert og fått følelser. Nå er jeg usikker på om det har vært indbildning eller om han flørter med alle på samme måte eller om jeg bare har misstolket hans forsøk på å være hyggelig som flørt. Og jeg har i allefall skjønt at jeg har lagt mer i det enn han tydligvis. Men litt for sent oppdaget jeg det og jeg sitter igjen og føler meg som verdens største og mest lett lurte idiot. Føler at han har brukt meg til å masere egoet sitt eller få bekreftelse på at han fortsatt er hot. Fra min side er det følelser men det kan ikke bli mer mellom oss og han var tydelig på at han ikke ville det og på at han ville vi skulle glemme det som har skjedd og late som ingen ting neste gang vi møtes på jobb. Nå lurer jeg på hvordan jeg skal forholde meg framover. Før dette skjedde hadde vi en kjempe bra og leken tone mellom oss. Nå er jeg såret og lei meg og lurer på hvordan jeg kan komme gjennom dette med siste rest av ære i behold. Det lureste er sikkert å presse meg til å være som før mot han og sette på et happy fjes og ikke vise at jeg lar meg merke av det som har skjedd. Da gjør jeg også som han vil og viser at jeg har glemt det som har skjedd osv. Men jeg er så lei spill! På en måte har jeg lyst til å bare være meg selv og vise at jeg ikke er løs på tråden som hopper på alle som byr seg fram men at han har vært spesiell for meg og vise at det som skjedde satte spor og at jeg er lei meg. Men det blir vel bare enda mer ego masasje for han... Noen gode råd? Selv om det er dødfødt har jeg følelser for han og lurer på hvordan jeg kan beskytte meg selv fra å bli enda mer såret og lettest komme meg videre med siste rest av stolthet i behold.

[Pjukset]

Det er en vanskelig situasjon du har havnet i, særlig fordi du må møte han på jobb. Jobber dere veldig nært?

Jeg ville nok oversett han og gitt han en kald skulder. Ikke la det gå utover jobben, prat med han om jobbting når det er absolutt nødvendig, men ikke prat med han hvis det er nødvendig. Hvis han sender deg jobbrelatert mail o.l, svar kort og profesjonellt, sender han noe av mer personlig art, ikke svar han i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Hei,

Har nylig vært gjennom noe lignende. Ble skjekket opp til de grader, og det endte opp med at vi ble sammen. Alt var strålende i en liten måned, men så gikk det fort nedover. Han fikk panikk tror jeg, og så prøvde han å være minst mulig sammen med meg. Vi var begge veldig klar over at vi måtte kunne takle å fortsette å jobbe sammen også etterpå, så selv om han var guffen (avvisende ), oppførte han seg relativt ordentlig. Da vi kom hjem etter en lengre ferie dumpet han meg, vi hadde vært sammen i overkant av et halvt år da. Jeg var knust, og dagen etterpå måtte jeg gå på jobb: Jetlagged og nydumpet. Det jobber 30 - 40 stykker hos oss, vi sitter tett, og man treffer alle flere ganger hver dag. Det var tøft. Hver gang jeg så han kjente jeg at følelsene bruset og jeg ble enda mer lei meg.

Vi oppførte oss sivilisert med hverandre, men begge holdt større avstand enn vanlig. Mye sosialt på jobben, og vi sluttet å gå på de sammen tingene. Enten gikk han, eller så gikk jeg. Jeg syntes han var veldig avvisende i begynnelsen, men det var nok lurt. Dette er fire måneder siden, vi har enda ikke snakket sammen på tomannshånd. Heldigvis begynner ting å normalisere seg. Vi snakker mer normalt sammen nå, og planen er at vi skal begynne å jobbe på samme lille gruppe om ikke så lenge.

Jeg synes du skal snakke med denne mannen, og be han om å holde avstand. Fortell at du trenger å komme over han. Det bør han ta hensyn til. Hvis ikke er han en drittsekk som du i alle fall ikke burde være interessert i. Å fortsette som om ingenting har skjedd tror jeg ikke er lurt. Da kommer du aldri over han, du fortsetter å få innput, og fortsetter å håpe. Marker klar avstand. Velg å spise lunch med et annet bord, unngå sosiale arrangement der han kommer. Beskytt deg selv! Forstår det er vanskelig, og akkurat nå vil du antagelig helst se han mest mulig, men det er ikke lurt. Prøv å være smart, jeg fikk heldigvis hjelp av min ex, men du klarer det nok selv også.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Pjukset: Vi jobber ikke i samme avdeling men er med flere prosjekter sammen og møtes i kantina og sånne ting. Er nødt til og ha noe med han å gjøre men kan begrense det en del. Dere sier at jeg bør holde meg unna han så mye som mulig. Det høres lurt ut samtidig som han vil skjønne at jeg strever og at jeg er såret. Er det ikke bedre for meg selv og ikke gi han den gleden så han kan tro at det betydde like lite for meg som det gjorde for han. Eller er det lurest å gi blaffen i hva han tenker og gjøre det som er lurest for meg selv for at jeg skal komme videre? Til deg som fikk hjelp av ex'n for å komme videre: Det høres helt forferdelig ut så glad for at du kom over det. Han har sagt rett ut at vi skal glemme det som skjedde og ikke snakke mer om det så er ikke noe hjelp og hente der. For meg hadde det vært hjelp å snakke ut men vil ikke krype for han!

[Pjukset]

Dere sier at jeg bør holde meg unna han så mye som mulig. Det høres lurt ut samtidig som han vil skjønne at jeg strever og at jeg er såret. Er det ikke bedre for meg selv og ikke gi han den gleden så han kan tro at det betydde like lite for meg som det gjorde for han. Eller er det lurest å gi blaffen i hva han tenker og gjøre det som er lurest for meg selv for at jeg skal komme videre?

Det at du gir han en kald skulder trenger ikke bety at du strever i det hele tatt, det kan bety at du driter i han og orker ikke kaste bort tid på han. Ja absolutt, gi blaffen i hva han tenker og gjør det som er riktig for deg

[Gjest Gjest]

Enig med pjusket! Drit i hva han tenker. Det kan være en million grunner til at du ikke gidder å snakke med han mer. Ignorer han hardt.

Hilsen

hun som ble dumpa