Elsker, eller kjæreste?

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Har datet en mann et par mnd. Ikke noe sånn pang forelskelse, jeg var litt usikker helt i starten, men han ga seg ikke.

Nå føler jeg allikevel at det kan bli noe, da jeg verdsetter hans personlighet og egenskaper mer og mer, han er snill og god, vi har det veldig hyggelig sammen, både fysisk og psykisk, så jeg har begynt å bli veldig glad i ham, og aner at jeg vil kunne bli forelsket.

Problemet er at vi nesten bare ses på kveldstid hjemme hos meg, siden jeg er alene med barn og ikke kommer meg ut så mye.

Han har uttalt et par ganger at han vil treffes mer, jeg har gitt ham noen muligheter til det, men da har han ikke kunnet allikevel.

Det betyr vel egentlig at han ikke er forelsket i meg? Jeg antar at jeg har blitt en elsker for ham mer enn en kjæreste. Jeg har aldri hatt det sånn før. I grunnen er det jo ikke noe galt, vi har det fint sammen, men ærlig talt, jeg kan jo ikke se på ham som en kjæreste når vi ikke treffes mer enn vi gjør? Jeg har nemlig litt dårlig samvittighet fordi jeg var ganske avvisende mot ham i begynnelsen, men det skulle jo ikke ha noe å si for hans oppførsel nå da han har "fått" meg?

Han er veldig flink til å sende kjærlige meldinger omtrent daglig, og vi treffes ca 1g/uke.

Men skal forholdet komme noe videre, så må det jo skje mer....

føler at jeg må stoppe før jeg blir forelsket.

Evt kan jeg bare se på ham som en elsker, men da får jeg litt dådlig samvittighet! Vet ikke om jeg klarer å snakke om det med ham,

siden det kanskje vil ødelegge det fine vi tross alt har.

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Har datet en mann et par mnd. Ikke noe sånn pang forelskelse, jeg var litt usikker helt i starten, men han ga seg ikke.

Nå føler jeg allikevel at det kan bli noe, da jeg verdsetter hans personlighet og egenskaper mer og mer, han er snill og god, vi har det veldig hyggelig sammen, både fysisk og psykisk, så jeg har begynt å bli veldig glad i ham, og aner at jeg vil kunne bli forelsket.

Problemet er at vi nesten bare ses på kveldstid hjemme hos meg, siden jeg er alene med barn og ikke kommer meg ut så mye.

Han har uttalt et par ganger at han vil treffes mer, jeg har gitt ham noen muligheter til det, men da har han ikke kunnet allikevel.

Vi treffes dessuten bare utenom helgene, da er han oftest opptatt med annet eller så har han barna den helgen. Vi bor et par timer fra hverandre.

Siden han foreløpig aldri har kunnet treffe meg på helgene, da er han antagelig ikke seriøst interessert? Eller så har han en ennen kvinne jeg ikke vet om, ugh!

Jeg får vel ta en prat med ham, for jeg føler jeg vil vite nå. To måneder er jo ikke så lang tid og jeg er heldigvis ikke spesielt forelsket ennå, så det er ikke problemet. Jeg klarer å "miste" ham.

Problemet er at jeg ikke forstår ham, hva han egentlig vil. Dersom han vil kan jeg vil gjerne ta sjansen på å gå et skritt videre og bli bedre kjent. Men jeg kan godt også bare ha ham som elsker, siden jeg allikevel er singel.

[Gjest Gjest]

Er han gift forklarer jo det alt.

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Er han gift forklarer jo det alt.

Han er skilt siden mange år tilbake, DET er jeg sikker på.

Men om han har en ny mer stabil partner siden det, som han prioriterer på lørdagene, det vet jeg jo ikke.

Men hvorfor vil han treffe meg da, så ofte som 1 g, i blant 2 g per uke?

Vi har jo bare kjent hverandre 2 måneder, derfor har jeg ikke vært så nøye på det til nå. Men nå føler jeg at jeg må vite hva vi driver med, for å vite hvor

jeg skal "plassere" ham liksom. Ville som sagt ikke ha noe i mot å bare ha ham som elsker (han er god!!!). Synes bare jeg får litt doble signaler fra ham, akkurat som han vil mer, men... han kanskje bare vil holde meg varm?