han forstår ikke mitt selvtillittsproblem!

[Gjest gjest teba]

Har en samboer som jeg er utrolig glad i. Vi har holdt sammen i 3,5 år, og bodd sammen i 2,5 år. Har det fint sammen stort sett på alle måter.

Problemet mitt er bare at jeg har alltid slitt med lav selvtillitt, og har hatt dette problemet i mange år. Misliker kroppen min sterkt (spesielt at jeg har ekstremt små pupper). I tillegg har jeg skjønt nå at jeg ikke blir yngre med årene, og da følger appelsinhud og strekkmerker med (er nå 25 år). Jeg har tidligere trent regelmessig, er også instrukør på et treningssenter, men sliter nå med motivasjon for å komme i gang igjen etter et halvt års utenlandsopphold. Føler meg enda mer misfornøyd etter dette oppholdet.

Har snakket med kjæresten om dette problemet mange ganger, og han sier alltid at han synes jeg er fin som jeg er. Men den kommentaren hjelper lite, når jeg ikke føler meg slik selv. Jeg er ofte misfornøyd periodevis. Synes det er utrolig slitsomt at det følelsesmessig spekteret ved det alltid vender tilbake.

Grunnet mitt ønske om å se bedre ut sammenligner jeg meg ofte med andre jenter. Vet dette er utrolig dumt, og at det ikke kommer noe godt ut av det, men jeg føler jeg ikke klarer å styre det. Dette gjelder alt fra jenter på trening, til jenter på byen, og sist, jenter som samboeren ser bilder av på internett. Har fortalt han at jeg synes det er vanskelig, og at jeg føler meg enda mindre attraktiv for han, når jeg ser hvordan disse ser ut. Tok dette opp med han her om dagen, og han sa at jeg bare må takle at han ser på andre jenter på internett, og at han alltid kommer til å gjøre det, det er bare sånn han er, og det må jeg bare godta. Jeg spurte om hvorfor han så på de, og svaret var da at han likte forandring, og det nye er spennende. Føler nå at jeg derfor aldri kommer til å være god nok for han bare slik jeg er, for han kommer alltid til å ha et ønske om å se på det bedre.

Han har aldri vært utro, og vet jeg kanskje bør sette pris på at han "kun" ser på jenter på internett, men det plager meg allikevel.

Hvordan skal jeg få han til å forstå mitt problem? Og hvordan skal jeg jobbe med meg selv for å bli kvitt dette? Vil være en person som er fornøyd med meg selv...Hvordan får man til dette?

[Gjest Illiya]

Har en samboer som jeg er utrolig glad i. Vi har holdt sammen i 3,5 år, og bodd sammen i 2,5 år. Har det fint sammen stort sett på alle måter.

Problemet mitt er bare at jeg har alltid slitt med lav selvtillitt, og har hatt dette problemet i mange år. Misliker kroppen min sterkt (spesielt at jeg har ekstremt små pupper). I tillegg har jeg skjønt nå at jeg ikke blir yngre med årene, og da følger appelsinhud og strekkmerker med (er nå 25 år). Jeg har tidligere trent regelmessig, er også instrukør på et treningssenter, men sliter nå med motivasjon for å komme i gang igjen etter et halvt års utenlandsopphold. Føler meg enda mer misfornøyd etter dette oppholdet.

Har snakket med kjæresten om dette problemet mange ganger, og han sier alltid at han synes jeg er fin som jeg er. Men den kommentaren hjelper lite, når jeg ikke føler meg slik selv. Jeg er ofte misfornøyd periodevis. Synes det er utrolig slitsomt at det følelsesmessig spekteret ved det alltid vender tilbake.

Grunnet mitt ønske om å se bedre ut sammenligner jeg meg ofte med andre jenter. Vet dette er utrolig dumt, og at det ikke kommer noe godt ut av det, men jeg føler jeg ikke klarer å styre det. Dette gjelder alt fra jenter på trening, til jenter på byen, og sist, jenter som samboeren ser bilder av på internett. Har fortalt han at jeg synes det er vanskelig, og at jeg føler meg enda mindre attraktiv for han, når jeg ser hvordan disse ser ut. Tok dette opp med han her om dagen, og han sa at jeg bare må takle at han ser på andre jenter på internett, og at han alltid kommer til å gjøre det, det er bare sånn han er, og det må jeg bare godta. Jeg spurte om hvorfor han så på de, og svaret var da at han likte forandring, og det nye er spennende. Føler nå at jeg derfor aldri kommer til å være god nok for han bare slik jeg er, for han kommer alltid til å ha et ønske om å se på det bedre.

Han har aldri vært utro, og vet jeg kanskje bør sette pris på at han "kun" ser på jenter på internett, men det plager meg allikevel.

Hvordan skal jeg få han til å forstå mitt problem? Og hvordan skal jeg jobbe med meg selv for å bli kvitt dette? Vil være en person som er fornøyd med meg selv...Hvordan får man til dette?

Han er ihvertfall ærlig mot deg, og lover ikke mer enn han kan holde. Det er jo bra, selv om sannheten ikke alltid er like behagelig!

Jeg tror ikke du skal prøve å påvirke ham noe særlig. DU får det ikke bedre av at du "bygger gjerder" rundt ham, og prøver å begrense ham. Du vil fortsatt ha problemet ditt.

Han sier selv at han ser på bilder av andre fordi han liker litt forandring, ikke fordi du ikke er bra nok. Han kommer ikke alltid til å ha et ønske om å se det som er "bedre", og det å se på bilder, betyr heller ikke at han ønsker at du er annerledes.

Å se på bilder på nettet er upersonlige greier. Det er egentlig ikke stort annerledes enn å se på bilder av fine biler.

DU som kjæreste er så mye mer enn det, du er kropp, personlighet, humor, nærhet, samvær, venn, osv osv.

Det du må begynne med, er å innse at kropp ikke er alt. Du tilfører ham så mye mer, og det er det som teller. Prøv å se det som er positivt med deg, istedet for å fokusere på det du ikke synes er bra nok.

Vi møter alle sammen kvinner/menn som ser bedre ut enn oss, men det er sammensetningen av personlige egenskaper som gjør oss unike for kjæresten vår.

[Gjest Gjest]

Har en samboer som jeg er utrolig glad i. Vi har holdt sammen i 3,5 år, og bodd sammen i 2,5 år. Har det fint sammen stort sett på alle måter.

Problemet mitt er bare at jeg har alltid slitt med lav selvtillitt, og har hatt dette problemet i mange år. Misliker kroppen min sterkt (spesielt at jeg har ekstremt små pupper). I tillegg har jeg skjønt nå at jeg ikke blir yngre med årene, og da følger appelsinhud og strekkmerker med (er nå 25 år). Jeg har tidligere trent regelmessig, er også instrukør på et treningssenter, men sliter nå med motivasjon for å komme i gang igjen etter et halvt års utenlandsopphold. Føler meg enda mer misfornøyd etter dette oppholdet.

Har snakket med kjæresten om dette problemet mange ganger, og han sier alltid at han synes jeg er fin som jeg er. Men den kommentaren hjelper lite, når jeg ikke føler meg slik selv. Jeg er ofte misfornøyd periodevis. Synes det er utrolig slitsomt at det følelsesmessig spekteret ved det alltid vender tilbake.

Grunnet mitt ønske om å se bedre ut sammenligner jeg meg ofte med andre jenter. Vet dette er utrolig dumt, og at det ikke kommer noe godt ut av det, men jeg føler jeg ikke klarer å styre det. Dette gjelder alt fra jenter på trening, til jenter på byen, og sist, jenter som samboeren ser bilder av på internett. Har fortalt han at jeg synes det er vanskelig, og at jeg føler meg enda mindre attraktiv for han, når jeg ser hvordan disse ser ut. Tok dette opp med han her om dagen, og han sa at jeg bare må takle at han ser på andre jenter på internett, og at han alltid kommer til å gjøre det, det er bare sånn han er, og det må jeg bare godta. Jeg spurte om hvorfor han så på de, og svaret var da at han likte forandring, og det nye er spennende. Føler nå at jeg derfor aldri kommer til å være god nok for han bare slik jeg er, for han kommer alltid til å ha et ønske om å se på det bedre.

Han har aldri vært utro, og vet jeg kanskje bør sette pris på at han "kun" ser på jenter på internett, men det plager meg allikevel.

Hvordan skal jeg få han til å forstå mitt problem? Og hvordan skal jeg jobbe med meg selv for å bli kvitt dette? Vil være en person som er fornøyd med meg selv...Hvordan får man til dette?

[Gjest Gjest]

Med den holdningen hans tviler jeg på at han noen gang kommer til å skjønne det. Det funker sjelden å forandre noen heller, så du må nok enten godta det eller finne en som er litt mer forståelsesfull.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Illiya. Jeg synes egentlig det høres ut som han har en bra holdning og et sunt forhold til kropp og deg. Han er fornøyd med deg og synes du er attraktiv, så enkelt er det. Det er DU som kompliserer og har et problem - jeg har all sympati for det, men dårlig selvtillit blir ikke bedre av at man blir forstått i hjel, den får tvert i mot ofte næring av at man får "medlidende" respons når man klager.

Tenk heller over hva du kan gjøre (eller hva dere kan gjøre sammen) for at du skal føle deg bedre. Trening, sunt og godt kosthold, det å ta litt vare på seg selv (ta litt sol, gå til frisøren oftere, stelle med kroppen) - min erfaring er at ved å gjøre sånne ting (ikke alt nødvendigvis!), føler jeg at jeg tar meg selv litt alvorlig og synes kroppen fortjener godt stell. Det hjelper på selvtilliten. Hvis du ikke synes det hjelper, eller ikke får til å endre ting uten videre, synes jeg du bør vurdere å søke hjelp.

[Gjest Gjest]

Det har noe med hvordan du ser det. Små pupper trenger ikke være negativt. Mange synes det er pent. Kanskje du kan prøve å utvide skjønnhetsbegrepet litt, å se at det er mange typer utseende som kan se flott ut på hver sin måte. Du er fin på din måte, men kan ikke samtidig se fin ut på en annen person sin måte. Vi er alle hver vår type.

Synes du Kate Hudson og Keira Knightley bare bør gå og gjemme seg? For de har begge flate bryster. Hadde de tenkt som deg hadde de ikke klart å nå så langt som de har gjort.

[Lancelot]

Jeg tror du må ta noen runder med deg selv og begynne å se etter det du liker med deg selv, tenk kun på deg selv gjør noe som du føler deg bedre av, det kan være en "plei-deg-selv-dag" hvor du legger beina i fotbad og slenger på en ansiktsmaske, ta deg en tur på treningsstudio og gjør noe du liker enten det er en fellestime eller kanskje du liker tredemøllen, etter trening føler man sterkt velbehag.

Bare å det å dra på et treningssenter kan gi deg glede i å se på noen store bole-menn se på seg selv i speilet mens de løfter små vekter. Poenget er å bruke alt rundt deg til å føle deg selv bedre. Men du må ikke sammenlikne deg selv med andre, det fører bare usikkerhet med seg.

Kjæresten din er ærlig med deg og sier han ser på damer på nett, men det er deg han er sammen med, og liker akkurat slik du er, uansett hva han sier kan han ikke få deg til å føle deg bedre, det kan bare du.

Små pupper er en kjempegave, ingen problemer med å finne nette BHer, kan gå toppløs under annet tøy, ingen ryggproblemer med tung last, kan løpe til mannen med ljåen kommer og tar deg uten at du må ha sports-BHer.

Er du glad i musikk, eller rettere sagt hvis du liker musikk som får deg i gla-humør så sleng det på øret og få opp humøret.

Det at du instruerer andre i trening er jo kjempemotiverende, andre kommer til dine timer fordi nettopp du motiverer dem til å dra seg opp av sofaen, kanskje de har deg som kroppsideal og jobber hardt for å se ut som du gjør, begynn å tenk sånn og få opp egoet.

Hva forventer du at kjæresten din skal si til deg som gjør at du skal føle deg bedre?

[Gjest gjestkvinne]

Har en samboer som jeg er utrolig glad i. Vi har holdt sammen i 3,5 år, og bodd sammen i 2,5 år. Har det fint sammen stort sett på alle måter.

Problemet mitt er bare at jeg har alltid slitt med lav selvtillitt, og har hatt dette problemet i mange år. Misliker kroppen min sterkt (spesielt at jeg har ekstremt små pupper). I tillegg har jeg skjønt nå at jeg ikke blir yngre med årene, og da følger appelsinhud og strekkmerker med (er nå 25 år). Jeg har tidligere trent regelmessig, er også instrukør på et treningssenter, men sliter nå med motivasjon for å komme i gang igjen etter et halvt års utenlandsopphold. Føler meg enda mer misfornøyd etter dette oppholdet.

Har snakket med kjæresten om dette problemet mange ganger, og han sier alltid at han synes jeg er fin som jeg er. Men den kommentaren hjelper lite, når jeg ikke føler meg slik selv. Jeg er ofte misfornøyd periodevis. Synes det er utrolig slitsomt at det følelsesmessig spekteret ved det alltid vender tilbake.

Grunnet mitt ønske om å se bedre ut sammenligner jeg meg ofte med andre jenter. Vet dette er utrolig dumt, og at det ikke kommer noe godt ut av det, men jeg føler jeg ikke klarer å styre det. Dette gjelder alt fra jenter på trening, til jenter på byen, og sist, jenter som samboeren ser bilder av på internett. Har fortalt han at jeg synes det er vanskelig, og at jeg føler meg enda mindre attraktiv for han, når jeg ser hvordan disse ser ut. Tok dette opp med han her om dagen, og han sa at jeg bare må takle at han ser på andre jenter på internett, og at han alltid kommer til å gjøre det, det er bare sånn han er, og det må jeg bare godta. Jeg spurte om hvorfor han så på de, og svaret var da at han likte forandring, og det nye er spennende. Føler nå at jeg derfor aldri kommer til å være god nok for han bare slik jeg er, for han kommer alltid til å ha et ønske om å se på det bedre.

Han har aldri vært utro, og vet jeg kanskje bør sette pris på at han "kun" ser på jenter på internett, men det plager meg allikevel.

Hvordan skal jeg få han til å forstå mitt problem? Og hvordan skal jeg jobbe med meg selv for å bli kvitt dette? Vil være en person som er fornøyd med meg selv...Hvordan får man til dette?

Når du blir litt eldre kommer du til å tenke at du selv var fryktelig selvopptatt og dum og usikker som slet med slike negative tanker om seg selv og hadde dårlig selvtillitt osv

Du er 25 år . frisk og slank - du er på topp skjønnhetsmessig i den alderen .Noen blir penere som 30 åringer og får mer former og bryst og blir litt mer kvinnelig i formene - men er da ofte ikke like syltynne som i 25 års aldern heller da .Uansett - små pupper er jo faste og flotte og holder seg slik selv i høy alder ofte - vær nå glad for dette ! Jeg har og små pupper B - cup - men er kjempefornøyd med de faktisk og har kjempegod selvtillitt .Pupper er bare en bitteliten ubetydelig del av helhetsinntrykket uansett .Sjarm , godt humør osv har også mye å si for skjønnhetsinntrykket ! Du kan være så pen og perfekt som du vil - men går du rundt med en negativ aura og mangler sjarm og selvtillitt - syns ingen du er vakker uansett hvor perfekt du er utenpå .

Hvordan vil du reagere når du bikker over 30 og begynner å få dine første rynker etc ? Vær nå glad du er ung og alderen ikke har satt sine spor . Du er sikkert en flott 25 åring . Når du blir 40- 50 år og ser bilder av deg selv som 25 åring - vil du nok tenke at gud hvor pen du var som 25 åring : ) Og kan ikke skjønne hvorfor du egentlig hadde så dårlig selvtillitt ! Sitter nok bare i ditt eget hode ! Er nok typisk veldig unge jenter som tenker slik uten reelle grunner .De fleste litt mer voksne jenter er trygge på seg selv og vet at de er mer enn god nok som de er !

Hvor mange perfekte kjekke menn SER man ? Meget få perfekte vakre menn å se .Hvorfor skal kvinner da plage seg selv med skjønnhetshysteriet og sammenligne seg selv med bilder i blader etc ? Bare tøv . Hadde du vært så pen - ville du fått og hatt andre problemer igjen ... Og hvordan finne en mann som er på samme nivå på skjønnhetsskalaen ? Er jo da umulig - om en er så perfekt selv ... Triste greier .Vær glad du er en normal vanlig jente - som sikkert mange syns er flott å se på !

[Kizzy]

Hei, jeg kjenner meg igjen!

Jeg har kvittet meg med en god del selvbilde issues

Jeg oppdaget en dag at jeg også sammenlignet meg med andre rundt meg. Og ikke bare det, jeg lette etter feil, sånn at jeg på en måte kunne føle meg litt bedre et lite sekund. Det funket såklart ikke så bra...

Min strategi ble å snu det på hodet og gjøre mitt beste i å se positive ting hos andre og også meg selv.

Å stå foran speilet å snakke fint til seg selv er en kjempebra ting å gjøre!

Lån noen bøker om selvfølelse på biblioteket. Jeg kan anbefale Anna Kåver sin bok 'å leve et liv, ikke vinne en krig' på det varmeste. Den går inn på hvordan vi tenker og hvordan vi kan forholde oss til tankene våre

Håper du finner en løsning på det

[Gjest gjest teba]

Tusen takk for forslag til bok, har notert det ned, og skal på bibliotektet til uken

Jeg hadde ønsket at kjæresten min viste litt mer medlidenhet i stedet for å slenge ut av seg at han alltid kommer til å ha et behov, og et ønske om å se på andre flotte damer. Det får bare meg til å ønske at jeg så ut som de gjør med flat mange, uten rynker, fine pupper (ikke nødvendigvis store, men større enn min bittelille a-cup), osv....

Han kommenterer ofte også: "du er fin som du er", og når en har hørt det mange nok ganger, så går det bare inn det ene øret, og ut det andre. Det er stygt å si det sånn, for det er jo i grunn et kjempekompliment, men kanskje jeg kan prøve å få han til å kommentere HVA han synes er fint, kanskje jeg også da vil tenke at det er noe sannhet i det.

Jeg vet jeg må jobbe med meg selv for at ting skal bli bedre, og da er det godt å ha en ved min side som kan hjelpe meg med dette. Vi har snakket om det sammen, så jeg håper at vi kanskje sammen kan finne ut noen lure knep i rett retning!

Vet at man bør være fornøyd når man er ung, og at det ikke blir bedre med årene. Men det er NÅ jeg lever, og NÅ jeg vil gjøre noe med det, og min tankegang slik at jeg får det bra med meg selv de neste årene....

[Gjest Gjest]

Hva med en psykolog?

[Gjest Illiya]

Tusen takk for forslag til bok, har notert det ned, og skal på bibliotektet til uken

Jeg hadde ønsket at kjæresten min viste litt mer medlidenhet i stedet for å slenge ut av seg at han alltid kommer til å ha et behov, og et ønske om å se på andre flotte damer. Det får bare meg til å ønske at jeg så ut som de gjør med flat mange, uten rynker, fine pupper (ikke nødvendigvis store, men større enn min bittelille a-cup), osv....

Han kommenterer ofte også: "du er fin som du er", og når en har hørt det mange nok ganger, så går det bare inn det ene øret, og ut det andre. Det er stygt å si det sånn, for det er jo i grunn et kjempekompliment, men kanskje jeg kan prøve å få han til å kommentere HVA han synes er fint, kanskje jeg også da vil tenke at det er noe sannhet i det.

Jeg vet jeg må jobbe med meg selv for at ting skal bli bedre, og da er det godt å ha en ved min side som kan hjelpe meg med dette. Vi har snakket om det sammen, så jeg håper at vi kanskje sammen kan finne ut noen lure knep i rett retning!

Vet at man bør være fornøyd når man er ung, og at det ikke blir bedre med årene. Men det er NÅ jeg lever, og NÅ jeg vil gjøre noe med det, og min tankegang slik at jeg får det bra med meg selv de neste årene....

Kjæresten viser seg akkurat som han er overfor deg, han later ikke som noe annet, og er åpen og ærlig om dette. Du må bare ta ham som han er eller la være. Du er nødt til å forholde deg til realiteten, er det han forteller deg med dette.

Han gjør det ikke for å være slem.

Jeg synes det er fint at han tør å fronte seg selv i dette, det er nok av dem som jatter med, og siden skjuler det for dama....med alt det medfører når hun oppdager det likevel

Du kan godt prøve å få ham til å fortelle hva som er fint med deg ja:)

(mannen min er likedan, forresten....det tok litt tid, men nå har jeg et helt avslappet forhold til hva han ser på nettet)

[Gjest gjest teba]

Kjæresten har faktisk snakket om at jeg kanskje trenger å snakke med en 3. person (altså skaffe hjelp). Men jeg føler det er så stort og drastisk skritt å måtte gå den veien. Tenker at jeg klarer vel dette med litt hjelp fra hans side, og en god inntilling fra min side, men kanskje jeg ikke klarer det...??!?! Ikke vet jeg....