Bør barna få vite alt om grunnen til seperasjon?

[Gjest Mrs. Moore]

....Hun sier at det ikke var noe mer en flørting, men alikevel en av grunnen til at jeg måte flytte ut. Jeg har min del av skylden for at ting ikke gikk så bra, men aldri noe type forhold. I dag er hun sammen med denne mannen som på sin side har barn. Vi har aldri fortalt barna de virkelige grunnene til hvorfor pappa måte flytte. Jeg har tenkt mye på om jeg skal fortelle alt som ligger bak, fordi jeg ikke på noen måte vil at de skal tror at det er mitt valg eller at de kun er min skyld i at familien har blitt splittet. Barna fungerer tilsynelatende bra, de bor i vårt hus, mens jeg har dem hver annen helg i mitt nye sted....

Så eksen din flørtet med en annen mann. Du flyttet ut. Hunflyttet sammen med den andre mannen. Og du hadde også din skyld i at forholdet ble slutt.

Hva tror du egentlig at barna ikke vet?

Mannen som eksen din flyttet sammen med var før mannen til bestevenninna. Ja så da har nok barna truffet ham før og visste hvem han var. Og da vet de vel også hva som skjedde? At både mor og denne mannen gikk fra hver sin ektefelle og så ble sammen. Dette kan da umulig være noen hemmelighet?

Hva mer er det du skal fortelle???? Dirty details????

Det de trolig ikke vet noe om er hva du gjorde som førte til at det ikke gikk så bra. Jeg regner med at du forteller om det også da, når du skal ha alt på bordet - i sannhetens navn!

[Gjest Carn]

Hvis far vil fortelle for hevne seg på mor så har han selvfølgelig helt gale motiver og da bør ikke han gjøre det selv. Jeg synes at primært mor bør fortelle om utroskapen selv. Hvis ikke hun kan eller vil og far ikke kan forholde seg nøytralt (som sikkert ofte er tilfelle) så bør man overlate det til andre. Kanskje en av besteforeldrene eller en mer nøytral venn av familien.

At mor har vært utro mot far er ikke bare noe som berører de to. Det angår også barna og barnas forhold til sine foreldre. Kanskje de tar avstand fra mor. Kanskje de forstår mor litt og lærer litt om hvor vanskelig det kan være for enkelte å være trofast. Uansett er det barna som skal velge dette selv.

Ja selvfølgelig har man forskjellig oppfatning av mange sannheter. Men når det gjelder utroskap så er det enkelt nok. Enten så har man hatt sex med en annen (som har medført at minst en av partene har fått utløsning) eller så har man det ikke.

[Gjest Mrs Moore]

At mor har vært utro mot far er ikke bare noe som berører de to. Det angår også barna og barnas forhold til sine foreldre. Kanskje de tar avstand fra mor. Kanskje de forstår mor litt og lærer litt om hvor vanskelig det kan være for enkelte å være trofast. Uansett er det barna som skal velge dette selv.

Men har hun vært utro...?

TS sier at hun flørtet litt med en annen mann. Men at hun ikke ble sammen med dene andre mannen før etter at TS flyttet ut.

Samtidig sier TS at han også gjorde ting som førte til bruddet (han har ikke sagt hva).

Har barna noen gang utrykt behov for å få vite noe? Det virker ikke sånn.

Men om de spør så bør de få svar. Og da synes jeg det er alle må sette seg ned å snakke sammen.

Det blir (sånn det er nå) TS sitt behov for å fortelle som skal ivaretas. Ikke barnas behov for å vite.

[Gjest Gjest]

Jeg har min del av skylden for at ting ikke gikk så bra, men aldri noe type forhold.

...sa TS i startinnlegget.

Det kan godt hende at dette også var noe som hadde en stor årsak til at forholdet gikk i stykker. TS har tenkt å fortelle alt om dette også da vel.

Også tror jeg TS undervurderer barna sine om han tror at de ikke forstår at moren hadde et forhold og flyttet sammen med en ny mann.

Hallo!!! De bor jo sammen med denne mannen og var der da alt skjedde! Barn fortår mer enn man tror!

[Gjest Mrs Moore]

Ja selvfølgelig har man forskjellig oppfatning av mange sannheter. Men når det gjelder utroskap så er det enkelt nok. Enten så har man hatt sex med en annen (som har medført at minst en av partene har fått utløsning) eller så har man det ikke.

Trenger ikke å ha hatt sex for å være utro.

Å være utro er å gjøre ting i det skulte sammen med en annen. Ting som er forbeholdt en ektefelle/kjæreste. Det trenger ikke være sex, men å dele tanker, drømmer og følelser på en slik måte som man bare gjør med den mannen man står aller nærmest.

Kan hende TS sin ekskone gjorde akkurat dette. Det virker sånn. Det er sårt for TS og vondt å vite at han ble byttet ut.

Men han sier jo også at han "hadde nok med seg selv" og derfor ikke stilte opp for kona si. Så hun fant vel trøst i en annen da...

De må gjerne fortelle barna om alt dette. Men da må de begge være klar over at det kommer opp ting som begge må forklare og forsvare overfor barna.

[Gjest Gjest_regine_*]

Så en FIREåring har "behov" for og "nytte" av å få vite at mor har vært utro?!?!

Tror dere virkelig det? Tror dere en fireåring VET hva utroskap er? Hva det er å være kjærester??

Da min var i den alderen så hadde h*n opptil flere kjærester - av begge kjønn! (iflg. eget utsagn....)

Jeg tror det er mange som må tenke litt lenger enn at sannheten skal frem. Hvilken sannhet er det EGENTLIG vi snakker om: jo - FARS sannhet, eller rettere, HANS behov for å rettferdiggjøre seg selv OG stille mor/mors nye mann i et dårlig lys.

Hva slags foreldreegenskap er det?? Er det ikke vesentlig at skilte foreldre gjør sitt ytterste for IKKE å sverte sin x overfor barna? Er det ikke viktigere at barna får lov til å være glade i begge sine foreldre, uten dårlig samvittighet overfor den ene eller den andre pga. DEN VOKSNES behov for å fortelle "sannheten"?

Ut fra det jeg har fått meg meg fra trådstarter er det ingen entydighet i at "mor var utro = det ble slutt". Det ligger mer bak dette, og da blir "sannheten" straks mer grumsete.

Man skal ikke lyge for barn, men som flere andre har sagt - man trenger ikke fortelle ALT heller. Det er en del ting BARN skal slippe å vite/ta stilling til om sine foreldre!

Stikk fingeren i jorda og se hva som er viktig og riktig for BARNA i stedenfor å fokuser så voldsomt på hva som er riktigst for foreldrene.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Hvis man skal fortelle barna sannheten så må man også sørge for at barna forstår sannheten!

Og i tillegg. Sannheten er forskjellig fra menneske til menneske.

Det som er sant for faren (denne trådens TS) er ikke det samme som hva som er sannhet for moren (ts sin eks). Og dermed er vi inne i det dilemmaet som jeg mener at er grunnen til at man ikke skal fortelle barna alt. Nemlig det at det her er så mange årsakssammenhenger - og at det til syvende og sist handler om at man vil fortelle sin egen sannhet for å renvaske seg selv. Ville far vært like opptatt av å fortelle sannheten om det var han som var den "stygge ulven"? For her må man være konsekvent. Er man sannhetens store forsvarer så må man tåle at det kommer frem negative ting om seg selv også.

Og når det gjelder å fortelle ting til barn så må man også huske at man får ansvaret for barnas reaksjoner.

Sant nok. Jeg kunne sikkert fortalt barna min "sannheten" om deres far, men det kan jo være mye med meg som gjorde at han sluttet å være glad i meg og av den grunn forelsket seg i en annen. Nå sier han riktignok at det ikke var meg, men han - ingen som har hørt den før vel? Uansett, det er ikke av hensyn til hva som måtte komme ut om meg, heller ikke av hensyn til far men det er av hensyn til barna at jeg ikke føler for å si at far var utro. Ungene er såpass store at dette skjønner de, og jeg tror at min opptreden som den voksne under bruddet og etter gjør det lettere for dem. Skulle vi voksne begynt med skittkasting så tror jeg barna hadde fått det vondt.

Og det er en vesentlig forskjell mellom utroskap og vold, les den andre tråden der skilsmissebarna uttaler seg. De fleste av dem sier at de etter hvert skjønte hva som lå bak skilsmissen som f.eks. utroskap men at de er glad de som barn slapp å vite for mye.

[Gjest Carn]

Selvfølgelig skal en ikke fortelle barna hva de ikke har forutsetninger for å forstå. F.eks. forteller en ikke en 4-åring om utroskap hvis vedkommende aldri har hørt om sex før. Man må fortelle barna hva de er modne nok for så får de heller vite mer når de blir større.

Hvis det å fortelle sannheten blir en kampsak mellom foreldrene så må en overlate til mere nøytrale personer å fortelle dette.

[Gjest Gjest]

Utroskap er vel et svik mot en av de mest grunnleggende tillitsforhold mellom mennesker. Utroskap innebærer at en svikter det mennesket som i størst grad frivillig har valgt bort andre alternativer for å fokusere mot den utvalgte. Den som er utro har heller ikke vært voksen nok til å avslutte forholdet på forhånd men "villet ha både i pose og sekk". Tenk om barnet ikke blir advart og bygger opp et tillitsforhold til en slik person med slike manglende moralske hemninger og manglende evne til å ta hensyn til andre som blir glad i vedkommende?

[Gjest tja]

Selvfølgelig skal en ikke fortelle barna hva de ikke har forutsetninger for å forstå. F.eks. forteller en ikke en 4-åring om utroskap hvis vedkommende aldri har hørt om sex før. Man må fortelle barna hva de er modne nok for så får de heller vite mer når de blir større.

Hvis det å fortelle sannheten blir en kampsak mellom foreldrene så må en overlate til mere nøytrale personer å fortelle dette.

Nettopp, det er en sak mellom foreldrene. Det er den sårede part som ønsker å rettferdiggjøre seg selv og få fram at "det ække min skyld". Barna er glade i begge sine foreldre og skal ikke være et ledd i denne kampsaken. Barna skal få lov til å være glad i sine foreldre og slippe å komme i lojalitetskonflikt pga. samlivsbruddet.

Ut fra det jeg leser av TS'innlegg så er nok årsakene til samlivsbruddet mye mer sammensatt enn at det kun er mors utroskap som er årsak. Og skal man være den som kaster den første sten så bør man passe på at man ikke sitter i glasshus selv.

[Gjest tja]

Utroskap er vel et svik mot en av de mest grunnleggende tillitsforhold mellom mennesker. Utroskap innebærer at en svikter det mennesket som i størst grad frivillig har valgt bort andre alternativer for å fokusere mot den utvalgte. Den som er utro har heller ikke vært voksen nok til å avslutte forholdet på forhånd men "villet ha både i pose og sekk". Tenk om barnet ikke blir advart og bygger opp et tillitsforhold til en slik person med slike manglende moralske hemninger og manglende evne til å ta hensyn til andre som blir glad i vedkommende?

Utroskap handler om forholdet mellom mor og far, ikke mellom far og barn eller mor og barn. De fleste utro personer er gode foreldre, men ikke nødvendigvis gode livspartnere. Det er viktig å skille mellom foreldrerollen og ektefellerollen.

En utro ektemann kan være en fantastisk far, det er som ektefelle det svikter.

[Gjest Carn]

Nettopp, det er en sak mellom foreldrene. Det er den sårede part som ønsker å rettferdiggjøre seg selv og få fram at "det ække min skyld". Barna er glade i begge sine foreldre og skal ikke være et ledd i denne kampsaken. Barna skal få lov til å være glad i sine foreldre og slippe å komme i lojalitetskonflikt pga. samlivsbruddet.

Du missforstår meg nok noe. Hvis det å fortelle sannheten er beheftet med mange følelser og kan bli en kampsak så bør man overlate det til andre. Men selvfølgelig skal barna få vite sannheten man bare på en mer nøytral og mindre følsesladet måte.

[Gjest tja]

Du missforstår meg nok noe. Hvis det å fortelle sannheten er beheftet med mange følelser og kan bli en kampsak så bør man overlate det til andre. Men selvfølgelig skal barna få vite sannheten man bare på en mer nøytral og mindre følsesladet måte.

Hva er SANNHETEN? TS mener forholdet ble avsluttet fordi mor var utro - men mor kan mene at forholdet ble avsluttet fordi hun ble forelsket i en annen. Begge deler kan være like sant, skal barna da få vite om mor og ny kjæreste hadde sex før eller etter samlivsbruddet?

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal involvere andre mennesker i dette, barna blir etter hvert større og skjønner mer og mer og da får man heller svare dem da hvis de skulle stille spørsmål.

Jeg anbefaler tråden hvor skilsmissebarna forteller fra sine erfaringer, mye likt der og kanskje mange råd å ta med på veien.

[Gjest Gjest]

Utroskap handler om forholdet mellom mor og far, ikke mellom far og barn eller mor og barn. De fleste utro personer er gode foreldre, men ikke nødvendigvis gode livspartnere. Det er viktig å skille mellom foreldrerollen og ektefellerollen.

En utro ektemann kan være en fantastisk far, det er som ektefelle det svikter.

Selvfølgelig kan du finne enkeltpersoner hvor dette er tilfelle. Man kan ikke utelukke muligheten for at David Toska kan være en adskilliog mer omsorgsfull og engasjert far en de fleste. Men det ville være uansvarlig om ikke hans barn fikk vite at han har en alvorlig moralsk svikt som gjør han upålitelig i forhold til andre mennesker.

[waco]

Nå klarer han å ødelegge sitt forhold til barna på egen hånd ved å ikke å ha kontakt med dem, men det er det i hvert fall ikke jeg som er årsak til.

Nei vi skjønner jo alle at du selvfølgelig ikke har noen innblanding i at denne faren til dine barn ikke får møtt barna sine slik han gjerne skulle ønsket.

Hvis denne faren til barna dine hadde foreldreretten, fikk beholde hjemmet og faren flyttet sammen med denne dama han var utro med, - og alt det du skulle gjøre bygdedyret var å betale barnebidrag til denne faren. Føler du da hvis barna dine var sinte på deg fordi du flyttet ut at du kanskje kan fortelle 17 åringen hva som egentlig har skjedd eller vil du da for "barnas skyld" ikke si noen ting?

Problemet til dere damer er at dere ikke klarer å sette dere inn i mannens sted, - men det er fordi dere alltid går seirende ut av alle tilfellene hvor dere selv har vært utro så er det ikke rart dere ikke vil snakke om dette her.

Greit nok at menn også har vært utro, men da taper de jo både hjem, barn, bil og kona! Slik at vi kan si at menn må lære å ta konsekvenser, mens når damer ødelegger barnas familie så er det bare sånn at vi må "tilpasse oss".

Rart det der egentlig?

[waco]

I afghanistan er visst halvparten av alle kvinner som er fengslet, straffet på grunn av utroskap, så vi kan ikke si at det ikke er noen problem for samfunnet dette her og at det nesten aldri skjer.

Vi bruker jo fengselsstraff og bøter i kampen mot overgrep, kanskje vi burde bruke de samme virkemidler når det gjelder utroskap?

Om en mann blotter seg til noen fremmede jenter så må han avhøres og føres inn i rettsal hvor han må forklare hvorvidt han er skyldig eller ikke skyldig. Om en kvinne er utro mot mannen sin med en annen mann så slipper hun dette "forklaringsansvaret" fordi vi har tillatt slike usle handlinger i dagens lovverk.

Men det blir nok en liten forandring på dette i fremtiden når alt blir strengere vil jeg tro.

[waco]

som i mine øyner har delvis utnyttet situasjonen vi har vært i (mine barn mistet en bror for et par år siden, og som mann til bestevenninnen holder man seg unna en familie i en slik situasjon uansett hva man føler - det er vel det man kaller intigritet), videre jobber min kone i selskapet han eier og han har nå forlat sine barn som han selv sier han ikke savner. Synes det da er greit at de eldste vet hvorfor og hva de går til. Så jeg har vel kanskje ikke noen høy mening om den personen som skal være en del sammen med mitt gull, og det ser jeg.

Dette er det utspekulerte her, at denne mannen benyttet seg av et sårbart øyeblikk for å være elskeren mens mannen er drittsekken for kona er jo så nærme vi kan komme en ond handling.

Da er det interessant å betrakte alle disse kvinnene her som forsvarer utroskap med at "det er så intime detaljer", "da kan vi jo fortelle alt da!", "snakker du om barna dine om sexlivet!", "det er jo bare mellom far og mor!"...

- slik årsaksforklarer kvinner for seg selv disse ufyslige handlinger, kvinner irettesetter seg selv med å lage forklaringer som unngår å nevne ordet utroskap.

- Hvorfor er det slikt? Hva kommer det av at kvinner råder andre kvinner til å si til barna sine at "mamma og pappa er ikke glad i hverandre lengere", - når sannheten er at mamma er ikke glad i pappa lengere, men pappa er glad i mamma, - mamma var nemlig utro og det som skjer når skjer på grunn av utroskap, - enkelt og greit slik at barna også kan lære av morens feil...

Eller ønsker dere å lære døtrene dere i at dem er uten skyld hvis de er utro mot kjæresten sin?

[waco]

det er nok riktig tenkt ja.

Endret 3. mars 2009 av waco

[Gjest Gjest]

I afghanistan er visst halvparten av alle kvinner som er fengslet, straffet på grunn av utroskap, så vi kan ikke si at det ikke er noen problem for samfunnet dette her og at det nesten aldri skjer.

Vi bruker jo fengselsstraff og bøter i kampen mot overgrep, kanskje vi burde bruke de samme virkemidler når det gjelder utroskap?

Om en mann blotter seg til noen fremmede jenter så må han avhøres og føres inn i rettsal hvor han må forklare hvorvidt han er skyldig eller ikke skyldig. Om en kvinne er utro mot mannen sin med en annen mann så slipper hun dette "forklaringsansvaret" fordi vi har tillatt slike usle handlinger i dagens lovverk.

Men det blir nok en liten forandring på dette i fremtiden når alt blir strengere vil jeg tro.

I Afghanistan er tvangsekteskap ganske så vanlig. Unge jenter blir giftet bort til menn gamle nok tli å være bestefaren deres. I tillegg blir kvinner som er blitt voldtatt anklaget for utroskap. Har man hatt sex med en annen mann har man vært utro, selv om hun kjempet imot det hun kunne. Synes du virkelig Afthanistan er en god sammenligning med Norge?

Menn er like mye utro som kvinner, Waco. Hvorfor nevner du ikke dette?

Jeg synes det er helt sykt å mene at å være utro skal være straffbart. Ingen eier en annens kropp. Dette er tankegang man finner hos islamske ekstremister. Slik tankegang hører ikke hjemme i et fritt samfunn.

[waco]

Det som er sinnsykt er at det er tillatt for kona til en mann å få unge med nabokaren uten at ektemannen som blir far til barna vet om det en gang!

Slå den du, skal du liksom fortelle meg hva som er så galt at ektefeller venter til de er separert før de puler på andre?

Hva er ekteskapskontrakten værdt når det bare brukes som lek?

Og det å påpeke at hver eneste gang en seksuell handling har blitt begått, hver gang en mann og kvinne ligger med hverandre så er det automatisk voldtekt? Haha, det tror ikke jeg noe på ihvertfall.