når hundehold går utover et vennskap...

[Rafi]

Har ei venninne som har 3 gordon settere. Disse hundene er lite sosialisert, og er en flokk som bare har vært de 3 store deler av livet. 2 ganger har jeg vært på besøk der borte etter at jeg fikk barn, begge gangene skal de sosialisere hundene med min baby og jeg er livredd. Hundene sitter på andre siden av rommet og knurrer og er tydelig usikre. Venninna mi vil helst ha de bort og snuse på babyen for å venne seg til og se at det ikke er farlig, mens hundene sitter og nistirrer og knurrer og bretter leppa. Jeg synes det er helt jævlig egentlig, og sitter med hjertet i halsen. Har liksom prøvd å si fra før at jeg ikke synes noe om det, men nå sist sa jeg fra at jeg ikke synes det var OK i det hele tatt pga hundene var såpass utrygge og jeg ville ikke ha de bort til ungen. Og da ble det skikkelig dårlig stemning

en annen ting som skjedde: jeg hadde med min egen hund fordi jeg skulle ut og gå tur etterpå. Min venninne sa jeg bare skulle sette henne ut i hundegården sammen med de andre. Jeg sa at jeg ikke ville det, men om det var ok at hun var inne. ellers kunne hun sitte i bilen. Min venninne insisterte og slapp hunden min ut i hundegården. Da jeg så de 3 hundene hennes stimle sammen og knurre truende mot min hund kledde jeg på meg og ble med ut. Min hund prøvde å snu for å gå inn igjen, men døren var igjen. hun dempet det hun klarte og gikk unna, men setterne omringet henne og begynte å snerre og glefse etter henne fra alle kanter. Til slutt ble min hund så presset at hun svarte tilbake. det holdt på å bli slossing ut av dette så jeg stupte i mellom og lempet min hund inn og lukket døra. Da fikk jeg skikkelig kjeft av min venninne for måten jeg hadde håndtert dette på. For det første måtte jeg for guds skyld la de ordne opp selv, og jeg måtte ikke ta i hunden min eller være så hysterisk at jeg tok henne inn. Jeg var dritredd og stressa og svarte at de 3 hennes var en flokk, hundegården var deres territorie. Min hund var tydelig uønsket der ute, og ville ikke være der heller, så derfor ble det helt feil å stenge henne der ute stakkars sa jeg. De får heller treffes en og en på nøytral grunn en annen gang sa jeg. Min venninne ble skikkelig oppgitt over meg og fortalte meg at jeg tok feil og hvordan det funket. I tillegg sa hun at de måtte jo få sjansen til å bli kjent og finne ut av ting selv.

Jeg var så utrolig irritert og frustrert, og da mest på meg selv. Hvorfor ga jeg etter for noe jeg ikke ville overhodet? Hvorfor har jeg så lite bein i nesa at jeg ikke klarer å si ordentlig i fra? Og hvorfor i alle dager "kastet jeg hunden min til hyenene på den måten?" dårlig samvittighet. Jeg visste bedre, og jeg prøvde å si fra, men skulle jeg få sagt fra slik at jeg fikk vilja mi måtte jeg hevet stemmen, blitt streng og fysisk gått i mellom min venninne og min hund. Jeg sa jo forsåvidt i fra, men hun argumenterte i mot meg hele tiden på en belærende måte og jeg merket at skulle jeg sette ned foten nå så måtte det bli utrivelig. Da måtte jeg ha sagt: nei sier jeg! Faen heller, jeg vil ikke slippe min hund ut til dine hunder på deres territorie. Jeg ser hva som kommer til å skje, og det er ikke aktuelt" men det gjorde jeg ikke...

Anyways, jeg merker at dette sliter på vennskapet. Da hun skulle på besøk til meg sist uke insisterte hun på å ha med hundene. Heldigvis fikk mine øyekatarr så jeg sa det var smittsomt og at hennes måtte være hjemme. De har vært her en gang før, og tok da over kontrollen på mine hunders hundegård og sjefa verre. Mine sto bare på sidelinja og turte ikke å gjøre noen ting. Jeg tok dem inn men da ble det himling med øya over at jeg ikke kunne la de finne ut av ting selv.

Jeg synes det er litt skummelt at de har hunder som er så usikre mot barn. de reiser bust og står i et hjørne og flekker tenner når det kommer et barn inn i huset, og jeg kommer aldri til å reise dit mer med min unge. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, er bare så oppgitt... Føler jeg mister en god venninne, at det er meg som fremstår som uvitende og hysterisk og at jeg svikta min hund sist jeg var der...

Endret 25. februar 2009 av Rafi

[Gjest Sativa]

Dette var jo veldig voldsomt,og jeg aner ikke hvordan dere skal få hundene til å gå overens. Jeg ser heller ikke vitsen med det, hundene trenger vel ikke å være sammen?

Når det gjelder babyen,så vet jeg at hvis hundeeiere får barn, så kan de ta med en brukt bleie og brukt tøy fra babyen på sykehuset, og la hunden(e) lukte på og studere det, sånn at de blir kjent med lukten fra babyen.

det var det jeg hadde på hjertet :-)

[lovenemo]

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg ville nok heller ikke tatt med babyen min til et sted hvor andre hunder skal presses til å hilse på, når det er tydelig at hundene er usikre. Er ikke bare-bare å skal si ifra til ei venninne om noe slikt, jeg hadde nok vegret meg veldig for det selv. Har vel egentlig ingen råd å komme med, bare medfølelse! Må være tøft, og forstår at det sliter på vennskapet Har droppet ei venninne etter at hennes hunder har gjort utfall mot tipsa mi, og hun nekter å gjøre noe med saken. Den ene bikkja hennes har gjort utfall mot barn til og med, og hun ser det fortsatt ikke :s

[Rafi]

Dette var jo veldig voldsomt,og jeg aner ikke hvordan dere skal få hundene til å gå overens. Jeg ser heller ikke vitsen med det, hundene trenger vel ikke å være sammen?

Når det gjelder babyen,så vet jeg at hvis hundeeiere får barn, så kan de ta med en brukt bleie og brukt tøy fra babyen på sykehuset, og la hunden(e) lukte på og studere det, sånn at de blir kjent med lukten fra babyen.

det var det jeg hadde på hjertet :-)

Det var jo ikke så lite det

De kan godt få både bleier og klær, men når jeg ser det utgangspunktet så tviler jeg på disse hundene noen sinne kommer til å fungere med barn. Det eneste de har sett av barn er når de har stått i hundegården og barn som har gått forbi har plagd dem igjennom gjerdet og kastet ting på de. Jeg har selv tidligere hatt en hund som ikke var god med barn, men den gikk tross alt bare unna og satt ikke og knurra på andre siden av lokalet liksom.

Jeg har ikke noe behov for at hundene skal gå overens egentlig. Men det hadde jo vært mest praktisk da. Nå er det min venninne som har størst behov for det, og hun klarer ikke å se at det er noe "galt" med sine hunder på en måte. Det som er galt er jo bare at de er lite sosialisert da, men i tillegg blir alt så veldig forsterket når de hele tiden er i flokk.

[lille_mei]

Hun har jo rett at hunder stort sett kan ordne opp selv, men her ble hele settingen feil.

Det var deres territorie, de var "tre mot en".

Så jeg er og enig med deg i at hunder skal treffes på nøytralt grunn. Kanskje med bare en av hennes hunder om gangen? Tenker at det da ble det ikke en flokk mot en enslig?

[lovenemo]

Hun har jo rett at hunder stort sett kan ordne opp selv, men her ble hele settingen feil.

Det var deres territorie, de var "tre mot en".

Så jeg er og enig med deg i at hunder skal treffes på nøytralt grunn. Kanskje med bare en av hennes hunder om gangen? Tenker at det da ble det ikke en flokk mot en enslig?

Signerer denne

[Heart7086]

Uten å ha sett hundene så vil jeg faktisk si at disse kanskje ikke har det helt bra.. Altså, det er jo slik at ikke alle hunder MÅ sosialiseres, takle småbarn, osv.. Men så lenge en ikke sosialiserer de fra valp så skal de heller ikke utsettes for dette som voksen, så lenge de ikke takler det.

Venninnen din høres ikke ut til å ta signalene til hunden din og hennes alvorlig, om hun i det hele tatt forstår de?

Og forresten, "Anyways, jeg merker at dette sliter på vennskapet. Da hun skulle på besøk til meg sist uke insisterte hun på å ha med hundene.".. Hun kommer da til DITT hus?? Når man kommer på besøk til andre så respekterer man DERES regler, og om det f.eks er ingen røyking inne, eller ingen besøk av andres dyr/hunder, så er det likegyldig.

Har det vært meg så ville jeg holdt barnet unna hundene, det er ikke din jobb/ansvar å sosialisere voksne hunder, ei heller sette ditt barn i fare! Jeg ville også holdt hunden min unna, event. latt de møte EN og EN på veldig Nøytral grunn.

[Satyrica]

Når hunder har blitt så lite sosialisert MÅ ting skje veeldig forsiktig og veldig lite om gangen, både med andre hunder, barn og alt annet i hele verden de ikke er vant med, og som sagt over her, med EN og EN hund av gangen. Er de sammen i en flokk blir alt bare tull og de kommer til å "rotte seg sammen" mot både dyr og folk. Et hundemenneske med mye erfaring, enten fra hundeskole eller kurs kunne sikkert fått til disse hundene, men det krever ganske mye, tilogmed fra et menneske med mye erfaring.

Jeg syns det er skummelt med folk som har så uerfarne/ustabile hunder og som ikke klarer å se problemene selv, hva som helst kan skje, når som helst, og jeg skjønner godt at du reagerer. Jeg hadde aldri i livet sluppet noen av dyrene mine i nærheten av sånne hunder, men jeg skjønner godt at du "gav etter", gitt at situasjonen var som den var. Hvem vet hva som kunne skjedd med hunden din den gangen om ikke du hadde grepet inn? En flokk med illsinte jakthunder som girer opp hverandre og en eier som ikke tar problemet seriøst..kan det bli mye skumlere?

Endret 26. februar 2009 av Satyrica

[lille_mei]

Skjerm for ALL del barnet ditt!! Det må du fortsette med slik du gjør!

Tenk så fælt hvis noe skulle skje.

Fælt for deg og samvittigheten.

Fælt for ungen som kanskje kan få angst for hunder (de er jo overalt!)

og noe som venninnen din må leve med og vite at hun er ansvarlig for.

Ha null toleranse for babyen din og hundene og ikke la hun presse deg til noe!

[lille_mei]

Hvordan går det?

[Store My]

Stakkars hundene hennes. Det virker som hun presser dem til å skal sosialiseres. Så i stedet for at de blir trygge, glade hunder (som sosialisering på riktig vis fører til) blir de utrygge og aggressive. Jeg ville ikke tatt med barnet mitt (dersom jeg hadde et) til denne venninna igjen fordi man vet aldri hva utrygge hunder kan finne på. Det får du være ærlig på. Og ærlig talt: helsa til barnet ditt er viktigere enn vennskapet til venninna di. Jeg skjønner veldig godt at det føles trist og sårt (jeg har måtte "slå opp" med ei venninne før, og det var grusomt), men når hun ikke vil se fornuft, og i stedet overkjører deg og setter ditt barn og din hund i fare er det kanskje på tide med en liten pause fra det vennskapet?

[Atea]

Jeg ville aldri ha utsatt en baby eller et barn for dette.

Hvis ikke din venninne ser hva som skjer (hun er sikkert glad i sine hunder og stolte over dem men). Hun virker egentlig ikke egnet til å ha bikkjer. Og bikkjer i flokk, opererer i flokk. Selv om hun er lederen, kanskje, virker disse hundene så usosialiserte at de burde omplasseres til folk som har peiling.

Hold barna unna. Jeg hadde en tispe som jeg merket var utrygg på min baby. Hun forstod liksom ikke hva dette var og hvorfor jeg var så opptatt osv...

Men hun knurret aldri. Hun trakk seg bare tilbake. Må legge til at hun hadde opplevd slemme barn og egentlig ikke likte verken barn eller damer med promille.

Lykke til. Barnet ditt er viktigere enn all verdens vennskap. Men stå fast på ditt og uten verken barn eller bikkjer til stede forteller du henne hvor du står og hva du mener.

[Gjest Gjest]

Har ei venninne som har 3 gordon settere. Disse hundene er lite sosialisert, og er en flokk som bare har vært de 3 store deler av livet. 2 ganger har jeg vært på besøk der borte etter at jeg fikk barn, begge gangene skal de sosialisere hundene med min baby og jeg er livredd. Hundene sitter på andre siden av rommet og knurrer og er tydelig usikre. Venninna mi vil helst ha de bort og snuse på babyen for å venne seg til og se at det ikke er farlig, mens hundene sitter og nistirrer og knurrer og bretter leppa. Jeg synes det er helt jævlig egentlig, og sitter med hjertet i halsen. Har liksom prøvd å si fra før at jeg ikke synes noe om det, men nå sist sa jeg fra at jeg ikke synes det var OK i det hele tatt pga hundene var såpass utrygge og jeg ville ikke ha de bort til ungen. Og da ble det skikkelig dårlig stemning

en annen ting som skjedde: jeg hadde med min egen hund fordi jeg skulle ut og gå tur etterpå. Min venninne sa jeg bare skulle sette henne ut i hundegården sammen med de andre. Jeg sa at jeg ikke ville det, men om det var ok at hun var inne. ellers kunne hun sitte i bilen. Min venninne insisterte og slapp hunden min ut i hundegården. Da jeg så de 3 hundene hennes stimle sammen og knurre truende mot min hund kledde jeg på meg og ble med ut. Min hund prøvde å snu for å gå inn igjen, men døren var igjen. hun dempet det hun klarte og gikk unna, men setterne omringet henne og begynte å snerre og glefse etter henne fra alle kanter. Til slutt ble min hund så presset at hun svarte tilbake. det holdt på å bli slossing ut av dette så jeg stupte i mellom og lempet min hund inn og lukket døra. Da fikk jeg skikkelig kjeft av min venninne for måten jeg hadde håndtert dette på. For det første måtte jeg for guds skyld la de ordne opp selv, og jeg måtte ikke ta i hunden min eller være så hysterisk at jeg tok henne inn. Jeg var dritredd og stressa og svarte at de 3 hennes var en flokk, hundegården var deres territorie. Min hund var tydelig uønsket der ute, og ville ikke være der heller, så derfor ble det helt feil å stenge henne der ute stakkars sa jeg. De får heller treffes en og en på nøytral grunn en annen gang sa jeg. Min venninne ble skikkelig oppgitt over meg og fortalte meg at jeg tok feil og hvordan det funket. I tillegg sa hun at de måtte jo få sjansen til å bli kjent og finne ut av ting selv.

Jeg var så utrolig irritert og frustrert, og da mest på meg selv. Hvorfor ga jeg etter for noe jeg ikke ville overhodet? Hvorfor har jeg så lite bein i nesa at jeg ikke klarer å si ordentlig i fra? Og hvorfor i alle dager "kastet jeg hunden min til hyenene på den måten?" dårlig samvittighet. Jeg visste bedre, og jeg prøvde å si fra, men skulle jeg få sagt fra slik at jeg fikk vilja mi måtte jeg hevet stemmen, blitt streng og fysisk gått i mellom min venninne og min hund. Jeg sa jo forsåvidt i fra, men hun argumenterte i mot meg hele tiden på en belærende måte og jeg merket at skulle jeg sette ned foten nå så måtte det bli utrivelig. Da måtte jeg ha sagt: nei sier jeg! Faen heller, jeg vil ikke slippe min hund ut til dine hunder på deres territorie. Jeg ser hva som kommer til å skje, og det er ikke aktuelt" men det gjorde jeg ikke...

Anyways, jeg merker at dette sliter på vennskapet. Da hun skulle på besøk til meg sist uke insisterte hun på å ha med hundene. Heldigvis fikk mine øyekatarr så jeg sa det var smittsomt og at hennes måtte være hjemme. De har vært her en gang før, og tok da over kontrollen på mine hunders hundegård og sjefa verre. Mine sto bare på sidelinja og turte ikke å gjøre noen ting. Jeg tok dem inn men da ble det himling med øya over at jeg ikke kunne la de finne ut av ting selv.

Jeg synes det er litt skummelt at de har hunder som er så usikre mot barn. de reiser bust og står i et hjørne og flekker tenner når det kommer et barn inn i huset, og jeg kommer aldri til å reise dit mer med min unge. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, er bare så oppgitt... Føler jeg mister en god venninne, at det er meg som fremstår som uvitende og hysterisk og at jeg svikta min hund sist jeg var der...

jeg ser ingen grunn til at hundene skal være inne da du er der. kan de ikke være i hundegården?

hadde du vert usikker, og hundene vanlig,så ville jeg prøvd å berolige deg og vist at hundene er vant til unger og bare nysgjerrig.

iallefall så bør hun ta en og en hund inn.

Du kan si at du kommer om hundene er i hundegården.

Min erfaring med folk som har hunder i gårder, er at de er lite sosialisert. Man kan få uønsket oppførsel ved besøk. Hunderer flokkdyr, og vil være sammen med flokken. De blir avvist ved å settes i gårder.

Hvordan hadde mennesker blitt om de skal settes bur og oversett? Blitt vill du også da, om du endelig fikk møte flere i menneskeflokken.

Jeg ser stor forskjell på hunder som er vant til flokken sin inne i hus, som får delta,kontra de som står i bur eller gårder.

Og jeg skjønner ikke hvorfor folk har hund som plasserer de i gårder eller bur. Ser hunder sitter i bur inne i huset også.

Nå er det forskjell på hunder da. Ser bort fra Husky eller hva de heter.

Jeg ser folk som har hunder som nekter de tilgang når de har gjester ol. De nekter hunden å komme inn å hilse ol. At folk har problemer med dyra sine, kan de takke seg selv for.

det er ikke vanskelige hunder, bare umulige eiere. Eiere bør oppdras