Han har ikke egen personlighet

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg har oppdaget at den nye kjæresten min ikke har noen egen personlighet i det hele tatt.

Han mener ingenting om noe som helst, på direkte spm. svarer han alltid "jeg vet ikke".

Han har ikke musikksmak, men jeg tar han i å kopiere spillelista mi på pc'en. Og mine favorittsanger har han nå som ringetoner på mobilen sin!

Jeg er bl.a. veldig glad i uttrykk og sitater/ordtak, noe han ikke, som jeg vet, har interessert seg for tidligere.

Vi to kom i snakk med en tredje venn her om dagen om sitater og lignende., og så presterer han å kaste seg inn i samtalen med "sitt favorittsitat", som jo er mitt favorittsitat!

Jeg har gitt han råd/forklart han om mye rart her i verden, men kan oppleve at han kort tid senere vil belære meg om disse emnene - og bruker da mine egne ord til å "forklare" meg det som jeg har lært han! Som i at han har glemt hvem det var som fortalte han dette.

Og han kopirerer mine meninger/politiske standpunkter osv.

Han var med meg å handle her om dagen, kjøpte noen klær som er unisex. Dagen etter kom han hjem med det samme, som han stolt viste fram til meg.

Dette her er bare for ille...

Noen vil kanskje spørre seg om hvordan jeg falt for han i første omgang, men han er i utg.punktet veldig snill, så det var vel det som gjorde at jeg likte han så godt.

Men etter å ha vært singel i flere år, var det godt å få et "friskt pust" inn i hverdagen. Og man blir i lengden lei av å gå rundt med egne tanker, og det er sunt med litt friske innspill og inspirasjon fra andre mennesker.

Da er det bare ille å innse at jeg egentlig har blitt sammen med "meg selv".

Huff.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd det samme. Jeg tok dreads, han tok dreads 1år etter. Jeg tok piercing i nesa, han tok i brynet. Jeg likte et band, han likte et band. Jeg likte et land og språket, han likte det samme. Og dette med samtaler som du nevner, å få samme mening og tanker rundt diverse, var det her også.

Likte han ellers veldig godt, han var en smart fyr på mange områder. Men klarte jo ikke dette lenger, så jeg sa egentlig litt fra til han at han gjorde slikt.

Da fikk han litt store øyne og sa "jeg gjør jo faktisk det! Har bare ikke helt sett det. Jøss"

Og siden ble han mer selvstendig

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg har opplevd det samme. Jeg tok dreads, han tok dreads 1år etter. Jeg tok piercing i nesa, han tok i brynet. Jeg likte et band, han likte et band. Jeg likte et land og språket, han likte det samme. Og dette med samtaler som du nevner, å få samme mening og tanker rundt diverse, var det her også.

Likte han ellers veldig godt, han var en smart fyr på mange områder. Men klarte jo ikke dette lenger, så jeg sa egentlig litt fra til han at han gjorde slikt.

Da fikk han litt store øyne og sa "jeg gjør jo faktisk det! Har bare ikke helt sett det. Jøss"

Og siden ble han mer selvstendig

Takk for svar!

For meg er dette blitt et problem på den måten at han for meg begynner å framstå mer og mer som en "dott". Jeg har problemer med å respektere han, virkelig.

Har du opplevd det/den følelsen??

For jeg har også tatt han i å kopiere andre, blandt annet familiemedlmmer osv. Hvis jeg overhører en samtale, hvor han blir fortalt noe, og han ikke vet at jeg hører dette.

Så kan du være sikker på at det han ble fortalt i denne samtalen framstår som "hans eget" når han senere forteller meg om det.

Og det gjelder det meste, han lever sitt liv som en "copy-paste", hvor han setter sammen det fol rundt han sier og mener.

Jeg vil ikke ha en mann som er slik, han kopierer meg i ett og alt!

Ingen utfordringer der i gården, han mener det samme som meg uansett.

Det har vel toppet seg nå fordi jeg har snakket om en utdannelse jeg kunne tenke meg å ta...nå har HAN søkt der. Jeg kan bare ikke tro det.

Nei og nei og nei..

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

For meg er dette blitt et problem på den måten at han for meg begynner å framstå mer og mer som en "dott". Jeg har problemer med å respektere han, virkelig.

Har du opplevd det/den følelsen??

For jeg har også tatt han i å kopiere andre, blandt annet familiemedlmmer osv. Hvis jeg overhører en samtale, hvor han blir fortalt noe, og han ikke vet at jeg hører dette.

Så kan du være sikker på at det han ble fortalt i denne samtalen framstår som "hans eget" når han senere forteller meg om det.

Og det gjelder det meste, han lever sitt liv som en "copy-paste", hvor han setter sammen det fol rundt han sier og mener.

Jeg vil ikke ha en mann som er slik, han kopierer meg i ett og alt!

Ingen utfordringer der i gården, han mener det samme som meg uansett.

Det har vel toppet seg nå fordi jeg har snakket om en utdannelse jeg kunne tenke meg å ta...nå har HAN søkt der. Jeg kan bare ikke tro det.

Nei og nei og nei..

Jeg skjønner tankene dine rundt det der. Jeg fikk de hvertfall mange ganger og mistet respekt. Lurte på om det egentlig fantes personlighet eller sosiale antenner der inne et sted i det store og hele. En "dott" er kanskje riktig beskrivelse, det blir jo uselvstendig og utiltrekkende.

Jeg er ikke sammen med han nå lenger, er noen år siden. Vet at han er mye mer selvstendig og ble jo det etter at jeg sa i fra, men han trengte jo å øve seg på det, det skjedde ikke over natten. Men jeg klarte å miste følelsene, gikk bare ikke. Tenkte jo over det hver gang jeg møtte en fyr som var av det motsatte av det han var, så det ble jo bare vondt etterhvert.

Kanskje han trenger å utvikle seg, helt alene? Mange finner seg selv etterhvert, men trenger en god del tid.

[Ethereal]

Skjønner godt at du blir irritert jeg. Det går jo ikke an å være sammen med en slik person til slutt. Huff! Det er både irriterende og ganske frekt.

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg skjønner tankene dine rundt det der. Jeg fikk de hvertfall mange ganger og mistet respekt. Lurte på om det egentlig fantes personlighet eller sosiale antenner der inne et sted i det store og hele. En "dott" er kanskje riktig beskrivelse, det blir jo uselvstendig og utiltrekkende.

Jeg er ikke sammen med han nå lenger, er noen år siden. Vet at han er mye mer selvstendig og ble jo det etter at jeg sa i fra, men han trengte jo å øve seg på det, det skjedde ikke over natten. Men jeg klarte å miste følelsene, gikk bare ikke. Tenkte jo over det hver gang jeg møtte en fyr som var av det motsatte av det han var, så det ble jo bare vondt etterhvert.

Kanskje han trenger å utvikle seg, helt alene? Mange finner seg selv etterhvert, men trenger en god del tid.

Ok, godt han ble mer og mer selvstendig med tiden da

Ja, du skal ikke se bort fra at han trenger å utvikle seg alene..jeg vet ikke.

Jeg vet bare at dette her er helt feil for meg..heeelt feil.

For mange jenter er det som en drøm sikkert, det å ha en gutt de kan snurre rundt lillefingeren osv...men for meg er det bare ekkelt, og jeg mister til og med tenninga.

I hver eneste samtale jeg har med han, hvor han sier noe om noe, som ikke jeg har fortalt han, klarer jeg ikke å la være å tenke "hvem har du dette fra mon tro".

Det sier seg vel selv at dette ikke går.

Han kommer ekstra uheldig ut, fordi min eks som jeg mistet, var meget selvstendig.

Han kunne være uenig, han hadde egen musikksmak, egne meninger, han var smart, oppegående og reflektert, og lot seg aldri "pille på nesen".

Han var/er det motsatte av det min kjæreste er, da han alltid stilte spørsmål ved ting, i stedet for glatt og kjøpe det alle andre sier og mener.

Så det blir nok ekstra tydelig også av den grunn.

Men eksemplene er så mange...har ikke nevnt halvparten..

Min nåværende kjæreste har for eksempel plutselig fått seg mange nye favorittreisemål også.

Jeg så en bygning på tv for mange år siden, jeg var "liten" da, jeg vet omtrent hvor i verden den ligger, men ikke nøyaktig, jeg vet ikke engang om den eksiterer lenger.

Dette er over 17 år siden, og allerede da bestemte jeg meg for å reise ut i verden og finne den.

Nå er DETTE plutselig blitt HANS drømmereise, som han villig forteller folk om.

Jeg har også drømt om å gjøre det og det, der og der, ved å reise på den og den måten. Nå skal også HAN gjøre dette, og kan knapt vente med at vi skal realisere VÅRE drømmer.

Ehh... dette her er for dumt...og vel så det. Tror ikke dette varer stort lenger..jeg ser jo det jeg skriver nå, vet ikke om jeg egentlig bør le eller gråte.

Takk for svar i allefall

[Gjest Gjest_Nora_*]

Da er det bare ille å innse at jeg egentlig har blitt sammen med "meg selv".

Huff.

Stakkars deg, for en knøl du har ramla bort i! Erase and rewind! Han her må kastes tilbake, så kan du få en med egen personlighet og ryggegrad på kroken i stedet...

Huff, for en tufs.

[Gjest Porcius]

Hva med å forvirre han for å virkelig teste det ut. Si meninger du ikke mener, ha merkelige interresser. Og hvis han har en mening om en ting som egentlig er din, motsi han...til slutt vet han ikke hva han skal tro og blir tvunget til å ha sine egne meninger

[Gjest Gjest_Hm_*]

Har brukt helga til å virkelig tenke gjennom dette her...alt i meg roper vel egentlig bare "nei".

Så merkelig...at jeg først virkelig har oppdaget dette i det siste.. men det må jo en del opplevelser/litt tid til, før man "ser mønsteret" i det hele. Og det er jo først nå, etter at jeg har blitt kjent med hans venner osv., at jeg skjønner at han bl.a. kopierer de også. Dette kunne jeg ikke vite på et tidligere tidspunkt.

Bevare meg vel...bare det at han nå går rundt i samme klær som meg til og med, får meg til å gremmes.

Sendte forresten en nattamelding til han nå...fikk en identisk tilbake.

Så...har bare lyst til å finne riktig dag og måte for å fortelle han at dette her, det går bare ikke. Jaja..har ikke lyst til å såre han, men det er bare ikke rett i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Hva med å forvirre han for å virkelig teste det ut. Si meninger du ikke mener, ha merkelige interresser. Og hvis han har en mening om en ting som egentlig er din, motsi han...til slutt vet han ikke hva han skal tro og blir tvunget til å ha sine egne meninger

Henger meg på denne altså!

[Gjest strykebrett]

Uff, jeg har vært sammen med en sånn en gang jeg og.. triste greier. Er en grun til at han er eks ja. Lykke til med situasjonen din, skjønner godt at du blir frustrert!

[Gjest Miley]

Jeg har vært borti en slik jeg og. Klessmak, ideer, tanker, skoleønsker, favorittmat og til og med sykdommer ble kopiert.

Denne personen tok til og med andres opplevelser og historier og gjorde til sine. Når noen fortalte om en barndomsforelskelse e.l kunne denne personen fint sitte i et annet selskap å fortelle samme historien, men da som sin egen.

Jeg synes det er skummelt, og kunne nok ikke vært sammen med en slik person.

edit: leif

Endret 1. mars 2009 av Miley

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg har vært borti en slik jeg og. Klessmak, ideer, tanker, skoleønsker, favorittmat og til og med sykdommer ble kopiert.

Denne personen tok til og med andres opplevelser og historier og gjorde til sine. Når noen fortalte en barndomsforelskelse kunne denne personen fint sitte i et annet selskap å fortelle samme historien, men da som sin egen.

Jeg synes det er skummelt, og kunne nok ikke vært sammen med en slik person.

Ja jeg synes nesten det er på grensen til skummelt/ekkelt selv...for hvem er han egentlig, helt innerst inne..?

Jeg har begynt å lure på om min er bare "tom" eller hva jeg skal kalle det.

Dette har vist seg i praksis, ved at han ikke har skjønt det han egentlig har kopiert.

Altså, han omsetter det i situasjoner der det overhodet ikke passer inn, f.eks. mine ordtak, som blir misforstått/brukt i helt feil situasjoner.

Jeg begynner å lure på om han er "dum" rett og slett..

Men han er, som jeg skrev lenger oppe, utrolig snill, og vet ikke hva godt han skal gjøre for folk.

Jeg har også begynt å lure på om denne kopieringen hans rett og slett er et utslag av dårlig selvtillit - at han tror han må mene/si/være som "de andre" for at han skal bli likt.

Men han tar det litt vel langt... Sånn som nå - det er jo grunnen til at jeg rett og slett forlater han!

[Gjest dalieo]

Ugh. Så vanskelig det må være å være i et forhold med en slik person! Det blir jo ingen motstand, ingen å bli kjent med på en måte.. :klø: Forstår godt at du blir lei.

Vet om en jente som er/var litt sånn som han. Hun stjeler utrykk fra andre, favoritt-ting (film, musikk, osv), og forteller andres historier videre. Veldig irriterende, men hun har heldigvis vokst det mer eller mindre av seg nå

Edit: Glemte en ting! En av mine beste venner blir desverre sånn når hun får seg en kjæreste hun ser opp til. Hun hermer skikkelig. Har plutselig akkurat samme musikksmak, elsker plutselig fotball eller poker eller noe hun ikke har brydd seg om før, snakker likt som ham, og skifter ofte mening om ting fordi han mener det-og-det. Og ikke minst ville hun i militæret fordi han skulle, det var "den store drømmen", selv om hun alltid har vært anti. Ganske trist, egentlig, for guttene blir jo veldig lei.

Endret 1. mars 2009 av dalieo

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er han da?

[Gjest Gjest]

Ja jeg synes nesten det er på grensen til skummelt/ekkelt selv...for hvem er han egentlig, helt innerst inne..?

Jeg har begynt å lure på om min er bare "tom" eller hva jeg skal kalle det.

Dette har vist seg i praksis, ved at han ikke har skjønt det han egentlig har kopiert.

Altså, han omsetter det i situasjoner der det overhodet ikke passer inn, f.eks. mine ordtak, som blir misforstått/brukt i helt feil situasjoner.

Jeg begynner å lure på om han er "dum" rett og slett..

Men han er, som jeg skrev lenger oppe, utrolig snill, og vet ikke hva godt han skal gjøre for folk.

Jeg har også begynt å lure på om denne kopieringen hans rett og slett er et utslag av dårlig selvtillit - at han tror han må mene/si/være som "de andre" for at han skal bli likt.

Men han tar det litt vel langt... Sånn som nå - det er jo grunnen til at jeg rett og slett forlater han!

Oj for en merkelig person. Jeg hadde blitt sprø!

Jeg har ikke erfaring med en sånn kjæreste.

Det eneste i nærheten er da en yngre tidligere kollega som jeg skulle lære opp litt, etter at jeg hadde lært ham en del ting og han såvidt begynte å bli mer selvstendig, plutselig begynte å proklamere for meg de samme tingene jeg hadde lært ham akkurat som om han hadde funnet ut av det selv!!! Dust!!!

Jeg lærte ham ikke mye etter det kan sies, jeg ble faktisk ganske irritert.

Han jobber heldigvis et annet sted nå, sjefen likte ham ikke heller så han fikk ikke forlengelse av kontrakten (takk og lov!).

[Gjest *smak*]

Takk for svar!

For meg er dette blitt et problem på den måten at han for meg begynner å framstå mer og mer som en "dott". Jeg har problemer med å respektere han, virkelig.

Har du opplevd det/den følelsen??

For jeg har også tatt han i å kopiere andre, blandt annet familiemedlmmer osv. Hvis jeg overhører en samtale, hvor han blir fortalt noe, og han ikke vet at jeg hører dette.

Så kan du være sikker på at det han ble fortalt i denne samtalen framstår som "hans eget" når han senere forteller meg om det.

Og det gjelder det meste, han lever sitt liv som en "copy-paste", hvor han setter sammen det fol rundt han sier og mener.

Jeg vil ikke ha en mann som er slik, han kopierer meg i ett og alt!

Ingen utfordringer der i gården, han mener det samme som meg uansett.

Det har vel toppet seg nå fordi jeg har snakket om en utdannelse jeg kunne tenke meg å ta...nå har HAN søkt der. Jeg kan bare ikke tro det.

Nei og nei og nei..

Er det slik dere føler det om noen er litt ettergivende. Jeg gir mye av meg selv til folk jeg er trygg på. Liker å være snill og hjelpe til der jeg kan. Dessuten liker jeg å gjør andre mennesker glade!

[Gjest Gjest_Hm_*]

Er det slik dere føler det om noen er litt ettergivende. Jeg gir mye av meg selv til folk jeg er trygg på. Liker å være snill og hjelpe til der jeg kan. Dessuten liker jeg å gjør andre mennesker glade!

Det er jo kjempeflott at du er snill og grei! Og det er jo den egenskapen hos ham jeg setter mest pris på, og som gjorde at jeg falt for han.

Men det er dette andre som jeg skriver om, som jeg bare ikke kan klare.

Det er ikke likhetstrekk mellom å være et godt menneske, og det å kopiere alle andre rundt seg.

Jeg selv føler meg forresten litt dårlig fordi jeg "bretter ham ut" her, og det er vel kanskje ikke snilt, men jeg har et behov for å lufte tankene mine, virkelig.

Fortsett å være snill og grei, og å gi av deg selv

Og det er litt pornget her..han gir egentlig ikke så mye av seg selv, for han har ikke noe "selv" omtrent..så han gir meg mye av meg, sine venner og sin familie. Jeg skulle gjerne sett noe mer av han...men der finnes visst lite.

[Gjest *smak*]

Fint at du setter pris på hans gode egenskaper iallefall!

[Gjest Gjest_Hm_*]

Oj for en merkelig person. Jeg hadde blitt sprø!

Jeg har ikke erfaring med en sånn kjæreste.

Det eneste i nærheten er da en yngre tidligere kollega som jeg skulle lære opp litt, etter at jeg hadde lært ham en del ting og han såvidt begynte å bli mer selvstendig, plutselig begynte å proklamere for meg de samme tingene jeg hadde lært ham akkurat som om han hadde funnet ut av det selv!!! Dust!!!

Jeg lærte ham ikke mye etter det kan sies, jeg ble faktisk ganske irritert.

Han jobber heldigvis et annet sted nå, sjefen likte ham ikke heller så han fikk ikke forlengelse av kontrakten (takk og lov!).

Det du forteller om din kollega...slik føler jeg det hver eneste dag jo... og jeg blir ikke bare irritert lenger..jeg har begynt å bli kraftig provosert.

Han lærer stadig meg det som jeg har fortalt ham..

Jeg har enkelte emner jeg kan mye om, og der jeg har fortalt han små deler av dette, forsøker han å lære meg dette...går ikke an å forklare engang...jeg blir helt målløs.

Jeg har et søsken i en bestemt profesjon...når jeg da fortalte min kjæreste litt om dette, så begynte han faktisk å belære mitt søsken neste gang de møttes. Som i at ikke denne vet mer om dette, enn min kjæreste.

Det blir som at jeg neste gang jeg er hos legen skal begynne å belære han om hva et kne er for noe. Bare helt sprøtt på alle måter.

Det verste av alt er at jeg har begynt å føle at han er langt under "min liga"....ikke bra, ikke bra....men jeg kan ikke noe for det.

Men, med all respekt likevel..jeg har ikke lyst til å såre han..og skal få dette avsluttet på en greiest mulig måte.