Bør barna få vite alt om grunnen til seperasjon?

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Det er vel ikke så rart når kvinnen beholder huset, barna, og den nye elskeren i hjemmet sitt, mens faren må flytte ut.

Hun sitter igjen med storgevinst etter utroskapen, man lærer liksom ikke noen konsekvenser.

Dersom en mann er utro så må han flytte fra barna, huset og kona...

Min mann flyttet ut og inn til sin nye dame. Det gjorde at jeg måtte ta opp lån for å kjøpe hans andel av boligen. Huset var nesten nedbetalt da jeg måtte ta opp lån, det var igjen 100 000 av lånet. Jeg sitter nå med et lån på 1 400 000 mens far sitter med den samme summen på kontoen sin i ren kapital. Min mann valgte å flytte sammen med kjæresten, han måtte ikke få en ny kjæreste og flytte men han valgte det.

Og fortsatt, hva er forskjellen mellom mors og fars utroskap?

[Gjest Gjest]

Mener dere som vil at barn skal få vite alt om utroskap at barn også skal få vite alt om ALT.

[Gjest Gjest]

Men hva er motivet bak det å være så ærlig og sannferdig da?

Hvorfor må man fortelle barna om disse tingene?

Hvis barna spør synes jeg de skal få ærlige svar.

Foreldrene bør prate sammen i forkant slik at barna får samme svar fra begge. Sannheten er sikkert ikke alltid lett å takle, men jeg mener likevel sannheten bør få være med. Hvis barna ikke får skikkelige svar på sine spørsmål vil de sannsynligvis likevel gruble på dette - uten å ha noen å prate med - fordi barna merker fort at dette er ikke noe vi skal prate om. Da vil de kanske bære det inni seg og heller ikke våge å prate med andre om det som plager dem fordi de er lojale mot foreldrene.

[Gjest NATT]

Hvis barna spør synes jeg de skal få ærlige svar.

Foreldrene bør prate sammen i forkant slik at barna får samme svar fra begge. Sannheten er sikkert ikke alltid lett å takle, men jeg mener likevel sannheten bør få være med. Hvis barna ikke får skikkelige svar på sine spørsmål vil de sannsynligvis likevel gruble på dette - uten å ha noen å prate med - fordi barna merker fort at dette er ikke noe vi skal prate om. Da vil de kanske bære det inni seg og heller ikke våge å prate med andre om det som plager dem fordi de er lojale mot foreldrene.

Noen foreldre lager gode skilsmisser, andre lager vonde og konfliktfylte skilsmisser. Barn er uten makt og innflytelse og helt avhengig av at foreldrene klarer å ordne opp seg i mellom. De foreldrene som klarer å dempe sine egne konflikter, og å sette barnet i fokus, hjelper barnet til å komme gjennom denne prosessen på en sunn måte

[Gjest Gjest]

Mener dere som vil at barn skal få vite alt om utroskap at barn også skal få vite alt om ALT.

Jeg synes barn skal få svar på spørsmål som er viktige for dem. Hva er det du mener at de ikke bør få vite?

[Gjest sukk]

Hvis barna spør synes jeg de skal få ærlige svar.

Foreldrene bør prate sammen i forkant slik at barna får samme svar fra begge. Sannheten er sikkert ikke alltid lett å takle, men jeg mener likevel sannheten bør få være med. Hvis barna ikke får skikkelige svar på sine spørsmål vil de sannsynligvis likevel gruble på dette - uten å ha noen å prate med - fordi barna merker fort at dette er ikke noe vi skal prate om. Da vil de kanske bære det inni seg og heller ikke våge å prate med andre om det som plager dem fordi de er lojale mot foreldrene.

Det er mange måter å prate med barna på uten å fortelle at mor eller far har vært utro. Hva er grunnen til at noen er utro og finner en annen de ønsker å leve med, det er fordi den personen som er utro ikke lenger er glad i den personen som vedkommende i utgangspunktet lever sammen med. Og utroskapen er noe den utro gjør mot den andre voksne i forholdet, ikke barna. Det er noe mellom de voksne, det trenger ikke ha noe med foreldrerollen å gjøre. En utro far trenger ikke bli en dårligere far fordi han er utro, og det samme gjelder en utro mor.

Det er den voksnes behov for å plassere skylden som gjør seg gjeldende her, og hvorfor skal barna blandes inn i det.

[Gjest 13]

Hvis barna spør synes jeg de skal få ærlige svar.

Foreldrene bør prate sammen i forkant slik at barna får samme svar fra begge. Sannheten er sikkert ikke alltid lett å takle, men jeg mener likevel sannheten bør få være med. Hvis barna ikke får skikkelige svar på sine spørsmål vil de sannsynligvis likevel gruble på dette - uten å ha noen å prate med - fordi barna merker fort at dette er ikke noe vi skal prate om. Da vil de kanske bære det inni seg og heller ikke våge å prate med andre om det som plager dem fordi de er lojale mot foreldrene.

Jeg tror at om den ene foreldren forteller om den andre foreldrens utroskap så vil barna på en måte føle seg forpliktet til å være lojal og synes synd på den som forteller dette. De vil kanskje også føle skyld og ikke lenger tørre å vise at de er glad i den som har vært utro. Og på en måte føle at de må ta parti mot en de er veldig glad i. Jeg tror dette kan skape stor forvirring og skade barna.

[Gjest respa]

Jeg synes barn skal få svar på spørsmål som er viktige for dem. Hva er det du mener at de ikke bør få vite?

Hvis du leser innleggene fra skilsmissebarna her i denne tråden så tror jeg du får svaret på det. De fleste av dem ønsker ikke å vite mer enn de gjør, og de som har fått vite skulle ønske at de ikke hadde fått vite. Jeg tror vi skal lytte til de som har vært barn og erfart dette.

[Gjest Gjest]

Må først si at jeg ikke har lest hele tråden, og dermed kun svarer utfra det første innlegget.

Min erfaring både som skilt selv i voksen alder og skilsmissebarn er at barn bør få vite en del, men ikke alt.

Min mann gikk fra meg fordi han hadde vært utro. Det kunne ikke falle meg inn å fortelle dette til ungene som da var små. Om de som voksne spør og har mistanker skal jeg tenke på det igjen. De fikk greie på at pappa ikke var glad i meg mer, pappaens ord til ungene, og har nøyd seg med det.

Har siden vært samboer, og det gikk også rett vest. Nå har ungene fått med seg noe mer. Men de vet ikke annet enn at vi ikke klarte å bo sammen. Her er situasjonen litt annerleder, ingen felles barn og vi er fortsatt venner. De får svar på hva de lurer på, men holder tilbake en del.

Som skilsmissebarn selv har jeg i ungdomsalder spurt mamma hvorfor hun ble skilt. Og jeg har fått servert sannheten når jeg spurte helt spesifikt om pappa var utro. Men hun har aldri fortalt noe jeg ikke har vært moden til å takle. Hadde en far som ikke var tilstede etter skilsmissen, så noe forhold oss i mellom var det ikke å være redd for.

[Gjest Gjest]

Noen foreldre lager gode skilsmisser, andre lager vonde og konfliktfylte skilsmisser. Barn er uten makt og innflytelse og helt avhengig av at foreldrene klarer å ordne opp seg i mellom. De foreldrene som klarer å dempe sine egne konflikter, og å sette barnet i fokus, hjelper barnet til å komme gjennom denne prosessen på en sunn måte

Det er jo nettopp det det dreier seg om - å ta barna på alvor - å sette barna i fokus. Hvis man velger å lyve eller ignorere barnas spørsmål hjelper man ikke barnet gjennom denne prosessen på en sunn måte. Kanskje det beste er om foreldrene er sammen når de svarer på slike spørsmål? Forutsatt at de er trygge og rolige og enige om hva som skjedde. Barna må ikke føle at de må ta parti med en av foreldrene. De voksne må ikke legge noe ansvar på barna, men vise at de er voksne og rolige og sterke nok til å takle dette på en best mulig måte.

[Gjest ¤bella¤]

Det er jo nettopp det det dreier seg om - å ta barna på alvor - å sette barna i fokus. Hvis man velger å lyve eller ignorere barnas spørsmål hjelper man ikke barnet gjennom denne prosessen på en sunn måte.

Det er jo ikke snakk om å lyve. Man bare forteller ikke alt.

Man kan si at mamma ikke var glad i pappa lenger, og derfor måtte de flytte fra hverandre.

Det trenger da ikke være mer komplisert enn som så..

[Gjest respa]

Det er jo nettopp det det dreier seg om - å ta barna på alvor - å sette barna i fokus. Hvis man velger å lyve eller ignorere barnas spørsmål hjelper man ikke barnet gjennom denne prosessen på en sunn måte. Kanskje det beste er om foreldrene er sammen når de svarer på slike spørsmål? Forutsatt at de er trygge og rolige og enige om hva som skjedde. Barna må ikke føle at de må ta parti med en av foreldrene. De voksne må ikke legge noe ansvar på barna, men vise at de er voksne og rolige og sterke nok til å takle dette på en best mulig måte.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvor løgnen ligger når man sier at mor eller far ikke er glad i den andre lenger, at de har funnet en annen de er mer glad i? Selvfølgelig kunne de ventet til de hadde avsluttet forholdet før de fant seg en ny, men sånn er nå livet - ikke perfekt.

Og jeg anbefaler en gang til, les innleggene fra skilsmissebarna som har svart i denne tråden. De har erfart denne problematikken og vet hvordan de ville hatt det og deres svar er at de ikke ønsker å vite sånne detaljer.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvor løgnen ligger når man sier at mor eller far ikke er glad i den andre lenger, at de har funnet en annen de er mer glad i?

Det er et ærlig svar hvis man legger til at moren har funnet en annen som hun er mer glad i. Derfor skal faren bo et annet sted. Da forstår barna hvorfor faren flytter. Det var det jeg ville frem til.

[waco]

For å oppsummere, - etter å ha lest alle svarene her så kan vi være enige om at dersom faren eller mannen er utro så forteller vi det til barna, og hvis moren eller kvinnen er utro så er vi stille om det.

[waco]

Når er det dere egentlig fikk dere får dere at debatten var om mor eller far er utro? Diskusjonen handler om at moren vil lyve til barna sine om at hun har vært utro og la det gå utover faren.

Skjønner meg ikke på dere.

[Gjest Gjeste Blondie65]

For å oppsummere, - etter å ha lest alle svarene her så kan vi være enige om at dersom faren eller mannen er utro så forteller vi det til barna, og hvis moren eller kvinnen er utro så er vi stille om det.

Det kan jeg ikke skjønne at du kan lese ut av denne tråden. Tvert i mot så har flere sagt nøyaktig det motsatte - det spiller ingen rolle hvem som er utro - det er utenfor barnas behov å vite om det. Hvis du ikke har fått det med etter å ha lest hele tråden foreslår jeg at du leser om igjen.

[waco]

Alle eksemplene jeg har lest har det vært faren og mannen som har vært utro, og da har de fortalt dette, bare les den øverst på siden Clara, - men ingen av de vil anbefale dette og angrer.

Men det virker som om når kvinner gjør noe gærent som å være utro da er det bare å glemme dette fortest mulig da? At hvis det å skjerme barna var det viktigste kanskje man ikke skulle byttet ut faren med en elsker i hjemmet da? Bare lufter tanker, skjønner ikke at hovedproblemet her er jo konsekvensene som går utover alle andre bortsett fra moren. Kvinnen i dette tilfellet har et bra liv hun, - hun bor videre med elskeren sånn som ingenting har skjed, - og da lurer faren på hva han skal gjøre i denne vanskelig situasjonen.

Og dere kvinner som liker å snakke om alt og vil ha god dialog med barna, men hver gang det er en handling dere har gjort som også er skyld i splittelsen og at barna vil vokse opp med fravær av far, -nei det skal vi hysje.

Hvis barna spør så må de få ærlige svar.

[waco]

Hvorfor skal ikke voksen ungdom på 17 år få vite ubehagelige atferdstrekk hos sine foreldre de stoler på? Er ikke det en del av tilliten at handlinger som også er uansvarlige blir en del av totalbildet av foreldren?

Hvorfor er det så viktig for dere å fremstille dere som bedre enn dere er? Skape en plettfri vandel til 17 år gamle mennesker som stiller spørsmål? Lære 17 åringen å være uærlig om sine ting som gnager dem?

[Gjest ¤bella¤]

Du burde tydeligvis lære deg å lese på nytt waco.

[Gjest Purple Haze]

Den dagen waco får barn, kan han kanskje........kanskje uttale seg om hva som er skadelig for et barn/ungdomssinn.