Er det jeg som har vært dum..?

[Gjest gjest85]

Jeg møtte en fyr i en annen by enn min egen for ca 7 mndr siden, og vi fant skikkelig tonen..jeg hadde egentli en forholdsvis uforpliktende greie med en annen en i samme by som han på daværende tidspunkt, som jeg egentli hadde tenkt å komme meg vekk fra siden han ikke var like interessert nok i meg som jeg trodde og regnet med.

Jeg og den nye fyren(vi fyller begge 24 i år) klaffet veldig bra da jeg kom nedover neste gang i oktober, og vi møttes da på byen. etter det snakket vi mer eller mindre daglig på msn og fb i opptil flere timer, og gbegge gledet seg sykt til å møte hverandre igjen i desember. kort sagt så var han veldig veldig oppmerksom på meg.

Da vi så møtte hverandre, dro vi på kafe, tok et par øl og koset oss, og avtalte å møtes dagen etterpå for å se film hjemme hos han. og han tilrettela det meste sånn at det skulle passe for meg, enda han var midt i eksamensperioden sin selv.

Jeg skulle egentli dra hjem til foreldrene mine den kvelden, men det endte med at jeg lå over. noe som var helt supert .

Helt fra jeg dro hjem til jula etter dette og helt til vi møttes igjen hadde han sagt mange mange ganger han savnet meg, at han kjedet seg uten meg, at han ville vært med på det meste bare det var sammen med meg. og mange andre ting som viste at han prioriterte det å møte meg og bruke mye tid på meg og kanskje komme å besøke meg når jeg var hjemme hos foreldrene mine. tror sikkert jeg har over hundre mld på tlf min som viser en skikkelig interesse for meg...

Uansett, så var jeg hos han et par dager på nyåret der vi hadde det ganske så koselig, ingenting å utsette på det Dagen da jeg reiste med fly nordover, snakket jeg med han på msn da jeg hadde kommet meg vel fram. Jeg har lenge mislikt det opprinnelig 5 år lange studiet jeg hadde begynt å studert på(studert nesten 2 år), hele høsten..mistrivdes med fagene og sosialt. Jeg følte etter all den tiden vi hadde brukt på å ha fysisk og msn/fb-kontakt at vi hadde blitt endel mer enn en flørt(noe som jeg vil tro alle mld fra han tydet på).

Så ble litt skuffa da han sa han ikke ville ha et langdistanseforhold, og fortalte meg om litt hvorfor og diverse(dama kom hjem og plutselig dumpa han uten at han hadde fått noen form for forvarsel, og at han ikke ville sette seg i en langdistanseforhold-situasjon igjen der han savner noen).

Jeg ville prøve på et likevel sa jeg. Men han sa var fremdeles usikker, og at om jeg hadde spurt i jula, så ville svaret vært nei, men at NÅ så visste han ikke helt. Hele den natta tenkte jeg så det knakte og var ganske nedfor, og fant da ut at jeg bare måtte slutte på det lange studiet til sommeren, og i tillegg kutte ut et stort fag i vår jeg ikke ville få bruk for videre på det nye studiet jeg ville starte å studere på.

Men: jeg fant ut jeg måtte være i studiebyen min til helt til i sommer pga at jeg hadde jo fått storlånstipendet og begynt å brukt en del av det + at jeg har endel møbler jeg mente jeg måtte få faren min til å komme opp å hente, og at dette var plent umulig å få til i januar siden faren min ikke kunne ta seg tid til det.

Forresten så selvfølgelig var jo det faktum at denne fyren bor der jeg kom til å begynne å studere(et sted som også der slekt, familie, venninner er ++) som gav meg det sparket i baken jeg trengte for å tørre å slutte. Skal ikke nekte på det.

Det som desverre var et faktum var at han sa han skulle studere i utlandet i et halvvår fra høsten som kommer nå(juli til desember)..men dette visste jeg godt før jeg tok avgjørelsen om å flytte til sommeren og slutte på studiet(som var helt og holdent en avgjørelse aller mest avhengig av hva jeg ville selv med utdanning og trivsel).

Da vi møttes tidlig i februar igjen var jeg hos han i 3-4 dager. Litt før dette hadde jeg begynt å kjenne en litt rar magefølelse på at jeg ikke følte jeg klarte å snakke med han om ting som var vanskelig for meg som han burde få vite siden det var oss to, på bl.a msn, men jeg trodde dette skyldtes at jeg har veldig vanskelig for å dele personlige ting med den jeg liker fordi jeg er livredd for at de ikke vil ha noe med meg å gjøre/ de avslutter eller gjør det slutt med meg(en del dårlige erfaringer fra før med det... ).

Følte også særlig da vi skulle si hadet til hverandre at det var noe som ikke stemte, siden han ikke ville kysse meg lenge når jeg dro fra han. Ble bare et kort ett. Men valgte å prøve å ignorere det, og fortsatte å gi like mye av meg selv som om ingenting hadde skjedd. Skal sies at han fremdeles tok initiativ til kontakt på msn, ikke bare meg, så det kan vel være grunnen til at jeg prøvde å ignorere magefølelsen....

Det var også på denne turen jeg spurte hva "oss" var. Han sa da at han fremdeles ikke ville ha et avstandsforhold så lenge vi bodde i hver vår by, og ville ikke kalle oss offisielt sammen(altså kjærester) sånn ovenfor alle andre enn oss imellom, men at han likte meg utrolig godt. Jeg godtok det han sa, for i mitt hode oppfattet jeg det slik at vi to oss i mellom var sammen på et vis og at det var såpass seriøst at vi ikke flørtet eller hadde sex med andre når jeg ikke var på besøk(er ikke det en uskreven regel at er man interessert nok i en person så er det en selvfølge at man ikke flørter heavy og har sex med andre...? eller...? man vil jo ikke finne på å gjøre sånt eller føle behovet for det når man liker hverandre godt nok..? da tar man jo det som en selvfølge at den man liker så godt er den eneste man holder på med..? ).

Dessuten så har han alltid fra da vi ble mer enn en flørt vært veldig kjæreste i handlingene sine og mld også.

Nå var jeg hos han for et par dager siden, og kjente såklart at jeg begynte å få store problem med å forholde meg til han(sikkert pga at jeg ubevisst hadde den magefølelsen fordi jeg ikke kanskje følte at absolutt alt stemte mellom oss og at jeg fikk feedback 100% på min interesse for han..små bagateller men betydelige). Jeg ville si det til han ansikt til ansikt, men det endte med at jeg lot vær, og bestemte meg for å ta det på msn når jeg hadde dratt igjen. Vi hadde det veldig fint disse dagene også, og fant ikke så veldig mye å utsette på hvordan han oppførte seg mot meg, bare noe småtteri..

Da det var duket for den store samtalen med han, fortalte jeg hva som plaget meg, bl.a at jeg har vanskelig for å prate, årsaken til det, at jeg synes det er ekstra kjipt å sitte 100mil unna fordi jeg ikke har det så bra der jeg er for tiden. "hva forventer du jeg skal si nå" sa han. "neei, syns du bør vite at jeg synes ting er vanskeli nå, ting er slitsomt for meg nå" sa jeg. Så begynte han å vinkle det slik at å være i et avstandsforhold er slitsomt( og så vi som igrunn ikke hadde et avstandsforhold pga at han ikke ville...?).

Da jeg sa det med at folk gjør det slutt med meg fordi jeg åpner kjeften min og snakker og at jeg er redd for å bli avvist, så sa han at "jeg har da vel ikke tenkt å dumpe deg i nær fremtid" og "men jeg har prøvd å få deg til å forstå at du ikke skal få for mye følelser for meg hvis du skjønner". Dette pga avstanden og at vi ikke bor i samme by per idag. Han sa også at han vil ikke bli sammen med meg så lenge vi sitter i hver vår by. Sånn sett kan jeg sette meg inn i hans situasjon og hva han mener.

Men så kom det:

" det jeg prøver å si er at vi ikke er eksklusive om du skjønner.. ikke det at jeg driver å horer rundt i helgene. for det har jeg ikke gjort. faktisk er det lenge siden jeg var på noen andre. kanskje november(??? tenkte jeg da..) eller oktober. iallefall lenge før vi på noen måte ble noe mer enn en flørt".

Jeg sa at til meg så var det oktober(med en annen en enn han), og at jeg også kunne fortelle nøyaktig dagen det skjedde. "det er irrelevant NÅR du var på noen andre enn meg, det kunne vært i januar og det hadde vært akkurat like irrelevant for meg det", sa han. Jeg tenkte: Whaaat...??? og spurte om at han ikke ville brydd seg en døyt om jeg hoppet til sengs med enn annen enn han. fikk ikke noe klart svar på akkurat det. Han bedyret derimot at et forhold er kjærester(dvs man er eksklusiv) og ikke-forhold(at man sier man ikke er sammen), ja da var det ikke et forhold og man kunne igrunn gjøre det man ville (det underfortsått at man ikke har krav på seg at den man holder på meg skal få vite noe). For " hva vi gjør i hver vår by er vår egen sak", sa han. "og om det ikke passer deg, så får du nå vite dette før og ikke etterpå". Jeg spurte om det da var noe i veien for at jeg fremdeles kunne komme på besøk. "Neida det er det ikke, men det spørs hva du regner med. Jeg regner med ingenting fra deg, og håper sånn sett at du ikke regner med noe fra meg" og det "at det er opp til DEG hva du vil".

Jeg tenke igrunn bare veldig fort og ga et svar som om jeg ikke tok det så tungt og sa bl.a at jeg trenger bare gode distraksjonsmomenter der jeg bor nå for å ikke få mer følelser for han om jeg skulle fortsette å besøke han, men at hovedbudskapet var at jeg måtte tenke over dette. Jeg spurte jeg om hva han egentli følte for meg, fordi det ville jeg ta til etterretning i hva jeg bestemmer meg for. "Jeg har jo savnet deg, jeg har jo ikke løyet for deg om det. jeg har vært redd for å såre deg. og har håpt du ikke skulle få for mye følelser. jeg liker deg jo, godt, og synes det er gøy å være sammen med deg. du har jo betydd noe." sa han. Vel...uansett så var klokken nesten to på natta, så han avsluttet brått samtalen med "godnatt " og jeg sa det samme tilbake.

Man kan godt si at jeg føler meg kraftig overkjørt av en buss eller noe her.. jeg trodde vi var "eksklusive" og at det var en selvfølge at det var bare oss og at det var underforstått at vi ikke holdt på med andre siden jeg begynte å ane et mønster av daglig kontakt på msn, og iallefall etter vi lå med hverandre...har jo fått så utrolig mange indikasjoner på at det var oss to,utrolig mange... selv om vi ikke var sammen siden vi bor i hver vår by... jeg føler meg kjempe kjempelurt..... er jeg superdum som ikke så at vi ikke var/er "eksklusive" før...? Jeg trodde jo det var oss to, iallfall fram til han reiser til utlandet i juli(fra den tid han reiser har jeg den innstilling at vi får gjøre hva vi vil begge to, det er det mest fornuftige å tenke+ at det som skjer mellom når han kommer hjem vet ingen, for det er så lenge til).

Vet jo nå at vi tydeligvis har to vidt forskjellige definisjoner på hva et forhold kontra ikke et forhold innebærer... men hadde han virkelig likt meg, så hadde han vel sett oss som "eksklusiv", med alt det innebærer, sant?...eller? Jeg føler meg så sinnsykt dum.....

Lurer bare på hva andre mener om dette? om jeg var superteit som ikke skjønte at vi ikke var "eksklusive"? er det meg det er noe galt med, eller er det han..?

Nå ble dette sinnsykt langt ser jeg! :gjeiper: men blir kjempeglad om jeg får noen innspill på det jeg har skrevet

Innlegget er endret iht KGs regler

mrs_bond, mod

Endret 27. februar 2009 av mrs_bond

[vilja]

Om han hadde vært int, så ville han ha vært kjæreste med deg.

Ja, man føler seg j...... dum når en du begynner å like lttfor godt, ikke har de samme følelsene som deg.

Denne typen har des ikke følelser for deg når han kan si at han ikke bryr seg om hva du gjør i din by. Han puler vel rundt.

[Gjest Gjest_sol_*]

JEg syns det virker som han er og har vært ærlig overfor deg hele veien, og at du skal være glad for det!

Nå vet du hva du har å forholde deg til og kan velge om du syns det er nok. Skulle ønske min tidligere langdistansekjæreste hadde vært like ærlig.

[Gjest MB]

Dette blei "litt" langt å lese ja Bra jeg leser kjapt da! :D

Nei, men jeg syntes du og han må finne ut om dette er noe å satse på eller ikke. Enten så bør dere være kjærester, eller så burde du dumpe han, ikke ha en mellomting hvor han mener at dere kan ha sex med andre og at det ikke har noe å si.

Egentlig syntes jeg du burde glemme hele gutten. Du gir opp studiene dine for en gutt som virker som om han vil ha deg, men samtidig ikke, som i tillegg skal til utlandet i et halvt år å studere..

Kjip situasjon du er i.. gir deg en god klem

[Gjest Gjest85]

Dette blei "litt" langt å lese ja Bra jeg leser kjapt da! :D

Nei, men jeg syntes du og han må finne ut om dette er noe å satse på eller ikke. Enten så bør dere være kjærester, eller så burde du dumpe han, ikke ha en mellomting hvor han mener at dere kan ha sex med andre og at det ikke har noe å si.

Egentlig syntes jeg du burde glemme hele gutten. Du gir opp studiene dine for en gutt som virker som om han vil ha deg, men samtidig ikke, som i tillegg skal til utlandet i et halvt år å studere..

Kjip situasjon du er i.. gir deg en god klem

Tusen takk for klem men som jeg sa, så har det at jeg slutter på studiet for min egen del. Jeg vet hva jeg gjør, og det føles rett. jeg begynte jo å tenke på å slutte på studiet leeeenge før jeg møtte han, altså jeg har tenkt på å slutte siden ifjor vår. det er like riktig nå for meg som før. om han er der jeg skal være til høsten eller ikke er klinkende likegyldig for meg nå. jeg gjør det rette. alt er bedre enn å sitte i den byen jeg sitter i nå. og så er jo bl.a de fleste av vennene mine i den nye studiebyen, har et ganske godt nettverk der nede(Trheim) :)

Jeg godtar ikke en halvveis-greie med han. Det er HELT TOTALT UTELUKKET. Det blir enten eller. INGEN MELLOMTING! Og kjenner jeg han så blir vi nok ikke kjærester nei, det skjer ikke. Og jeg kommer ikke til å gi en eneste lyd fra meg om hva jeg vil. Ikke snakk om engang. Vært borti dette før. Som hun jeg bor sammen med sa: "du fortjener en som bryr seg like mye om deg som du gjør1" . Og det har hun helt rett i

[Gjest gjest85]

Om han hadde vært int, så ville han ha vært kjæreste med deg.

Ja, man føler seg j...... dum når en du begynner å like lttfor godt, ikke har de samme følelsene som deg.

Denne typen har des ikke følelser for deg når han kan si at han ikke bryr seg om hva du gjør i din by. Han puler vel rundt.

Ja, det er det jeg kommer fram til også: hadde han vært interessert nok i meg så ville han vært kjæreste med meg. Og ja, jeg føler meg dum. Men har vært borti litt av hvert gjennom årene, så eeegentli så begynner det at de aldri er like interessert når alt kommer til alt å bli gammelt nytt for meg....

Om han puler rundt? Vel..kanskje, kanskje ikke. Jeg kjenner han såpass godt(ganske godt faktisk) at han hadde ikke giddet å snakke med meg på msn dag etter dag+ sendt mld og ville hatt meg på besøk om det KUN var sex mellom oss(det er forresten noe han har fortalt til meg med rene ord) hvis han puler rundt med mange andre(noe han sa han ikke hadde gjort, btw). Men jeg er vel kanskje naiv som tror på hva han sier..hmm..

[Gjest gjest85]

JEg syns det virker som han er og har vært ærlig overfor deg hele veien, og at du skal være glad for det!

Nå vet du hva du har å forholde deg til og kan velge om du syns det er nok. Skulle ønske min tidligere langdistansekjæreste hadde vært like ærlig.

Jeg vet nå hva jeg har å forholde meg til. Og det finnes ikke bra nok for meg.

Og det er bra han har vært ærlig hele veien. Men det med den eksklusiviteten som man skulle tro var en selvfølge mellom oss(noe jeg trodde) har han ikke vært klar på fra starten av. Det har han aldri sagt noe om.

Samma kan det forresten være. Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre nå, og kommer ikke til å si ifra om det heller.

[LitaPia]

Synes du bare skal la han gå, han virker ikke som mye å satse på når han ville holde det åpent for "andre"...

[Gjest Mirry]

Dere har vel aldri kalt dere kjærester ? Jenter jo litt mer sensitive for følelser enn menn vanligvis, og så lenge han hele tiden har sagt ( som jeg forstod ) at han ikke var interessert i avstand, så synes jeg det er du selv som har lagt en blemme ved å likevel føle at dere er eksklusive. Som sagt tidligere her, hadde han villet så hadde dere vært sammen, men det har han tydligvis gjort ganske klart hele veien.

Jeg synes det er fint at han har vært ærlig og ikke skjuler noe, det hadde jo vært værre hvis han hadde gjort det, da hadde jeg synes han var en drittsekk, men det synes jeg ikke nå.

Det er vel dette man kaller P-venner =)

[Gjest gjest85]

Dere har vel aldri kalt dere kjærester ? Jenter jo litt mer sensitive for følelser enn menn vanligvis, og så lenge han hele tiden har sagt ( som jeg forstod ) at han ikke var interessert i avstand, så synes jeg det er du selv som har lagt en blemme ved å likevel føle at dere er eksklusive. Som sagt tidligere her, hadde han villet så hadde dere vært sammen, men det har han tydligvis gjort ganske klart hele veien.

Jeg synes det er fint at han har vært ærlig og ikke skjuler noe, det hadde jo vært værre hvis han hadde gjort det, da hadde jeg synes han var en drittsekk, men det synes jeg ikke nå.

Det er vel dette man kaller P-venner =)

Vel...ser poenget ditt. Men jeg vil ikke mer med han. Jeg finner meg ikke i å bli sett på som annenrangs. Ja hadde han villet så hadde han blitt sammen med meg. Og han har vært ganske ærlig. Men mener fremdeles at vi begge to på hver sin kant har regnet med noe som den andre tydeligvis ikke skjønte(som den andre så som en selvfølge at man skjønte), så er jo ikke bare jeg som har vært dum her. Jeg nekter å tro at det er kun jeg som har vært idioten her, selv om han(og jeg også, på det jeg ville) har vært ærlig på mye.......

[Gjest gjest85]

Noe jeg glemte i det lange innlegget mitt var forresten det at han hadde sagt at han faktisk ville være sammen med meg. Men at det var avstanden imellom oss som var i veien. Så mener nå igrunn at det ikke har vært absolutt alt han har vært ærlig på. Men dere kjenner jo ikke verken jeg eller han personlig, dere kan jo bare tolke ting utfra det innlegget jeg har skrevet..

[Gjest gjest85]

Synes du bare skal la han gå, han virker ikke som mye å satse på når han ville holde det åpent for "andre"...

Det er nettopp det jeg har gjort. Det blir alt eller ingenting for meg, noe annet enn et kjæresteforhold er helt utelukket!!