Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Jeg var i et forhold som varte nesten et år. Det ble slutt for ca 4 mnd siden. Han er vel egentlig min første store kjærlighet. Det er hvertfall slik det føles.

Vi hadde mye problemer før vi ble sammen. Det var fram og tilbake i ca et år. Jeg var redd for å prøve osv. Men da vi valgte å prøve, var det bare fantastisk på alle måter.

Etter at vi slo opp, falt mye sammen for meg. Jeg har fått stablet meg på beina igjen. Det er ikke lenger slik at jeg ligger i senga og ikke vil stå opp, gråter hver kveld osv.

Men jeg klarer ikke å glemme han uansett hva. Jeg savner han konstant. Får skikkelig klump i magen når jeg vet at han møter nye jenter. Men jeg vet at han ikke vil ha meg tilbake. Jeg har ymtet frapå om det tidligere, og svaret har da vært "vi kommer aldri til å bli noe igjen. Det er over. Kom deg videre". Men det går jo bare ikke!!

Jeg trenger vel bare å klage litt. Og gjerne få noen oppløftende ord og historier om at dette kommer til å gå bra. Jeg vet jo at dette må ordne seg en eller annen gang. Og jeg prøver virkelig alt for å få det bedre. Men hva skal man gjøre når det eneste man vil er å få gutten sin tilbake, liksom?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hei.

Jeg var i et forhold som varte nesten et år. Det ble slutt for ca 4 mnd siden. Han er vel egentlig min første store kjærlighet. Det er hvertfall slik det føles.

Vi hadde mye problemer før vi ble sammen. Det var fram og tilbake i ca et år. Jeg var redd for å prøve osv. Men da vi valgte å prøve, var det bare fantastisk på alle måter.

Etter at vi slo opp, falt mye sammen for meg. Jeg har fått stablet meg på beina igjen. Det er ikke lenger slik at jeg ligger i senga og ikke vil stå opp, gråter hver kveld osv.

Men jeg klarer ikke å glemme han uansett hva. Jeg savner han konstant. Får skikkelig klump i magen når jeg vet at han møter nye jenter. Men jeg vet at han ikke vil ha meg tilbake. Jeg har ymtet frapå om det tidligere, og svaret har da vært "vi kommer aldri til å bli noe igjen. Det er over. Kom deg videre". Men det går jo bare ikke!!

Jeg trenger vel bare å klage litt. Og gjerne få noen oppløftende ord og historier om at dette kommer til å gå bra. Jeg vet jo at dette må ordne seg en eller annen gang. Og jeg prøver virkelig alt for å få det bedre. Men hva skal man gjøre når det eneste man vil er å få gutten sin tilbake, liksom?

Skrevet

Huff, stakkars deg. Men bra at det går fremover med deg. Du var ikke den rette for han, og da var ikke han den rette for deg heller. Bare tenk at du må komme over han, så dukker nok den egentlige drømmeprinsen din opp etterhvert :)

Skrevet (endret)
Hei.

Jeg var i et forhold som varte nesten et år. Det ble slutt for ca 4 mnd siden. Han er vel egentlig min første store kjærlighet. Det er hvertfall slik det føles.

Vi hadde mye problemer før vi ble sammen. Det var fram og tilbake i ca et år. Jeg var redd for å prøve osv. Men da vi valgte å prøve, var det bare fantastisk på alle måter.

Etter at vi slo opp, falt mye sammen for meg. Jeg har fått stablet meg på beina igjen. Det er ikke lenger slik at jeg ligger i senga og ikke vil stå opp, gråter hver kveld osv.

Men jeg klarer ikke å glemme han uansett hva. Jeg savner han konstant. Får skikkelig klump i magen når jeg vet at han møter nye jenter. Men jeg vet at han ikke vil ha meg tilbake. Jeg har ymtet frapå om det tidligere, og svaret har da vært "vi kommer aldri til å bli noe igjen. Det er over. Kom deg videre". Men det går jo bare ikke!!

Jeg trenger vel bare å klage litt. Og gjerne få noen oppløftende ord og historier om at dette kommer til å gå bra. Jeg vet jo at dette må ordne seg en eller annen gang. Og jeg prøver virkelig alt for å få det bedre. Men hva skal man gjøre når det eneste man vil er å få gutten sin tilbake, liksom?

Prøv å kvitte deg med forbindelsen til han, som facebook, tlf nr osv. Ikke kontakt han eller oppsøk han, eller besvar hans henvendelser. Fokuser på hans negative sider, årsaken til at dere ikke passet sammen - ikke heng deg opp i de gode sidene hans, og opphøy han som "din store kjærlighet" eller lignende. Det er vanskelig, men effektivt! Og gå ut og møt nye fantastiske menn:) Bli forelsket, la deg rive med, så du til du til slutt ikke husker hvorfor du orket å bry deg med han andre!

Endret av miss~Audrey
Skrevet

Ja, enig i at det kan være lurt å kutte kontakten helt. Det hjalp i hvert fall meg over en jeg på en måte aldri ble ferdig med. Ellers er ikke fire måneder lang tid i kjærlighetssorgsammenheng - men jeg kan nesten love deg at det går over :) Og at det ganske snart kommer til å bli mye bedre. Tenk på det som en erfaring som gjør deg i bedre stand til å velge partner, og å få et forhold til å fungere neste gang. Pass på å ikke dyrke de triste følelsene, vær aktiv, ta vare på deg selv, kom deg ut osv.

Skrevet

Ja, slett ham fra facebook, slett telefonnummeret, absolutt alle broer som forbinder dere.

4 mnd er ikke så veldig lang tid, så det er helt normalt å ha det slik du har det.

Kom deg ut med venninner og prat om andre menn - selv om du innerst inne ikke vil ha dem, så er det lov å se og prate - for å øve seg på å åpne seg opp for andre enn eksen. Det er så mange hyggelige og flotte menn der ute.

Men vet jo av erfaring at det er KJIPT å gå og vente på at man kommer over noen. Det er noe av det verste som finnes. Men det hjelper å oppdage at han ikke er den eneste hyggelige/kjekke/interessante fyren som finnes. :)

Gjest Alabama
Skrevet

Når man har skikkelig kjærlighetssorg så vil man bare dø. Heldigvis går det over. Da jeg selv ble dumpet, så jeg ikke lys i enden av tunnelen før etter et halvt år, og det tok enda et år før jeg klarte å akseptere at det ikke kunne være oss. Tror det tok meg nærmere to år å komme helt over han... Men det skal sies at jeg var dum og lå med han det første halve året etter det ble slutt... Egentlig litt sånn sporadisk helt til jeg kom over han og mistet lysten på ham...

Man må ihvertfall bare ta tiden til hjelp. Høres kjipt ut, men man kommer gjennom det..

Lykke til, håper det ordner seg snart!

Skrevet

:klem:

Bare gi det tid, og bruk tiden framover til å komme deg ut og møte andre gutter isteden. Du kommer deg over han, det kan jeg garantere deg :) gikk rundt og følte det samme som deg i lang tid etter en X.. Men nå ser jeg at han ikke var verdt det :)

Lykke til! :)

Skrevet

Tusen takk, alle sammen :)

Det er utrolig godt å høre at det er flere som har hatt det som meg, og at alt faktisk har gått bra til slutt! Det gir meg litt håp :)

Skrevet

Dette er vondt..jeg forstår deg godt. Men vær "takknemlig" for at han i det minste er konsekvent, og sier klart fra at det er over..da vet du hva du har å forholde deg til.

Min første store kjærlighet og jeg var sammen i 4 år, og forlovet, før det ble slutt.

I tiden etterpå har han lovet at vi skal bli sammen igjen, han har trengt tid, vi har elsket jevnlig, han forteller med jevne mellomrom at han elsker meg, og at vi er ment for hverandre.

Slik har han holdt det gående i 8 år, hvor jeg har gått med knust hjerte.

Nå har han akkurat kjøpt leilighet og hund med den nye dama.. og jeg sitter her med kjærlighetssorg nr. 2, fordi det nå er "endelig". (Han elsker meg forsatt, jf. han selv.)

Han har løyet for meg i alle disse årene, og "holdt meg varm".

Det er nesten verre nå, fordi jeg har håpet sånn, fordi jeg enda elsker han, men også fordi "sannheten" har begynt å synke inn.

Han kommer aldri tilbake, og har nok kanskje aldri hatt planer om det heller, innerst inne. Hva vet jeg.

Han er "borte for alltid".

Og alt jeg har brukt av kjærlighet, håp, og tid og krefter på den mannen..alt er bare vondt.

Lykke til - jeg ønsker det aller beste for deg. Men lov meg at du ikke bruker like lang tid på dette som meg. Det kan det umulig være verdt.

Stor klem til deg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...