Bare lurte på om det var noen andre aleneforeldre her?

[Lykka]

Jeg er alenemor for jenta mi og syns det hadde vært koselig å blitt kjent med andre i samme situasjon

[Gjest Miss_M]

Hei, jeg er alenemor... så da var vi 2:)

[Lykka]

Hei, jeg er alenemor... så da var vi 2:)

Heisann, så hyggelig at noen endelig svarte

[Gjest tutopia]

Mener du alenemor eller singel mor?

[Lykka]

Mener du alenemor eller singel mor?

Trodde det gikk på det samme?

Jeg er ihvertfall en singel alenemor

[Gjest Gjest]

Trodde det gikk på det samme?

Jeg er ihvertfall en singel alenemor

Ikke la deg lure av gjester som vil snikinnføre engelsk, hvor alenemor heter "singel mum". Det heter alenemor her i landet, enten man er singel eller har kjæreste eller puler en gang i blant

[Lykka]

Ikke la deg lure av gjester som vil snikinnføre engelsk, hvor alenemor heter "singel mum". Det heter alenemor her i landet, enten man er singel eller har kjæreste eller puler en gang i blant

Hehe var det jeg trodde

[liv]

Vi er mange aleneforeldre inne på nybaktmamma.com

[Lykka]

Vi er mange aleneforeldre inne på nybaktmamma.com

Tusen takk, skal sjekke den siden

[MeLi]

Jeg er alenemor for jenta mi og syns det hadde vært koselig å blitt kjent med andre i samme situasjon

Jeg er også alenemor, til verdens nydeligste pode på 2 år .

Ta gjerne kontakt.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om jeg BLIR alenemor snart. Har en liten gutt på ikke mange månedene, og har store problemer med barnefaren. Vi har kranglet gjennom hele graviditeten så og si, og nå er det verre enn noen gang. Vet ikke om det er mange følelsene igjen egentlig. Uff, men så synes jeg det virker litt skremmende mtp hvordan ting skal gå. Vi planla jo dette sammen! Og jeg vil jo at barnet skal ha en far! (Må vel legges til at faren kommer til å flytte utenlands og antakeligvis aldri se mer til gutten sin om vi går fra hverandre.)

Jeg får så vondt av lillegutt når jeg tenker på at han kanskje ikke kommer til å bli kjent med faren sin. ;(

[Lykka]

Jeg lurer på om jeg BLIR alenemor snart. Har en liten gutt på ikke mange månedene, og har store problemer med barnefaren. Vi har kranglet gjennom hele graviditeten så og si, og nå er det verre enn noen gang. Vet ikke om det er mange følelsene igjen egentlig. Uff, men så synes jeg det virker litt skremmende mtp hvordan ting skal gå. Vi planla jo dette sammen! Og jeg vil jo at barnet skal ha en far! (Må vel legges til at faren kommer til å flytte utenlands og antakeligvis aldri se mer til gutten sin om vi går fra hverandre.)

Jeg får så vondt av lillegutt når jeg tenker på at han kanskje ikke kommer til å bli kjent med faren sin. ;(

Hei så trist å lese

Men det beste er vel å heller være alene når dere bare skal krangle.

Ett barn merker mer enn man aner..

Om du blir alene kommer alt til å ordne seg, du får jo hjelp med det økonomisk av forskjellige stønader.

Jeg klarer meg fint

Huff da

Her er exen ikke inni bildet, han er for ego, bryr seg bare om seg selv, han har sett jenta si kun 2 ganger :S

[Gjest Gjest]

Hei så trist å lese

Men det beste er vel å heller være alene når dere bare skal krangle.

Ett barn merker mer enn man aner..

Om du blir alene kommer alt til å ordne seg, du får jo hjelp med det økonomisk av forskjellige stønader.

Jeg klarer meg fint

Huff da

Her er exen ikke inni bildet, han er for ego, bryr seg bare om seg selv, han har sett jenta si kun 2 ganger :S

Uff, trist at det skal være sånn. Man får så vondt av de små.. Men det er nok som du sier bedre for barnet å ikke skulle oppleve krangling og se at mamma og pappa ikke har det bra sammen. Vil jo at han skal tro på kjærligheten og ikke tro at et dårlig samliv er normalt.

Dessuten får de jo nok av kjærlighet av oss mødre Min lillegutt er hvertfall det aller viktigste for meg nå, og jeg fatter ikke at det er mulig å være så glad i et lite menneske som jeg er i han.

Trodde liksom at alt kom til å bli bra jeg når han ble født, men det ble det altså ikke. Og at han skal kunne klare å dra utenlands og si opp fedrerollen forstår jeg bare ikke er mulig. Småtten har jo ikke gjort noe galt, og fortjener da en pappa han også!! Blir oppgitt.. Samtidig som jeg tenker at det kommer nok til å gå bra.. Synes bare så synd på min lille gutt

[Lykka]

Uff, trist at det skal være sånn. Man får så vondt av de små.. Men det er nok som du sier bedre for barnet å ikke skulle oppleve krangling og se at mamma og pappa ikke har det bra sammen. Vil jo at han skal tro på kjærligheten og ikke tro at et dårlig samliv er normalt.

Dessuten får de jo nok av kjærlighet av oss mødre Min lillegutt er hvertfall det aller viktigste for meg nå, og jeg fatter ikke at det er mulig å være så glad i et lite menneske som jeg er i han.

Trodde liksom at alt kom til å bli bra jeg når han ble født, men det ble det altså ikke. Og at han skal kunne klare å dra utenlands og si opp fedrerollen forstår jeg bare ikke er mulig. Småtten har jo ikke gjort noe galt, og fortjener da en pappa han også!! Blir oppgitt.. Samtidig som jeg tenker at det kommer nok til å gå bra.. Synes bare så synd på min lille gutt

Ja det er trist, men men jeg får ikke gjort mer, jeg har gitt exen altfor mange kjangser til å prøve å ta ansvar for dattera si.

Mhm, jeg tror nok du kommer til å klare deg fint selvom du blir alene

Om du er alene slipper du å ha noen og irritere deg og krangle med.

Ja vi mødre er flinke til å vise kjærlighet ovenfor barna våre så de lider nok ingen nød bare pga man ikke er sammen med faren.

Jeg vet hvordan det er ja, visste ikke hva ekte kjærlighet før jeg fikk skjønne dattera mi :D

Kan hende han har fått panikk og blitt redd?

Kanskje han bare trenger litt tid til å tenke over ting osv.

Jeg håper ihvertfall at exen snur mening ang ting en eller annen gang, men jeg har ingen forhåpninger.

Bedre å ikke ha forhåpninger for da slipper man å bli skuffet.

Neida det er ikke synd på han, om det blir slutt mellom dere har han jo mammaen sin og sikkert familien din og dine venner

Det blir jo masse kjærlighet det også

Ønsker deg masse lykke til