Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2009 #1 Skrevet 27. februar 2009 Jeg har ei venninne som er plagsom. Går ikke en dag uten at hun ringer eller sender meg teksmelding at noe drama i livet hennes har skjedd og hun MÅ komme straks på besøk hos meg for "å ha noen å snakke med". Dette har pågått daglig i nesten 3-4 år og jeg er så dritlei dama at jeg nesten spyr. Hun er så selvopptatt og skravler kun om hennes problemer og drama. Hun er jo selvsagt den eneste kvinnen i hele verden som har 3 barn, den eneste i hele verden som må kjør små ærende for hennes gamle mor osv osv. Mine problemer og utfordringer er hun ikke interessert i, annet enn å plapre rykter rundt hele nabolaget. Jeg har flere ganger sagt at det ikke passer i kveld men er lei av å måtte til stadighet komme opp med "grunner" at hun ikke kan komme på besøk. Svarer jeg ikke på hennes mange sms, så dukker hun uanmeldt oppå døra mi. Plagsom dame og denne uka har hun bombadert med med ekstremt mye sms'er. Jeg skrev tilbake at hun fikk prate med sin ektemann og store søskenflokk om hun har behov for å snakke og at jeg kan ikke være tilgjengelig for henne 24/7. Det hjalp ingenting. Jeg blir like mye bombadert med maset.
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2009 #2 Skrevet 27. februar 2009 Bytt mobilnummer uten å fortelle det til henne. La vær og åpne døra når hun ringer på.
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2009 #3 Skrevet 27. februar 2009 Bytt mobilnummer uten å fortelle det til henne. La vær og åpne døra når hun ringer på. Det der er jo bare bitching som 14 år gammle jenter holder på med... Jeg hadde heller sagt det til henne rett ut... Jeg hadde også en sånn venninne, men så klikket det for meg og jeg begynte å mase til henne om mine problemer jeg og (for å hevne meg på en måte) men ho syntes det var helt greit, og etterhvert ble vi ganske nære venninner, ho er gift nå så da maser ho mindre da og med..
Gjest ts Skrevet 1. mars 2009 #4 Skrevet 1. mars 2009 Bytt mobilnummer uten å fortelle det til henne. La vær og åpne døra når hun ringer på. Er du seriøs?! Det er nå et veldig fjortis måte å "fikse" problemer på. Kanskje greit om man er tenåring, men neppe levedyktig metode i lengden..
Pingting Skrevet 1. mars 2009 #5 Skrevet 1. mars 2009 Den dama her tar vel neppe små hint? I såfall tror jeg enkleste måte - for både deg og henne - er å være ærlig og si det rett ut. Akkurat hvordan det bør gjøres kommer jo litt an på henne, men forklar at du har nok å tenke på som det er, at du ikke har overskudd til p forholde deg til alle hennes problemer også. Har vært i en lignende situasjon selv, men jeg tok den "feige" varianten; sluttet å svare på sms, hadde et kaliber av unnskyldninger, og håpet det skulle gå over etterhvert. Resultatet var at jeg ble vannvittig stressa bare ved tanken på dama, redd for å møe henne tilfeldig på byen, fikk dårlig samvittighet for hver ubesvarte sms og så videre... Tror du sparer deg for noen nerveproblemer om du er litt mer direkte
Gjest TS Skrevet 2. mars 2009 #6 Skrevet 2. mars 2009 Den dama her tar vel neppe små hint? I såfall tror jeg enkleste måte - for både deg og henne - er å være ærlig og si det rett ut. Akkurat hvordan det bør gjøres kommer jo litt an på henne, men forklar at du har nok å tenke på som det er, at du ikke har overskudd til p forholde deg til alle hennes problemer også. Har vært i en lignende situasjon selv, men jeg tok den "feige" varianten; sluttet å svare på sms, hadde et kaliber av unnskyldninger, og håpet det skulle gå over etterhvert. Resultatet var at jeg ble vannvittig stressa bare ved tanken på dama, redd for å møe henne tilfeldig på byen, fikk dårlig samvittighet for hver ubesvarte sms og så videre... Tror du sparer deg for noen nerveproblemer om du er litt mer direkte Hei. Nå tok jeg rådet gitt om pratet grundig med henne om det. Gjett om hun ble sur og snurt! (jeg måtte da skjønne at HUN trengte noen å prate med!!!) Freden varte i ca 2 døgn, før sms'ene strømmer på igjen. "kan jeg komme over på kaffe? Når er du hjemme?" "jeg har hatt en sååå forferdelig dag, må prate om det" osv. Hva feiler det folk?? Er hun så føkked i hodet sitt at hun ikke skjønner AT JEG VIL VÆRE I FRED?? Fortsetter det slik, må jeg flytte herfra. Dette maset orker jeg ikke lenger.
Gjest juni brud Skrevet 2. mars 2009 #7 Skrevet 2. mars 2009 Nå som du har snakket med henne, kan du trygt begynne å si nei uten å komme med masse begrunnelser. Ikke svar på meldingene hennes, og når hun dukker opp på døren sier du høflig men avisende at det ikke passer. Ikke begrunn, eller la deg lokke inn i diskusjoner m hvorfor det ikke passer. Vær høflig, men avisende.
Jade Skrevet 2. mars 2009 #8 Skrevet 2. mars 2009 (endret) Sa du at du ikke ville være venn med henne? Eller bare at dere ikke måtte treffes så ofte? Tror ikke hun kommer til å greie noe mellomting. Her tror jeg det bare er et "rent brudd" som funker. Si at du dessverre ikke orker å være venn med henne mer, og at hun må slutte å kontakte deg, og at du ikke kommer til å svare på sms/telefoner fra henne mer. Og husk at det ikke er ditt problem at hun ikke har noen andre å snakke med. Det er hennes ansvar å finne seg venner. Endret 2. mars 2009 av Jade
mayaeline Skrevet 7. mars 2009 #9 Skrevet 7. mars 2009 Jeg dumpa en slik venninne for 1år siden, akkurat som jeg ville dumpa en kjæreste, jeg fortalte henne at hun tok kreftene fra meg, at hun kanskje får en utblåsning når hun møter meg og det hjelper henne, men at jeg bare blir sliten og irritert av det, og at det ikke gjør meg noe godt. Hun ble drit sur, i angreps possisjon og veldig lei seg, og vi har ikke hatt kontakt siden. Min store skrekk har etter det vært å møte på henne, noe jeg gjorde nylig, og det gikk egentlig helt greit, det var et hei, hvordan går det, også gikk vi hvert til vårt... Akkurat som en x kjærste
Gjest TS Skrevet 8. mars 2009 #10 Skrevet 8. mars 2009 Jeg dumpa en slik venninne for 1år siden, akkurat som jeg ville dumpa en kjæreste, jeg fortalte henne at hun tok kreftene fra meg, at hun kanskje får en utblåsning når hun møter meg og det hjelper henne, men at jeg bare blir sliten og irritert av det, og at det ikke gjør meg noe godt. Hun ble drit sur, i angreps possisjon og veldig lei seg, og vi har ikke hatt kontakt siden. Min store skrekk har etter det vært å møte på henne, noe jeg gjorde nylig, og det gikk egentlig helt greit, det var et hei, hvordan går det, også gikk vi hvert til vårt... Akkurat som en x kjærste Hei, takk for svar. Jeg fikk endelig dumpet denne venninnen og det føles deilig etter å ha vært hennes "søppelbøtte" i så mange år. Jeg ble så utrolig lei å høre å all negative sytingen dag etter dag og den evig besøkingen. Noen mennesker har ingen selvinnsikt og skjønner ikke at de invaderer livet til andre. Fra nå av, skal jeg være mere selektiv og på vakt når jeg får nye venn(inner)!
Kacheek Skrevet 8. mars 2009 #11 Skrevet 8. mars 2009 Uff, har vært borti lignende selv - å være "den eneste" tilgjengelige venninnen. Venninnen min var sykemeldt i lange perioder av gangen, og siden jeg var den eneste hun kjente i byen for øyeblikket, ringte hun og sendte meldinger hver dag. Til slutt virket det som hun gikk rundt og ventet på at jeg skulle bli ferdig på skolen, på jobb, på trening etc, sånn at hun kunne komme og huke tak i meg noen timer. Fikk dårlig samvittighet, fordi hun fikk meg til å føle at det var mitt ansvar at hun var ensom, ikke hadde noen andre å snakke med etc. Det hang over meg når jeg satt hjemme og slappet av eller jobbet med studiene, mens hun sikkert holdt på å fly på veggen. Men tror man må være litt egoistisk i sånne situasjoner, man ikke ta ansvar for at hun ikke har venner.
Gjest flyvertinne29 Skrevet 8. februar 2014 #12 Skrevet 8. februar 2014 Jeg har ei venninne som er plagsom. Går ikke en dag uten at hun ringer eller sender meg teksmelding at noe drama i livet hennes har skjedd og hun MÅ komme straks på besøk hos meg for "å ha noen å snakke med". Dette har pågått daglig i nesten 3-4 år og jeg er så dritlei dama at jeg nesten spyr. Hun er så selvopptatt og skravler kun om hennes problemer og drama. Hun er jo selvsagt den eneste kvinnen i hele verden som har 3 barn, den eneste i hele verden som må kjør små ærende for hennes gamle mor osv osv. Mine problemer og utfordringer er hun ikke interessert i, annet enn å plapre rykter rundt hele nabolaget. Jeg har flere ganger sagt at det ikke passer i kveld men er lei av å måtte til stadighet komme opp med "grunner" at hun ikke kan komme på besøk. Svarer jeg ikke på hennes mange sms, så dukker hun uanmeldt oppå døra mi. Plagsom dame og denne uka har hun bombadert med med ekstremt mye sms'er. Jeg skrev tilbake at hun fikk prate med sin ektemann og store søskenflokk om hun har behov for å snakke og at jeg kan ikke være tilgjengelig for henne 24/7. Det hjalp ingenting. Jeg blir like mye bombadert med maset. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=810337#entry13936883 jeg har også en plagsom "bekjent"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå