Separasjon: hvor går veien nå?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg har valgt å ta ut separasjon fra mennen min gjennom mange år. Det er ingen andre inne i bildet. Går ikke inn på årsaken til bruddet her.

Har vært til mekling, og sendt inn separasjonspapirer.

Han er ikke enig i bruddet, og bruker mye energi på å innsmigre seg på meg/manipulere meg til å ta han tilbake. Det er forståelig, men slitsomt.

Nå bor han hos moren sin, har ikke hentet noen av tingene sine bortsett fra noen klær. Han har nøkkel til huset (selvsagt, vi eier det sammen) og kommer og går som han vil, bortsett fra at han sover borte. Vi har ikke sagt noe til barna, annet enn at faren bor hos moren fordi han ikke er frisk og må slappe av (noe som er sant, han vær psykisk syk-innlagt-lenge, men er skrevet ut av sykehuset nå).

Hvordan går jeg videre nå?

Problem 1 er jo barna, de er skolebarn og må snart få beskjed om mitt valg. Men hvordan?

Problem 2 er jo at han må innse at jeg mener alvor, og ikke komme hit hele tiden, jeg må i så fall få beskjed når han kommer sånn at jeg foreberedt.

Problem 3 er huset. Jeg må enten kjøpe han ut, eller vi må selge det og kjøpe hver vår leilighet. For barnas del er det best at vi blir boende her, sånn at det blir minst mulig forandring. Men har jeg råd til det? Detblir trangt økonomisk. Jeg kan godt tenke meg å flytte egentlig,men tanken på barna holder meg igjen. Barna blir boende hos meg pga fars helsetilstand. Noe delt bosted er ikke aktuelt før han blir helt frisk.

Noen som vet hvor lang til det tar å få behandlet separasjonssøknaden?

Jeg er så lei meg, og ser for meg masse slitsomt papirarbeid, salg av huset, en skuffet og lei seg pappa, mange sinte familiemedlemer, men likevel mener jeg det er det beste at vi skiller lag. Jeg har ingen kjærestefølelser igjen, men jeg er glad i mannen og ønsker at vi får til et godt samarbeid med barna.

Er bare så slitsom av denne "midt-i-mellom" tilværelsen, der ingenting er ordnet og klart. Har lyst til vente med å fortelle det til barna til vi vet hvor de skal bo, og hvor faren skal bo, og hvordan samværet vil bli.

Men nå er det sånn at han har håp om at vi skal bli sammen igjen, han kommer og klemmer meg, vil holde rundt meg etc. noe jeg synes er problematisk. Barna spør også når pappa kommer hjem. Samtidig har vi bodd fra hverandre nå i 3 mnd, og de har vent seg til at det er slik.

Hva er neste trekk nå? På vei til at jeg blir selvstendig? Banken? Advokat? Megler? Jeg er så i tvil på hva som er lurt....

Hvis vi blir enige om at jeg skal kjøpe han ut, får jeg alene et lån på minst 1,5mill., kanskje mer avhenig av taksten. Det er heller ikke så lett å selge nå. Det er mye. Jeg tjener ok, ca 430 000 i årslønn før skatt. Dersom jeg kjøper en mindre leilighet må vi flytte til nabobydelen og de må bytte skole. Jeg kan da klare meg et lån på ca. 1 mill.

Råd?