Barbie's tanker..

[Barbie]

Tusen takk for hilsenen, Dina 69.

God natt til deg også.

Drøm søtt.

[Gjest sunshine-t]

måtte bare få det sort på hvitt... du skitner til tankegangen min og forstyrrer min evne til å stave riktig!!

:fy: sunshine-t tenkte aldri sånn før barbie kom til... :oops:

[Barbie]

Hvem?

Jeg?

:o

[Anna Lovinda]

Hei Barbie :D

Lurer på om hunder kan bli allergiske? Kanskje det er derfor han klør?

Natta, da.

Klem, LH

[Barbie]

NATTA?

Skal du sove??? :o

Kan vel hende det er allergi, får høre hva de sier i morgen.

[Gjest sunshine-t]

er jo så uskyldig jeg.... *blunkblunk*

[Anna Lovinda]

Jeg sier natta til deg, da, skjønner du vel? Eller var det de blonde genene som slo inn?

[Barbie]

:-? Oki.... :-?

Natta da... :-?

[Anna Lovinda]

Nei, for all del...vær oppe da. Jeg kommanderer deg ikke i seng....

[Barbie]

Tusen takk, da sitter jeg oppe litt til jeg....

[Anna Lovinda]

Hmmm...du er ikke fullt så blond som du vil ha oss til å tro....

[Barbie]

Det som skulle vært et rutinebesøk hos dyrlegen i dag, var nær ved å bli Zantho's siste levedag.

Vi kom dit for kløen hans,og han skulle også vaksineres og røntges for HD.

Da vi fikk svar på røntgenbildene fikk vi beskjed om at han hadde kraftig HD på venstre side.

Dyrlegen anbefalte oss å avlive bikkja der og da!

Jeg knakk fullstendig sammen og forlot kontoret.

Jeg satte meg i bilen og gråt hemningsløst.. :cry:

Etter en stund kommer min mann ut, og sier vi må ta en avgjørelse.

Det var ingen tvil hos meg, jeg kunne ikke avlive ham før jeg hadde tatt farvel.

På dette tidspunkt lå han neddopet og sov på dyrlegens benk, og jeg klarte bare ikke og innse at dette var slutten.

Vi bestemte oss derfor å ta han med oss hjem, og heller bruke en ukes tid på avskjeden.

Vi ville bestille time for dødssprøyten om noen dager.

Både min mann og jeg gråt på hjemveien.

Dette var ufattelig trist, for vår lille Schäfergutt er bare 13 måneder.

Da jeg kom hjem, og kom litt til hektene, bestemte jeg meg for å ringe en annen veterinær.

Hun hadde en helt annen oppfatning av HD.

Hun fortalte oss at hunden fortsatt kan ha mange gode år igjen...

Det var imidlertid viktig å ikke trimme ham for mye, og vi måtte passe på at han ikke ble for tjukk.

Vi måtte også forberede oss på at han plutselig en dag kunne bli skikkelig dårlig, og at vi da måtte avlive ham.

Vi har tenk litt på dette, og selvfølgelig vil vi gi Zantho en sjanse.

Han er vår lille gutt, og så lenge han ikke har smerter, skal han få lov å leve!

Nå ligger han omtåket på gulvet og sover.

Han har ikke blitt helt seg selv etter dopingen.

Mitt hjerte blør for lillegutt.

Dette er trist.

Fy flate, for en dag dette har vært.

[Gjest sunshine-t]

Åh! jeg føler skikkelig med deg!! :trøste: har vært borti samme situasjon selv så jeg vet hvordan du har det... jeg håper virkelig at alt ordner seg!

:kysse:

[Barbie]

Takk, Sunshine-t..

Jeg er litt tom for ord akuratt nå.

[Kreps]

Dette var veldig leit. :cry: Håper at det ordner seg, og at dere får flere fine år sammen.

Tenker på deg vennen.

Klem fra Kreps. :trøste:

[Anna Lovinda]

Å, Barbie...

Så grusomt! Jeg har tenkt på deg og hunden i dag, og håpet at det bare var allergi. Godt at du tok en telefon til. Det ville jammen jeg også ha gjort.

Mange og gode :trøste: :trøste: :trøste: til deg fra meg.

[Barbie]

Tusen takk, Kreps og Lady Heather.

Jeg blir rørt av omsorgen dere viser.

[Anna Lovinda]

Forklaringen er enkel:

Det finnes nemlig bare en Barbie - ergo må vi ta vare på den vi har.

:kysse:

[Gjest sunshine-t]

har stjelt ordet nå... og legger det fint her så det kan trøste det litt i morgen..

[Barbie]

Jeg la meg kl 22.45 i går, men siste gang jeg kikket på klokken i natt så var den 04.00.

Jeg fikk ikke sove, jeg ble liggende og gruble.

Omsider må jeg ha duppet av, for ved 09.00 tida kom Zantho og vekket meg.

Han kom hoppende opp i senga, og ville kose.

Det var så koselig, og jeg håper vi får mange sånne stunder sammen.

I fortsettelsen har vi bestemt oss for å bruke en annen dyrlege.

Han vi var hos i går, fikk jeg lite til overs for.

Ikke bare fordi han ville avlive Zantho, men også fordi han behandlet ham dårlig.

Zantho har blitt redd hver gang vi har kommet til denne dyrlegen, og i går var intet unntak.

Da dyrlegen ville sette sprøyte på ham,gjemte han seg inne i et hjørne.

Han knurret mot dyrlegen, hvorpå dyrlegen tar ham skaftig i nakkeskinnet og presser ham inntil veggen.

Han brukte begge hender, og det så direkte voldsomt ut.

Han kjeftet høylydt på bikkja, som reagerte med å bli enda reddere.

Det var nummeret før jeg tok hunden og gikk.

Ingen behandler min hund sånn. INGEN!