forelsket i en jeg aldri får

[Gjest joe]

jeg er forelsket i en jeg aldri kan få. han er gift. lurer på om noen har noen gode tips. hvordan kan jeg komme over han? jeg dater andre menn, og prøver å bli betatt av noen andre enn han. hvem som helst! men det skjer ikke. det er så sinnskykt slitsomt, ensomt, og hvis jeg tenker for mye på det, blir jeg helt deprimert.. det har vært sånn i kanskje to år nå, og går ikke over. må jeg bare leve med denne følelsen?

[Gjest LonelyAngel]

Hmm.. har du kontakt med denne mannen? Hvis ja bør du avbryte det for å komme videre. Eller så må du rett og slett bare ta deg i sammen og innse at det ikke kan bli dere.

Får jeg spørre hvorfor det ikke kan bli dere?

Har du fortalt han hva du føler?

[Gjest samme]

åh, jeg kjenner meg igjen!

Håper inderlig jeg klarer å komme meg over disse følelsene før det har gått to år, misunner deg IKKE det.

Jeg treffer denne personen stort sett en gang i uka, pga felles aktiviteter vi begge har drevet med i mange år, og elsker å bruke tid på.

Det er ikke "bare å kutte ham helt ut", rett og slett fordi en av oss da også må kutte helt ut både noe som er viktig for vår livskvalitet, og mange gode venner.

prøvde også å date andre, uten at det hjalp i det hele tatt, endte bare opp med at jeg målte disse andre stakkars mennene opp mot den gifte mannen jeg er forelsket i, og det blir helt feil for alle, så prøver nå å kutte helt ut dating og rette fokus mot HELT andre ting en menn... vet ikke akkurat hvor godt jeg lykkes, tenker på ham HVER dag, mange ganger om dagen.. får ham ikke ut av hodet.

Jeg forventer ikke at han skal forlate sin kone, jeg går ikke rundt å håper på det, eller prøver å få ham til å tenke tanken engang. Vet helt fint at dette er en mann jeg aldri kan få, han kommer ikke til å forlate sin kone, og ihvertfall ikke før barna er voksne og ute av hjemmet, noe som er så mange år til at jeg grøsser over tanken på at jeg skulle vært forelsket i ham fremdeles når den tid kommer. (og, er ikke sikker på at han vil forlate ekteskapet da heller.)

Har ingen råd dessverre, håper inderlig på at det roer seg og går over så lenge jeg jobber aktivt med å få fokus på andre og annet en ham. *krysser fingre og tær og alt som krysses kan*

[Gjest joe]

ja, litt kontakt har vi. hm, veldig lite, og det går nesten alltid flere måneder mellom hver gang. men til slutt tar alltid en av oss kontak. det er nok dumt.. men det er ikke noe romantisk med samtalene våre eller noe sånt, vi bare liker å snakke sammen. han vet hva jeg føler. bare kanskje ikke hvor sterkt.

jeg har innsett at det ikke blir oss for lenge siden, spør bare om hva jeg kan gjøre for å komme over han. har prøvd å ikke snakke med han også forresten, det varte i nesten et år. men det var samme greia da. også er jeg så svak, så når han ringer så tar jeg jo telefonen liksom..

kan jo slutte å snakke med han, men det er ikke sånn jeg kommer til å komme over han. jeg husker han jo forde.. trenger en mirakelkur. er det ingen som har en..?

[Gjest Hilde K S]

To ting:

1. Tiden hjelper deg

2. Den dagen du forelsker deg i en annen, er denne mannen sannsynligvis glemt av deg og du kommer til å undre deg over hvorfor du brukte så mye energi på ham

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen ja...dater en gift ukependler og han er gift med stor G. De har tenåringer heimen og han klager over konen, men han vil ikke skille seg!

Vi har holdt på slik i tre år! Når er jeg sannsynligvis gravid.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært der. Tro meg det gikk over. Det tok sin tid, sikkert i overkant av tre år. År med smerte, lengsel, drømmer og håp.

Livet mitt dreide seg stort sett om hva om hvis om. Helt utrolig hva man kan tillate seg og tro og håpe.

Avvenningen skjedde gradvis. Jeg gjorde ikke det store. Det nytter liksom ikke å rømme, forandre tankegangen eller for den sak skyld prøve å finne på masse svadaer av hobbyer, oppsøke andre miljø m.m Du er nødt til å være i den. Kjenne følelesen og ikke minst smerten. Det går seg til, du vil garantert ha noe igjen for situasjonen du har vært i, den dagen du kan se tilbake hvor du en gang var. For den tid kommer.

[Gjest LonelyAngel]

Må si jeg irriterer meg grenseløst over alle kvinnene her som faktisk ligger med GIFTE menn.

Her sitter mange kvinner på KG og gråter og er helt knust fordi mannen har vært utro. Og så er dere den andre kvinnen, som har gitt dem sjangs til å være utro.

Menn hadde aldri vært så mye utro om kvinner ikke gikk til sengs med gifte menn. Dere gir dem jo i pose og sekk.

Nei, jeg har såpass respekt for gifte at jeg hadde holdt meg unna, uansett hvor "kjekk" mannen hadde vært.....

Endret 25. februar 2009 av LonelyAngel

[Gjest Gjest]

Må si jeg irriterer meg grenseløst over alle kvinnene her som faktisk ligger med GIFTE menn.

Her sitter mange kvinner på KG og gråter og er helt knust fordi mannen har vært utro. Og så er dere den andre kvinnen, som har gitt dem sjangs til å være utro.

Menn hadde aldri vært så mye utro om kvinner ikke gikk til sengs med gifte menn. Dere gir dem jo i pose og sekk.

Nei, jeg har såpass respekt for gifte at jeg hadde holdt meg unna, uansett hvor "kjekk" mannen hadde vært.....

Nå må vi ikke avskrive mennene for all ansvar her... It takes two to tango...

[Gjest joe]

nå syns jeg ikke man skal dømme folk som er satt i en vanskelig situasjon som man selv ikke har vært i. det er ikke lett å tenke fornuftig når man er forelsket, og det er dumt. men sånn er det. også er ikke alt svart eller hvitt.

[Gjest gråsone]

Nei, jeg har såpass respekt for gifte at jeg hadde holdt meg unna, uansett hvor "kjekk" mannen hadde vært.....

Det sa jeg og, helt til jeg opplevde den ene som fikk fornuften til å fare... Man skal være forsiktig med å dømme andre. Hvordan man reagerer vet man ikke før man står oppe i det. All verdens fornurt hjelper ikke da!! Selv den beste kan blindes av forelskelsen....

nå syns jeg ikke man skal dømme folk som er satt i en vanskelig situasjon som man selv ikke har vært i. det er ikke lett å tenke fornuftig når man er forelsket, og det er dumt. men sånn er det. også er ikke alt svart eller hvitt.

Godt sagt!

[LitaPia]

Må si jeg irriterer meg grenseløst over alle kvinnene her som faktisk ligger med GIFTE menn.

Her sitter mange kvinner på KG og gråter og er helt knust fordi mannen har vært utro. Og så er dere den andre kvinnen, som har gitt dem sjangs til å være utro.

Menn hadde aldri vært så mye utro om kvinner ikke gikk til sengs med gifte menn. Dere gir dem jo i pose og sekk.

Først og fremst så har jo mannen som faktisk har stått foran sin kjære og lovet evig troskap ansvaret for å holde dette løftet. Det vil alltid være fristelser, men mannen må være sterk nok til å motstå dette. Samme gjelder kvinner som er gift for den saks skyld.

Ikke at jeg vil forsvare de som med full viten legger an på en gift mann, men man kan ikke hjelpe for hvem man blir forelsket i, sant?

TS; jeg tror du må prøve å komme deg over denne mannen, be ham om å la være å kontakte deg mer slik at du skal få sjangs til å gi slipp på ham.

Om du fortsetter vil du bare gi deg selv falske forhåpninger og drømmer. Han er nok kun ute etter en liten egoboost i ny og ne.

Det er nok veldig vondt og sårt nå, men tro meg, du vil finne noen som vil få denne mannen til å fremstå som patetisk i forhold

Lykke til

[Gjest samme]

det går også fint an å være forelsket i en mann man ikke får, uten at det betyr at man har sex med ham.

Men jeg vil si som en over her, jeg trodde aldri jeg kom til å havne i denne situasjonen, ikke fordi jeg har så sabla høy moral, men fordi det står for meg som ett mareritt å være forelsket i en man vet man ikke kan få.

Har aldri før følt noe for en gift mann, og til tross for at det er nok gifte menn som sitter med åpne armer og gjerne hadde vært utro, så er det altså meg som sier ifra at jeg ikke har meg med gifte menn.

Denne ene mannen, har dessverre klart å komme innunder huden min helt uten at det var noe sex som skapte forelskelsen. Forelskelsen kom fordi vi ble kjent, og fordi vi tilfører hverandre noe vi begge liker. Jeg ble forelsket i ett flott menneske, ett godt, interessant og flott menneske som var en venn lenge før jeg fikk følelser for ham. At han er kjekk, hadde ingenting med forelskelsen å gjøre, så lett er det vel sjeldent. Har single menn rundt meg som er kjekkere, sånn rent utseendemessig, men det hjelper da fint lite.

hadde jeg bare kunne skrudd av følelsene, så hadde jeg gjort det. Jeg nærer ikke følelsene, og forteller meg selv daglig at med distanse vil det gå over, og prøver så hardt jeg kan å tenke på noe annet når han dukker opp i tankene mine.

[Gjest Gjest]

jeg er forelsket i en jeg aldri kan få. han er gift. lurer på om noen har noen gode tips. hvordan kan jeg komme over han? jeg dater andre menn, og prøver å bli betatt av noen andre enn han. hvem som helst! men det skjer ikke. det er så sinnskykt slitsomt, ensomt, og hvis jeg tenker for mye på det, blir jeg helt deprimert.. det har vært sånn i kanskje to år nå, og går ikke over. må jeg bare leve med denne følelsen?

Kom deg videre. Vi har hatt en stalker som deg og det har nesten ført til samlivsbrudd. Det har faktisk ført til det i perioder. Heldigvis er hun stille nå.

[Gjest Gjest]

Vår lille stalker har holdt på i over to år. Det siste hun gjorde var å lage seg en falsk facebookprofil og sendte min samboer brev om at "hei søten, jeg har pult dama di". Dette skjedde i midten av desember. Han svarte ikke. Nyttårsaftennatten sendte hun et nytt brev (halv fem om morgenen) med "oups i did it again". Han svarte en ukes tid sidere og konfronterte henne indirekte med at han visste at det var henne. Etter det har det vært stille på alle mulige måter. Siste støntet fra henne som henne selv var i begynnelsen av desember.

Jeg har til tider hatt veldig vondt av henne, det må være forferdelig å være ulykkelig forelsket. Samtidig har hun spilt på alle strenger, splitt og hersk, stakkars meg mora mi døde når jeg var liten, x`n min tok livet av seg, sette ut rykter og usannheter om hvem jeg har ligget med osv. at jeg egentlig bare sitter igjen med en følelse av at om jenta skulle falle om å dø i morgen så hadde jeg egentlig ikke syntes det hadde vært all verdens trist.

Endret 26. februar 2009 av mrs_bond

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

[Gjest Gjest]

Kom deg videre. Vi har hatt en stalker som deg og det har nesten ført til samlivsbrudd. Det har faktisk ført til det i perioder. Heldigvis er hun stille nå.

Samlivsbrudd oppstår vel fordi mannen har vært utro (og ikke fordi den single dama ble forelsket)...

det er ikke dama som er gift med deg i et lesbisk ekteskap eller? Din mann har alt ansvaret overfor deg her.

[Gjest Gjest]

Samlivsbrudd oppstår vel fordi mannen har vært utro (og ikke fordi den single dama ble forelsket)...

det er ikke dama som er gift med deg i et lesbisk ekteskap eller? Din mann har alt ansvaret overfor deg her.

Han har da pr definisjon ikke vært utro. Det er den dama som går inn for å ødelegge livet vårt med å skape usikkerhet og sette ut rykter. Kjefte ut meg og kjefte ut han for i neste øyeblikk og tilby han sex.. Og i øyeblikket der igjen ber hun på sine knær om han ikke kan komme fordi moren hennes døde for 20 år siden og hun er deprimert. Om du tror det er så "enkelt" at den eneste måten en annen kvinne kan ødelegge en familie på er utroskap har du ikke møtt Gina og det unner jeg deg heller virkelig ikke.

[Gjest Gjest]

Og hva så om han hadde? Gir det en singel "dame" en legitim rett til å forfølge en familie i årevis etterpå?

[Gjest Gjest]

Det er en ting som forbauser meg meget masse å det er at mange ikke har forstått hva troskapsløftet betyr når man gifter seg.

Han lover sin hustru at han skal være trofast ved hennes side i resten av sitt liv.

Mange menn er utro, men de er jo fortsatt ved sin kone sin side, de forlater henne ikke....