føler meg helt jævlig

[Gjest Gjest]

vi skal ha dåp for vårt første barn til søndagen, av 13 inviterte fra min side kommer kun 3 onkel og tante sa bare at de ikke kom, ga ingen grunn, 6 av vennene mine er i utlandet av div årsaker og kommer ikke, er kunn pappa og søs og en venninne som kommer fra min side.. fra sambo sin side kommer 25 personer, føles SÅÅ sårt... klarer ikke å glede meg pga dette, samt venninna mi som skulle bake kaker ringt akkurat hu og gutt ungen var blitt syke og kommer derfor ikke.. grur for atfamilien til sambo skal synes det er rart at ingen kommer for min del, føler meg så lite vært nå og liker ikke at andre ser det... i tilegg føler jeg meg feit etter fødselen og klÆRENE FØLES IKKE fine på lengere, og har ikke finne noe fint i butikkenen heller, og jeg må stå for hele selskapet alene, grur meg til å fly rundt og ordne alt under festen, samtidig som jeg må passe på å amme, er liksom ingen som jeg kan spørre om hjelp heller håper noen tilbyr seg..

blir ikke noe stort brylup på oss vertfal når så få av mine gidder å komme.. er så lei meg!!!!

[Helene]

Du trenger en stor

Ta en pust i bakken og tenk nøye igjennom hva du ønsker for dåpen. Det er en begivenhet for ditt første barn. Skjønner godt at du er skuffet. Du får bare sørge for at det blir en fin dag for deg og dine som faktisk er der denne festdagen.

Skriv en liste over det som må gjøres. Spør noen av gjestene på hans side om de kunne tenke seg å bake/ta med kake. Du har en liten, du trenger ikke gjøre alt selv. Dere er to foreldre, la samboeren gjøre noe av arbeidet.

Innvilg deg en dag hvor du pleier deg selv. Kjenner igjen følelsen hvor alt føles ekkelt. Men vekten forsvinner gradvis. Du må ikke glemme å ta vare på deg selv likevel. Stell hår og ansikt. Gå ut og unn deg noe fint fra butikken. Det er din festdag også.

Lykke til

[stjernekyss]

Å, du da! Jeg ble helt på gråten jeg nå!

Veldig enig i alt det Helene sier.

Gjør noe ordentlig godt for deg selv! Det fortjener du! :klem:

[Gjest Gjest]

Huff - dette hørtes kjedelig ut. Men dersom du har mindre familie enn mannen din er det naturlig at det kommer færre da.. Tror ikke andre enn deg tenker på dette. Noen har liten familie - og slik er det bare :-)

Når vi hadde dåp hadde vi bare våre foreldre og søsken m/fam. Altså 10 voksne..

De som er fra hans familie/venner hjelper sikkert mer enn gjerne til.. Bare spør. Hadde det vært meg så hadde jeg bare blitt glad for å hjelpe til.

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

ts her, har desverre en langt større familie enn sambo, men de bor 5 timer unna, inviterte kunn de som bodde nærmest.. er ikke så mange jeg kan spørre om kakebaking, men har laga en plan nå om hvordan rekke alt, håper bare noen tilbyr seg å hjelpe til under selskapet, pga når jeg blir stressa så sliter jeg med å få til utdrivingsrefleksen og den lille blir så utolmodig da.. er sikkert en del teit men tenker veldig på at de kan synes jeg er en dårlig mor hvis han griner og begynne å snakke om at han må få mme og slikt, og barnet vårt må ofte være hos faren sin for å bli rolig, jeg klarer det ikke like godt desverre.. har ikke helt fått den store morsfølelsen ennå heller er liksom av typen som prøver veldig å holde på fasaden så ikke andre skal se jeg har det vansklig, er ikke lett å si ting er trist når man føler seg lite vært for folk...

[Gjest Alabama]

Oj, jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at du ikke må slite deg helt ut for en barndåp.

Det er nok flere enn du tror som har forståelse for hvor slitsomt det kan være. Det er sikkert mange andre som også har fått bran som skal komme. Kan du ikke be pappaen gjøre litt mer?

Uff, det hørtes ikke så greit ut for deg... Håper det går i orden i hvertfall.

[Jade]

Nå må du slappe av og tenke på deg selv. Pappaen kan fikse ting han også. Det er ikke bare du som skal ha barnedåp! Husk at det er mye mer slitsomt for deg å ha baby enn samboeren din! Gi han ansvaret for dåpen, så kan han heller delegere noen ting til deg og folk i slekten hans. Så kan du konsentrere deg om amming og å komme deg litt ovenpå.

[*melis*]

Åh, vil bare gi deg en

Det høres ut som du stresser og bekymrer deg litt for mye. Senk skuldrene og slapp av. Du skal ikke imponere noen, morsfølelsen kommer sikkert etterhvert når du bare får slappet av litt Husk at det er ingen som dømmer deg hardere enn deg selv.