Bør barna få vite alt om grunnen til seperasjon?

[Gjest DYN]

Har fire barn fra 4 til 17. For et år siden fikk jeg vite at min daværende kone hadde et forhold til sin beste venninne's mann. Hun sier at det ikke var noe mer en flørting, men alikevel en av grunnen til at jeg måte flytte ut. Jeg har min del av skylden for at ting ikke gikk så bra, men aldri noe type forhold. I dag er hun sammen med denne mannen som på sin side har barn. Vi har aldri fortalt barna de virkelige grunnene til hvorfor pappa måte flytte. Jeg har tenkt mye på om jeg skal fortelle alt som ligger bak, fordi jeg ikke på noen måte vil at de skal tror at det er mitt valg eller at de kun er min skyld i at familien har blitt splittet. Barna fungerer tilsynelatende bra, de bor i vårt hus, mens jeg har dem hver annen helg i mitt nye sted. Moren vil så absolutt ikke fortelle alt og truer med å vanskeliggjøre samarbeidet med meg, da hun mener at barna ikke trenger å vite alt, at de ville få det tyngre i hverdagen og at dette er et egoistisk valg fra min side. Har hun rett?

[Gjest Gjest]

Har fire barn fra 4 til 17. For et år siden fikk jeg vite at min daværende kone hadde et forhold til sin beste venninne's mann. Hun sier at det ikke var noe mer en flørting, men alikevel en av grunnen til at jeg måte flytte ut. Jeg har min del av skylden for at ting ikke gikk så bra, men aldri noe type forhold. I dag er hun sammen med denne mannen som på sin side har barn. Vi har aldri fortalt barna de virkelige grunnene til hvorfor pappa måte flytte. Jeg har tenkt mye på om jeg skal fortelle alt som ligger bak, fordi jeg ikke på noen måte vil at de skal tror at det er mitt valg eller at de kun er min skyld i at familien har blitt splittet. Barna fungerer tilsynelatende bra, de bor i vårt hus, mens jeg har dem hver annen helg i mitt nye sted. Moren vil så absolutt ikke fortelle alt og truer med å vanskeliggjøre samarbeidet med meg, da hun mener at barna ikke trenger å vite alt, at de ville få det tyngre i hverdagen og at dette er et egoistisk valg fra min side. Har hun rett?

Moren har sikkert allerede fortalt det som barna trenger å vite om årsaken, så da synes jeg ikke at du skal vanskeliggjøre samarbeidet ved å fortelle til barna det moren eksplisitt har bedt deg om å ikke fortelle. Om samarbeidet dere imellom blir vanskeligere, går dette naturligvis ut over barna. For barnas del er det derfor best om du velger å spille på lag med barnas mor.

[liv]

Grunn til at forholdet ikke virket har ungene ingen ting med

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg synes det er naturlig at voksne barn som spør får svar. Med voksne barn mener jeg barn som er myndige og som forstår litt mer om kjærlighet og forhold som dør enn det små barn gjør.

Jeg synes ikke noe om å innvolvere små barn i de voksnes avgjørelser - jeg har dessverre sett dette på nært hold og det er vanskelig å se noe annet motiv enn hevn og selvrettferdiggjørelse.

Jeg forstår at du vil at barna dine skal ha et bra syn på deg, men i dette tilfellet kan du jo ikke gi det synet uten å "rakke ned på mor". Er det det du vil oppnå?

Barnet skjønner vel selv at når mor har flyttet sammen med en ny mann så betyr det at noe skjedde. Jeg synes du skal vente med å fortelle hva som skjedde til de blir gammel nok og til at dette ikke kan gå ut over samarbeidsklima lenger. For nå holder det å svare at de voksne vokste fra hverandre og ikke hadde det bra sammen lenger. Du tror vel ikke at mor vil sitte stille og godta at du "slenger dritt" om hennne (i hennes øyne) uten å fortelle om dine feil?

La det være til barna er voksne. Ha tillit til at de kan tenke selv, og la det bli med det.

[Jade]

Så lenge ungene ikke tror at det er deres feil, og så lenge far ikke får urettmessig skyld i bruddet, ser jeg ikke noe grunn til at ungene skal vite alle detaljer angående bruddet.

[Gjest imli]

Jeg synes ikke ungene trenger å vite årsaken til bruddet, spesielt ikke dersom det er snakk om små barn!

Er barna voksne, er det noe annet, da er det greit å gi dem en enkel versjon, mest mulig nøytral, av årsaken.

[momo]

Synes virkelig ikke barna trenger å få vite grunnen til bruddet nei.

Sitter selv i samlivsbrudd nå, og der er det mye mannen min har gjort mot meg det siste året som får meg til å gå. Men dette kommer aldri mine barn til å få vite. Beste for de er jo og fortsatt se både mamma og pappa i ett godt lys og ha godt forhold til begge.

[Gjest DYN]

Synes virkelig ikke barna trenger å få vite grunnen til bruddet nei.

Sitter selv i samlivsbrudd nå, og der er det mye mannen min har gjort mot meg det siste året som får meg til å gå. Men dette kommer aldri mine barn til å få vite. Beste for de er jo og fortsatt se både mamma og pappa i ett godt lys og ha godt forhold til begge.

Du må være et stort menneske. Har også lyst å være slik.

[Gjest Gjest]

Fikk selv hvite altfor mye av grunnen til mine foreldres skilsmisse, de lettet byrden sin, brukte meg som søppelspann. Jeg sitter igjen med søppelet, selv i dag, ti år etter plages jeg av at jeg vet for mye. Jeg var på den tiden ung voksen. Barn trenger ikke vite noe om skyldfordeling.

[Gjest Purple Haze]

Nei, barn skal ikke vite detaljer om voksnes kjærlighetsliv. Det er de ikke modne for å håndtere i det hele tatt.

Og hva godt skulle det komme ut av at barn får et dårligere syn på en av sine foreldre?

Barn elsker begge sine foreldre, og å sette dem i en lojalitetskonflikt, kun for å være "skyldfri" i et brudd, syns jeg er egoistisk.

Mine barn er voksne, men vet fortsatt ikke den hele og fulle historien om hvorfor far og jeg er skilt. Men de forstår jo mer og mer av det, jo mer livserfaring de får.

Jeg har aldri svertet far overfor barna, og kommer heller aldri til å gjøre det.

Barna mine er det viktigste i livet mitt, og jeg ønsker at de skal ha et godt forhold til begge sine foreldre. Selv om far og jeg ikke kunne bo sammen mer.

[waco]

Så en syttenåring har altså ikke rett til å vite om foreldrenes sjalusidrama eller vite at moren har vært utro?

Og etter at moren har vært utro så er det moren som skal fortelle "sannheten" til barna sine uten at faren har noe å si?

Slik at disse barna etterhvert spør seg selv hva som er årsaken til at foreldrene skilte seg skal de sitte igjen med uvitenhet og tanker?

[Piper]

Så en syttenåring har altså ikke rett til å vite om foreldrenes sjalusidrama eller vite at moren har vært utro?

Og etter at moren har vært utro så er det moren som skal fortelle "sannheten" til barna sine uten at faren har noe å si?

Slik at disse barna etterhvert spør seg selv hva som er årsaken til at foreldrene skilte seg skal de sitte igjen med uvitenhet og tanker?

Barn har aldri rett til å vite hele årsaken til foreldrenes brudd, for de har ikke noe med om den ene eller andre har vært utro. Hvorfor skal de vite slike ting? Vil det gjøre det lettere for de?

Barna bør bli fortalt at mor og far ikke ønsker å leve sammen lengre, og er det bare den ene som ikke vil, så får den være såpass ærlig å si at h*n ikke ville leve sammen med den andre lengre. Men barna har ikke noe med om den ene har vært utro, og det kommer aldri noe godt ut av å fortelle noe slikt. Og selvfølgelig forklarer man barna at det ikke har med de å gjøre, men at det bare har med de voksne å gjøre.

[waco]

Skjønner ikke hva som er galt med å si det som det er jeg. Skal barna forstå eller skal de ikke? Når man er sytten skal man være uviten eller skal man skjønne?

Barna har ikkenoe med hvorfor faren må flytte ut? Det er jo deres far jo.

Barna behøver ikke bli forklart hvorfor dem ikke har noen familie lengere? Hvorfor de har ny stefar? De trenger ikke vite hvorfor det flytter inn en ny mann og faren flytter ut?

Mye lettere å forstå dette her for barn dersom de hadde visst litt om bakgrunnen tror jeg.

[Gjest hopeful]

Syns det kommer veldig an på hvor gammel barna er. Skilles man når barna er små, så trenger man jo ikke sette seg ned med dem når de blir myndig for å fortelle om sannheten bak bruddet. Men har man barn på 17 år, syns jeg at man må være såpass ærlig at man kan fortelle at mor/far ikke lenger har de rette følelsene for den andre.. (man har jo ikke det når man er utro) Og ikke ønsker å leve sammen lenger. Men noe mer detaljer, som f.eks at hun har vært utro, syns jeg ikke de trenger å høre..

Men forstår at det kan være fristendes for TS å fortelle. Er jo ofte sånn at barna "skylder" litt på den som flytter!

[waco]

Hva er galt med å si at moren har vært utro?

Er det liksom værre enn at faren må flytte ut?

[Gjest hopeful]

Hva er galt med å si at moren har vært utro?

Er det liksom værre enn at faren må flytte ut?

Jeg syns morens utroskap er en sak mellom mor og far.

Selvfølgelig er det ille at far må flytte ut, men ser ikke noen grunn til å legge mer belastning på barna!

Tror ikke det blir lettere for barna å takle at far har flyttet ved å fortelle at mor har vært utro.

[waco]

Nå er jo morens utroskap en sak for barna da. Hele deres verdensanskuelse og oppfattning revnet jo.

Tror ikke det hadde vært lettere å akseptert at pappa flytter ut dersom mamma har vært utro??

Hæ?? Det er jo den mest innlysende forklaring på hvorfor pappa må flytte ut. Først da kan man jo forstå hvorfor faren ikke bor der lengere.

Hvilken forklaring mener du er riktig å si da? Skal foreldre lyve?

Er det sånn at barna om tyve år når de en gang er voksne enda ikke vil skjønne noe som helst?

Greit nok at man er utro og uærlig mot partneren, men man behøver vel ikke være det mot barna også?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Tenkt samtale mellom foreldre og barn:

Lille Per (4 år): Pappa hvorfor bor ikke du med mamma lenger

Pappa: Jo det er fordi mamma dessverre ikke er så glad i sex og da jeg valgte å være utro med sekretæren min likte ikke mamma det.

Lille Per: Hva er utro

---

Hvordan skal en som er part i en sak, kanskje bitter og hevnlysten etter et nylig brudd, klare å forklare et barn på en saklig og nøytral måte hva som har skjedd, med begreper barnet forstår?

Det er mye enklere - også for barnet - at man sier "mamma og pappa vokste fra hverandre og derfor bor vi ikke sammen lenger. Det er sånt somm hender av og til men vi er like glade i dere barna for det".

Dette bør den voksne holde seg til selv om den andre part slepper "drittpakker", fordi barna gjennomskuer etterhvert som de blir eldre at det alltid er to sider i en sak. De voksne trenger ikke detaljerte forklaringer som de likevel ikke greir å ha et forhold til når de selv er i en sorg prosess og egentlig ønsker at mamma og pappa finner sammen igjen.

Og hvis den forsmådde skal forklare at den andre part hadde en affære med nye samboeren før man gikk fra hverandre så kan man jo risikere å ødelegge barnets forhold til den nye partneren også. Er det noe poeng i? Blir barna lykkeligere av det?

[Gjest hopeful]

Syns det holder å fortelle barna at mor ikke lenger vil leve sammen med far, fordi hun ikke har de rette følelsene for han. At hun ikke elsker han lenger, og at de derfor ikke kan være kjærester lenger.

Det er jo ikke å lyve det! Regner med moren ikke hadde vært utro hvis hun hadde elsket mannen sin. Forsvarer for all del ikke utroskap, men jeg mener at det holder å fortelle at følelsene ikke er der lenger... Min mening, men respekterer at du har en annen mening Waco!

[Gjest Hilde K S]

Jeg tenker at dersom barna spør, så er det greit å svare. Det aller verste som skjer, er at en forelder svarer "Mamma og pappa er veldig glade i hverandre, men vi skal ikke være kjærester lenger, bare venner." mens konfliktnivået er skyhøyt og bitterheten blafrer i gardinene.

Man trenger vel ikke å gå i detaljer, men jeg tenker det er helt greit å si at mamma eller pappa har funnet seg en ny kjæreste. Dersom de spør, vel og merke. Unger over en viss alder skjønner jo som oftes dette helt av seg selv.

I tillegg hjelper jo denne forelderen som velger å si sannheten den andre parten. Dersom ungene allerede vet at det finnes en ny partner, vil det være lettere å introdusere denne for ungene.

Noe helt annet er å øse sin bitterhet, sin frustrasjon og sitt sinne over på ungene.