Venninna mi har mye bedre økonomi enn meg...

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Vi er i totalt forskjellig livssituasjon: jeg er gift og har barn, er for tiden hjemme så vi lever av mannens lønn, kontantstøtte og barnetrygd. Hun er singel, barnløs og i fast jobb. Vi har huslån, billån, studielån og alle andre utgifter som følger med det å ha en familie, mens hun leier en billig leilighet, har ikke bil og har kun seg selv å tenke på.

Problemet er at hun ikke vil forstå at jeg ikke kan være med på alt mulig/kjøpe ting hele tida.. hver gang vi er hos hverandre vil hun ut å kjøpe mat som pizza fra dolly, kinamat e.l, leie filmer, gå på kino osv. Jeg har fortalt MANGE ganger at vi ikke har råd til slikt ofte, da sitter vi der uten penger til mat. Men det når ikke inn..

Nesten hver helg spør hun om jeg vil være med ut på byen.. synes det er litt vanskelig, for det er kjipt å måtte si nei hele tiden også. Blir jo hele tida påminnet på at vi ikke har så god økonomi da. Liker ikke å måtte forklare meg hele tida. Ikke har jeg behov for å fly på byen heller så det blir heller sjelden til at jeg blir med.

Prøvde å forklare senest i går at vi bare har til det nødvendigste.. barna våre trenger ting og vi har masse utgifter hun ikke har. Føler jo jeg er skikkelig kjip og kjedelig, men hva skal jeg gjøre da?

Så får jeg melding igjen i dag, om jeg vil være med på et arrangement i helga som kommer på ca 500 kr...

Blir helt matt jeg..

Tips?

[Gjest Eurodice]

Vi er i totalt forskjellig livssituasjon: jeg er gift og har barn, er for tiden hjemme så vi lever av mannens lønn, kontantstøtte og barnetrygd. Hun er singel, barnløs og i fast jobb. Vi har huslån, billån, studielån og alle andre utgifter som følger med det å ha en familie, mens hun leier en billig leilighet, har ikke bil og har kun seg selv å tenke på.

Problemet er at hun ikke vil forstå at jeg ikke kan være med på alt mulig/kjøpe ting hele tida.. hver gang vi er hos hverandre vil hun ut å kjøpe mat som pizza fra dolly, kinamat e.l, leie filmer, gå på kino osv. Jeg har fortalt MANGE ganger at vi ikke har råd til slikt ofte, da sitter vi der uten penger til mat. Men det når ikke inn..

Nesten hver helg spør hun om jeg vil være med ut på byen.. synes det er litt vanskelig, for det er kjipt å måtte si nei hele tiden også. Blir jo hele tida påminnet på at vi ikke har så god økonomi da. Liker ikke å måtte forklare meg hele tida. Ikke har jeg behov for å fly på byen heller så det blir heller sjelden til at jeg blir med.

Prøvde å forklare senest i går at vi bare har til det nødvendigste.. barna våre trenger ting og vi har masse utgifter hun ikke har. Føler jo jeg er skikkelig kjip og kjedelig, men hva skal jeg gjøre da?

Så får jeg melding igjen i dag, om jeg vil være med på et arrangement i helga som kommer på ca 500 kr...

Blir helt matt jeg..

Tips?

Jeg synes du skal slutte å forklare deg for henne om din økonomi. Du har da vel ingen forpliktelser overfor henne. Har hun ingen andre å være sammen med, siden hun maser sånn på deg? Hvis jeg hadde vært i din situasjon, ville jeg ha sagt at jeg kan gjerne være med på både det ene og det andre, men da får du spandere, for dette har ikke jeg råd til.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke problemet. Det er da bare å si "Nei, takk, det har jeg ikke lyst/råd til". Og så kommer du heller med motforslag som ikke koster penger.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid så lett når man har veldig ulik økonomi.

Jeg er i den situasjonen at jeg har en god del bedre råd enn alle mine venner. Jeg ble fort ferdig med studiene og fikk meg jobb, mens resten av gjengen er mer evighetsstudenter, og fremdeles lever på studielån.

Så da er dilemmaet: når jeg vil finne på noe som koster penger, så kan jeg spørre om de vil være med, og risikere at de blir mugne fordi jeg må da skjønne at de ikke har råd. Men om jeg lar være å spørre om de vil være med, så blir de også sure, for "hvorfor har jeg ikke invitert dem". Gah.. Så både om jeg inviterer dem med og om jeg lar være å invitere dem med, risikerer jeg at folk blir sure. Skal jeg da måtte la være å finne på ting som koster penger, og leve som fattig student selv om jeg har god lønn, bare slik at vennene mine ikke skal bli vonbrotne?

Jeg tror ikke venninnen din spør deg fordi hun ikke skjønner at du ikke har råd. Hun spør deg vel fordi du ikke skal føle deg utenfor og at dere aldri finner på noe sammen. Det hender vel at du faktisk har råd til å finne på noe også, en gang iblant. Og når hun spør, så kan du bare si nei, og foreslå noe annet dere kan finne på.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i det forrige gjest skriver: jeg er også den med best råd, og har noen venner som blir småsnurte om man ikke spør om de vil være med når man skal gjøre ting som koster pæng.

Kan du ikke si til henne at du synes det er koselig at hun har lyst til å ha deg med på ting, men at du synes det blir litt kjipt å måtte si nei hele tiden? Og så si at når du har råd til å finne på noe, så kan du heller si ifra? Så vet hun at du ikke blir såret over ikke å bli bedt med på ting, samtidig som du får forklart at det å bli spurt hele tiden er plagsomt.

[Gjest Gjest]

Ja, kjip situasjon... Men kan ikke DU heller finne på noe som dere begge har råd til da? Når du skal på besøk til henne, ta med en av dine egne dvd'er, litt snacks eller en rett du har laget hjemme. Synes også at hun godt kunne spandere litt på deg når du er på besøk, hvis hun har så god råd som du sier. Det er kanskje ikke noe man spør om, men jeg pleier i alle fall å tilby meg å spandere middag på venninner hvis jeg vil ut å spise og vet de har dårlig råd.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke si: "OK, men da må du betale, for jeg har ikke råd til dette." Så kan hun velge om hun vil spandere på deg eller ikke. Jeg har selv spandert kaffe o.l. på venner som har så dårlig råd at de ikke vil på café engang... Jeg vil heller betale 30,- kroner enn å ikke kunne treffe dem.