Tannhelse

[Gjest Anonymous]

Jeg har stygge, svake tenner. Jeg er i slutten av 20 årene og gremmer meg over mine tenner. Jeg har mistet flere av jekslene og har problemer med å tygge kjøtt osv. Det er flere år siden jeg knasket i meg ett godt eple eller en rå gulrot. Det vil koste nærmere 100 000 kroner å fikse tennene mine. Det innbefatter også kosmetisk da. Hvis jeg skal fikse tennene slik de er i dag vil det koste meg 30 000 kroner. Det er masse penger jeg ikke har...

Stygge tenner fører til isolasjon. Jeg vegrer meg for å treffe nye mennesker. Jeg vegrer meg for å opprettholde kontakt med de menneskene jeg kjenner. Jeg smiler ikke naturlig lenger, og jeg har lite lyst til å delta på barnas aktiviteter. For å toppe det hele har jeg tannlege skrekk. Det er jo roten til alt ondt. Det er derfor jeg ikke har gjort noe med tann problemene mine for lenge siden.

Jeg skulle ønske at det fantes en måte å få dekket kostnadene mine på. Slik at jeg kunne fått et normalt liv igjen. Jeg tenker på tennene mine hele tiden. Jeg må alltid konsentrer meg om å smile mest mulig med munnen lukket. Jeg må passe på å ikke le uten å bøye hodet osv osv osv osv osv osv.

Det er i alt en utrolig belastning å ha stygge og VONDE tenner. Til og med når jeg sover biter jeg tennene sammen... slik at min kjære ikke skal se tennene mine der jeg ligger meg halvåpen munn og sover... Jeg har utrolig mye hode pine som sikkert kommer av tann problematikken. Jeg tror nok jeg er en utfordring for en dyktig tannlege ja.. *smiler litt trist*

Takk for at du leser enda...

Hilsen tannfeen

[Tusenfryd]

Jeg har vokst på meg tannlegeskrekk. Har egentlig aldri hatt noen fryktelige opplevelser - bortsett fra da jeg trakk tenner til regulering. (knøøøk... brrr...) Tannlegen jeg har brukt har oppført seg ordentlig, har brukt samme i flere år, og eg har hatt sterke tenner heldigvis, en må ha bedøvelse for å borre.

Så - i de siste årene har det sneket seg på. Tannlegen fikk ikke ta tannsteinen min, jeg oppfattet ham som arrogant og lite empatisk. Jeg gikk likevel en gang i året når jeg ble "invitert" - men var det bare "et lite hull" eller antydning til et - så ville jeg vente - og jeg fikk det. (lurte meg selv så det holdt). det skal også sies at jeg har veldig følsomme tenner - og det kombinert med at jeg faktisk er litt av en pyse...

Så begynte jeg å skikkelig plages. Skulle trekke en visdomstann, og ble dopet ned. Begynte å forstå at det faktisk gikk an å gjøre som deg, lukke munnen og håpe at det går over. Da mistet jeg en plombe. En diiiger en. Jeg fikk luft i munnen og hylte... så vondt var det! Jeg måtte få gjort noe med en gang! En kollega anbefalte hun som ble min store "kjærlighet". Hun som hadde mild stemme, nette hender, vidunderlig vesen og som hjalp meg ut av pinen med svære, vonde sprøyter og fløyelsmykt blikk.

Vi tok noen runder hun og jeg. Hun passet på meg, pleiet meg, og selv om det ikke var noen fest å gå til tannlegen fortsatt, gjorde hun sånn at det gikk an.

Da jeg ventet årets invitasjon, kom sjokket. Hun har vikar for en periode. Hm... gjett om jeg var skeptisk. For kun kort tid sidne var jeg der. Hun var også et søtt lite vesen med omsorgsfull fremtoning, men... hm.. skal tilbake en gang til, for med mine hyl og skrik og vrikking og tyting, ble vi ikke helt ferdige da.

Så i dag. Det var en varm dag, solfylt dag og en glad dag. DA skjer det. En halv tann faller ut! Jeg tuller ikke. Den er brun og oppspist inni. Hullet som er igjen etter den går nedenfor tannkjøttet. Jeg fikk ringt klinikken med en gang, heldigvis var det noen der. Sitter her med åpen tann og griner fordi jeg gruer meg, ynker fordi det er dritvondt, tanna ligger jo åpen for f.... De kommer til å bli dyrt og jeg er sinna! jeg har hatt vondt! Min ekstannlege ville trekke visdomstannen. Min nye tannlege sa det var ikke noe i veien med den. Nei, for det var ikke det. Det var naboen som har spist opp seg selv innenfra, og sprakk og nå falt ut.

Jeg synes fryktelig synd på meg selv akkurat nå. Og dette skulle ikke bli langt, men dette bare opptok meg akkurat i kveld, og jeg har vel behov for å prate om det.

Og poenget mitt til tannfeen er vel egentlig så enkelt som å si at du må gå til tannlegen.

Men så enkelt er det ikke.

For det første synes jeg inderlig synd på deg. Du har jo nedsatt livskvalitet på grunn av din vegring mot dette. Men husk og tenk på, at ingenting er verdt det. Du fortjener å leve et fullverdig liv. Og du er altfor godt til at det skal kastes bort. Jeg har hatt det grusomt fr i ettermiddag og kl 10 i morgen er det over. Du ser ikke slutten på dette. Det er ikke lov. Du må ikke tillate deg selv dette lenger!

For det andre, når ting baller på seg sånn som dette, er det lett å skylde på det økonomiske. Jeg sier med vilje skylde på. For det er det du gjør. Jeg sier ikke at du har fanget fullt av penger og velger det bort. Men jeg sier at økonomi på den måten lar seg løse. Konsentrer deg om det nødvendige først. Skjønnheten kommer etterpå. Det er den fysiske delen av helsa di du må ta først. Selvtilliten kommer etterhvert. Lag en nedbetalingsordning med tannlegen. Selg bilen skaff deg sykkel. Refinansier huset - ta deg ekstrajobb. Hva som helst. Men dette må du gjøre noe med.

For det tredje, skaff deg en tannlege som du kan stole på. mange har spesialisert seg på mennesker med tannlegeskrekk. De yngre tannlegene er opplært i å hanskes med de som er redde. Ikke vær redd for en stesolid (beroligende), den er din venn, dop deg ned. Du blir edru igjen. Snakk med legen din. Sykemeld deg for en periode mens du fikser opp i alt dette. Konsentrer deg kun om dette, ikke jobb, men tenk på deg selv og det at dette skal du gjennom. (Og tenke på ungene selvsagt)

Ikke noe av dette er lett. Det sier jeg ikke. Det er faktisk veldig vanskelig. Men det som er dr....n er at det forsvinner ikke. Og du fortjener bedre enn som så. Barna dine fortjener en mamma som vil og kan være med. Mannen din fortjener en kjæreste som ikke alltid har vondt og som ikke tør en gang å sove med munnen åpen. Men ikke minst, du fortjener et godt liv. Og det har du ikke nå.

Lykke, lykke til! Mens jeg sitter her og har skrevet et eviglangt innlegg verker det mer og mer i min jeksel, og det er én. Du har mange som sikkert gjør like vondt. Jeg gråter litt for deg nå. Men vet at dette fikser du og jeg sender deg mange varme klemmer.

12

[Gjest Anonymous]

Det er en stor del av befolkningen som abselutt skulle gått til tannlegen, men pengene og skrekken stopper dem.

For veldig mange så er det økonomien som avgjør. Tannlegen blir ikke prioritert før tannverken melder seg.

Så er det de med skrekk etter episoder i barndom/ung.tid.

Om de har råd, så går de så lenge at det blir så dyrt at det finnes ikke muligheter for de.

At regninger lyder på 30/40,000 er ikke uvanlig.

Om du ikke har inntekt så søk sosialkontor. Får du avslag så søk hjelp til lege/psykolog.

tragisk at unge skal gå rundt med en munn som ser ut som en nedbrent by.

Bare å gå på jobb må jo være ille. Første man ser på et menneske er jo munnen omtrent.

tror ikke jeg ville ha ansatt noen i min butikk eks.

Så søk hjelp.