Intimsoner

[Gjest Gjest]

Putter denne fritt under relasjoner. Det handler om relasjon til en kollega.

Må sukke litt, og kanskje få med meg noen råd. Jeg er kanskje sensitiv i forhold til min intimsone, og jeg prøver å strekke meg siden jeg vet om det. Men jeg har en kollega som ikke ser ut til å ha hørt om begrepet engang. Jeg forstår at folk bulker inn i hverandre ved et uhell både en og to ganger, det er ikke det. Men jeg opplever at denne mannen stryker mot ryggen min hver eneste gang han går forbi. Han står så nær når vi prater at jeg rykker et skritt unna (hofte mot hofte). Denne tankeløsheten har ført til noen pinlige kollisjoner. Det er en ting å være så nær noen som jeg har et personlig forhold til, men en perifer kollega blir mer ubehagelig. Jeg ville oversett det om det var bare av og til, men det blir slitsomt når det skjer hele tiden. Han er veldig hyggelig, men jeg blir rett og slett lei av å hoppe unna.

Jeg viser at jeg synes det er ubehagelig. Jeg holder frem ting med en armlengdes avstand og trår til siden så det blir avstand mellom oss.

Er det noe mer jeg kan gjøre for å vise at det ikke oppleves som greit, eller må jeg bare lære meg å leve med et menneske som står midt i intimsonen min?

Høres ut som lite å klage over, men det blir slitsomt å ha et menneske helt innpå kroppen på denne måten....

[LitaPia]

Du har ikke tenkt på å faktisk ta det opp med ham?

Kan hende han ikke er klar over hvor ubehagelig det er for deg?

[Gjest Ts]

Har tenkt på det. Han er kjempehyggelig, men han er en perifer kollega for meg. Redd for å gjøre det ekstra ubehagelig om jeg sier noe. Og ja, jeg er ikke typen til å si sånne ting. Jeg er en uhelbredelig pyse, og unngår å "sette pekefingeren" (i mangel av bedre uttrykk) på folk så langt som det lar seg gjøre. Jeg har blitt sånn de siste årene.. Prøver å være tydelig i kroppsspråket. Det føler jeg at jeg kan tillate meg, men ikke noe annet....

Bare litt frustrert, føles i det minste bedre å skrive det ned.

Men takk for svar

[Gjest Gjest]

Har tenkt på det. Han er kjempehyggelig, men han er en perifer kollega for meg. Redd for å gjøre det ekstra ubehagelig om jeg sier noe. Og ja, jeg er ikke typen til å si sånne ting. Jeg er en uhelbredelig pyse, og unngår å "sette pekefingeren" (i mangel av bedre uttrykk) på folk så langt som det lar seg gjøre. Jeg har blitt sånn de siste årene.. Prøver å være tydelig i kroppsspråket. Det føler jeg at jeg kan tillate meg, men ikke noe annet....

Bare litt frustrert, føles i det minste bedre å skrive det ned.

Men takk for svar

Mannen er keen på deg

[Gjest Gjest]

Jeg får også helt noia av folk som nesten står oppå meg når vi snakker.

Du må rett og slett si ifra. Disse folkene tar ikke hint og leser ikke kroppsspråk. I beste fall ser de at du er ille til mote, men da tenker de tydeligvis noe sånt som, stakkars, hun trenger nok litt trøstende fysisk kontakt :s.

Du kan jo si rett ut at du har litt stor intimsone, og at du får litt fnatt av folk som står så nærmt. Om du er redd for å fornærme noen, kan du himle litt med øynene av deg selv, og fremheve at "jada, dumt av meg, men det er nå engang slik jeg er". Selv om det ikke skulle være nødvendig.

[lovenemo]

Dette er da ikke lite å klage over, jeg forstår deg veldig godt! Tror rett og slett du bare må si ifra til vedkommende om at du ikke er komfortabel med å ha han så nær deg. Alle har sin intimsone, og noen strekker den lenger enn andre, men man skal respektere andres sone. Jeg har sjelden problemer med å komme nær andre, men har full forståelse for at andre ikke har det på samme vis.

[Jade]

Huff! Kjenner igjen fyren! Kjente en mann som aldri sto mer enn 10 cm ansikt til ansikt til de han snakket med. Var også alltid fremme med hånden og strøk på skulder/rygg. Var også veldig sånn "veeeeenneeeeeen" i talemåten. Fikk helt fnatt. Han var sånn med alle.

Er han kollegaen din slik med alle, eller kun med deg?

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville sagt noe sånt som "Kan du være så snill å ikke stå oppå meg når vi snakker sammen?" og så tatt et skritt tilbake.

[Gjest Ts]

Takk for svar

Vet ikke hvordan han er mot andre, har aldri spurt noen...er jo litt pinlig...men jeg antar at det er en del av oppførselen han bruker mot alle.

Det er en del av en hel opplevelse der jeg føler jeg ubehagelig intim med denne personen. Har jo mødt ekstrem nærhet hos folk før. Blandt annet en kollega (kvinnelig) som sto helt opp i ansiktet mitt når hun snakket, reagerte med å bøye meg langt unna hver gang.... Får litt hetta når jeg brått står med hånden mot brystet til en person på grunn av at han nesten braser inn i meg. Flyttet meg fort kan du si.... Føler meg dum over at jeg reagerer også, tenker at jeg er alt for sensitiv. Vanskelig å forklare, men jeg føler nesten at jeg snakker med en nær personlig venn når jeg snakker med han. Blir en hel pakke som blir for mye for meg. Jeg hopper automatisk til side når det mennesket stiller seg ved siden av meg......

Men det er godt å høre at det ikke bare er meg som reagerer på sånne ting....

[Gjest Illiya]

Jeg reagerer også på sånt, så du er ikke alene!

Det er kun mine nærmeste jeg er bekvem med å ha så nær....slett ikke folk jeg møter gjennom jobben, og heller ikke venner.

Jeg kan fint være nær andre psykisk, men fysisk kun noen få.

[Vera Vinge]

Sånt er slitsomt, ja. Når jeg treffer på sånne, rygger jeg bare bakover. Når det er en man ikke kjenner, er det ikke helt naturlig å si noe om det, selv om det selvfølgelig er et enkelt råd å gi. Det er vel ikke noe annet å gjøre enn å fortsette å rygge unna i håp om at han bevisst eller ubevisst tar hintet.

[Guinevere]

Jeg tror det er helt normalt at man ikke vil ha hvem som helst så nært innpå seg, så du skal iallfall ikke ha dårlig samvittighet for å si fra på en pen måte.

[Gjest Gjest]

Du har min sympati, TS. Har ei på jobben som absolutt må ha samtaler stående max 10cm unna, det er laaaaaangt innenfor min personlige sone. Har muligens noe med kultur å gjøre i hennes tilfelle (hun er fra et søreuropeisk land), men det er uansett ubehagelig, og bedre blir det ikke av at hun er en fot lavere enn meg, så jeg føler meg dum der jeg står og bøyer meg også.

Vet jeg bare burde si ifra på en skånsom måte, men det er enklere tenkt enn sagt!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er helt normalt at man ikke vil ha hvem som helst så nært innpå seg, så du skal iallfall ikke ha dårlig samvittighet for å si fra på en pen måte.

Når han har plaget deg så lenge og i tillegg trolig har plaget andre på samme måte - hvorfor skal du da si ifra på en skånsom måte?? Er det ikke bedre irettesette mannen høyt og tydelig så alle får rede på at han nå har fått sitt pass påskrevet?? Er du heldig, så bytter han kanskje arbeidsplass etter dette...

[Gjest Gjest]

Si fra til sjefen eller en HR-sjef, så kan han/hun ta det opp med vedkommende. Navnet ditt behøver ikke engang å bli nevnt.

[Gjest Gjest]

Si fra til sjefen eller en HR-sjef, så kan han/hun ta det opp med vedkommende. Navnet ditt behøver ikke engang å bli nevnt.

Dette synes å være for skånsom behandling av slike plageånder, med mindre du sørger for at sjefen sparker vedkommende som følge av din klage. Om vedkommende sparkes, bør du forlange at din klage kommer med på attesten til den som ble sparket, dette av hensyn til kvinner på andre arbeidsplasser.