Sjalusi

[LitaPia]

Har vært endel diskusjoner rundt sjalusi i det siste, så her kommer spørsmålet: Hvor sjalu er du? og hva reagerer du på i et forhold?

Hvor går grensen din?

Og sist men ikke minst, er litt sjalusi bare sunt eller er det roten til alt vondt?

Virker som det er STORE forskjeller fra person til person, så kunne vært interessant å høre meninger om dette.

[LitaPia]

Får begynne jeg da siden ingen andre vil

Jeg må innrømme at jeg kan til tider være ganske sjalu, over teite ting. Og det er vanvittig irriterende! Spesielt når jeg VET at jeg ikke har grunn til det. Bruker som regel å bite det i meg, for jeg vet hvor slitsomt det er når partneren er sjalu uten grunn.

Jeg kan reagere på det teiteste av det teite. En kommentar kan være nok. Men som sagt, gjør ikke noe utav sjalusien. Den plager bare meg selv.

Sambo er veldig sjalu, og han har krevd at jeg ikke skal ha kontakt med noen jeg har rotet med tidligere. Dette er litt vondt for meg, siden mange jeg har hatt en "fling" med har endt opp med å bli gode venner av meg i ettertid. Så jeg føler på mange måter at han tar fra meg mange gode venner pga sjalusien.

I tillegg sjekker han mobil og facebook for å ha "kontroll" over hva jeg foretar meg. Jeg har ingenting å skjule, så jeg har jo i utgangspunktet sagt at dette er ok, men føler meg litt mistrodd når han sjekker slikt rett foran øynene på meg.

Jeg er tilbøyelig til å mene at litt sjalusi kan være sunt, men for mye blir bare vondt. Jeg synes f.eks at det er litt søtt når sambo blir sjalu når vi er på fest og noen gir meg litt ekstra oppmerksomhet. På en måte blir det en bekreftelse på at han er redd for å miste meg.

For min egen del skulle jeg ønske jeg ikke hadde et fnugg av sjalusi i sjela, tror hverdagen min hadde blitt så utrolig mye lettere!!

Men hvordan blir man kvitt den?

[Gjest PpP]

Jeg er sykelig sjalu. At kjæresten min holder ut skjønner jeg egentlig ikke... Han er ganske sjalu selv, men ikke SÅ sjalu. Orker ikke gå inn på hva jeg reagerer på, men det er det meste. Og jeg HATER å være sånn.

Syntes det er sunt med litt sjalusi, men langt ifra sånn jeg er..

[Gjest Gjest]

Døm selv: For en stund siden var det slutt mellom meg og kjæresten min. Jeg trodde vi hadde snakket om alt. På facebookprofilen hans ligger det bilder fra en fest av han og en annen jente(ganske nære bilder, han kysser henne på kinnet blant annet) (ei jeg i grunnen betrakter som ufarlig). Jeg har dog spurt om denne jenta og fått til svar at det hadde vært utenkelig. Denne jenta er bestevenninnen til dama til hans beste kompis. Han har hatt henne i vennelisten på facebook hele tiden. I går kveld oppdaget jeg at de ikke ligger i hverandres vennelister lenger og jeg lurer på hvorfor i alle dager en av de har slette den andre og sitter her og er overbevist om at det har vært mer enn det han har sagt. Jeg klarer å leve med det vi var jo tross alt ikke sammen samtidig er jeg lei meg og overbevist om at han har løyet til meg. Har jeg grunn eller er jeg bare skikkelig sjalu?

[Ethereal]

Jeg kan bli sjalu over småting. Slik er det vel for de fleste. Eksempel er at kjæresten stikker ut på fylla og jeg ikke får så mye som en melding før kl 3 dagen etterpå.

Grensen går ved at man blir nektet av kjæresten å ha kontakt med andre gutter, ikke får lov å gå på fest og drikke alkohol, at kjæresten ringer i tide og utide bare for å spørre hvem man er sammen med, eller hva man gjør (alt dette er eksempler på ting som har skjedd med venninner av meg).

[Pjukset]

Jeg var veldig sjalu og usikker før, hvis jeg ikke hadde hørt fra en gutt innen kort tid etter jeg hadde ringt så klikket det i mitt stille sinn. Jeg lagde situasjoner i huet mitt om hvem han vært med, at han sikkert ville dumpe meg osv. Idioti!

Nå har jeg heldigvis kommet over å være så usikker på meg selv. Har vært i et forhold i ca 1,5 år og har opplevd å være sjalu 2 ganger. Den ene gangen fordi han hadde møtt eksen for å ordne opp i papirer seg imellom, den andre gangen fordi jeg visste han var på fest og ikke hørte fra han. Hvorfor jeg reagerte sånn den gangen var trolig fordi jeg hadde en dårlig dag og følte meg sårbar, ellers reagerer jeg aldri når han er på fest.

Typen min derimot grenser til å slite med sykelig sjalusi, og det er pittelitt slitsomt.