Gave fra forlover

[flickan]

Jeg er kommet i en litt merkelig situasjon med min beste venninne som også var forlover da jeg giftet meg sommeren for snart to år siden.

Da hun hadde ganske dårlig råd på den tiden pga at hun nettop var ferdig med studiene hadde hun ikke råd til å gi gaven hun ønsket med en gang. Istedet fikk vi en katalog med bilde av gaven som vi skulle få. Siden dette er en barndomsvenninne hadde også foreldrene hennes vært med å betale på gaven, og den skulle bestilles rundt den tiden bryllupet sto. Siden det var noe leveringstid på gaven regnet vi ikke med å se den på en stund, men gledet oss da gaven falt veldig i smak.

Tiden gikk og vi så aldri noe til gaven. I begynnelsen unnskyldte hun seg og sa at hun hadde vært så opptatt med jobbsøking osv, så det hadde gått litt i glemmeboken. Vi tenkte selvsagt ikke noe sælig over det, hadde full forståelse for situasjonen hun var i og stresset ikke med det i det hele tatt. I mellomtiden sendte vi ut takkekort og takket selvsagt både henne og foreldrene for den flotte gaven som skulle være på vei.

Hun fikk seg jobb ganske snart og både hun og samboeren tjener ganske godt. Men gaven er fortsatt ikke kommet. Nå regner jeg vel egentlig med at vi aldri ser noe til den heller. Og det er for så vidt ikke så viktig heller. Hun er min beste venninne, og vi har et supert forhold, gaver betyr ingenting i den sammenhengen. Får meg liksom ikke til å nevne det for henne lenger heller, vil jo ikke oppfattes som grisk heller. I utgangspunktet hadde jeg ikke hatt problemer med å ta opp ting med henne, men det at man ikke har mottatt en gave er vanskelig å ta opp uten at man fremstår som nettopp grisk. Jeg innrømme at situasjonen som er oppstått er litt underlig, og jeg blir usikker på hva jeg selv skal gjøre den dagen hun gifter seg. Jeg ender vel opp med å gi en relativt dyr gave (tilsvarende det vi skulle få av dem), dersom jeg har råd til det, og finner noe jeg mener vil passe, men vet at andre synes jeg ikke bør gi så mye.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke spørre henne om hva hun vil ha bilde av til sitt bryllup? Og så si at dere fikk jo et bilde av en ting av henne, så du lurer på hva slags vare hun vil ha bilde av... Som man reder, ligger man. Eventuelt kan du vise henne Mr. Bean-sketsjen der han feirer jul med dama si og hun har pekt ut et flott smykke i vinduet hos gullsmeden. Når jula kommer får hun bildet bak smykket... Er dere så gode venner som du sier, bør dere kunne snakke om dette.

[flickan]

Kan du ikke spørre henne om hva hun vil ha bilde av til sitt bryllup? Og så si at dere fikk jo et bilde av en ting av henne, så du lurer på hva slags vare hun vil ha bilde av... Som man reder, ligger man. Eventuelt kan du vise henne Mr. Bean-sketsjen der han feirer jul med dama si og hun har pekt ut et flott smykke i vinduet hos gullsmeden. Når jula kommer får hun bildet bak smykket... Er dere så gode venner som du sier, bør dere kunne snakke om dette.

Det kommer jeg overhodet ikke til å gjøre.

Men er dette en ting man kan og bør ta opp?

[Gjest imli]

Tror jeg ville latt det ligge... Er som du selv sier ikke noe særlig å drive å etterlyse gaver. Men jeg ville nok kanskje ikke gitt en fullt så dyr gave til henne som jeg ellers ville ha gjort.

[Gjest Gjest]

Det kommer jeg overhodet ikke til å gjøre.

Men er dette en ting man kan og bør ta opp?

Nei, jeg tror jeg ville latt det ligge. Men hadde stusset på en tanke: en bestevenninne må kunne gi noe smått og internt som ikke trenger å koste så mye. Man skal jo ikke blakke seg på gaver, men man kan bruke litt fantasi.

Ellers ville jeg nok gitt henne en gave, og i tillegg virker dere som at dere er koselige venninner, og jeg vil nok tro at gaven kommer etterhvert. Hehe

[flickan]

Nei, jeg tror jeg ville latt det ligge. Men hadde stusset på en tanke: en bestevenninne må kunne gi noe smått og internt som ikke trenger å koste så mye. Man skal jo ikke blakke seg på gaver, men man kan bruke litt fantasi.

Ellers ville jeg nok gitt henne en gave, og i tillegg virker dere som at dere er koselige venninner, og jeg vil nok tro at gaven kommer etterhvert. Hehe

Det er jeg forsåvidt helt enig i. Grunnen til at gaven fra henne ble ganske dyr, var nok at foreldrene hennes var med å betale en del på den. Er usikker på om mine foreldre vil gjøre det samme til henne, de pleier ikke gjøre sånt, så jeg kommer nok til å kompensere litt for det i så fall. Så sant jeg har råd til det.

[ToveM]

Vet foreldrene hennes at du aldri har fått gaven, som de kanskje har betalt for?

De ville vel reagert siden de vel ikke har fått noe takkekort??

[flickan]

Vet foreldrene hennes at du aldri har fått gaven, som de kanskje har betalt for?

De ville vel reagert siden de vel ikke har fått noe takkekort??

Jeg sendte takkekort til dem, da jeg fortsatt trodde gaven var rett rundt hjørnet

Tror ikke de vet det nei.

[Fresi]

Det kommer jeg overhodet ikke til å gjøre.

Men er dette en ting man kan og bør ta opp?

Man kan sikkert ta det opp, men om du bør gjøre det er en annen sak. Jeg ville ikke ha gjort det, tror jeg. Jeg ville dessuten ha kjøpt gave til henne til en pris jeg selv syntes var passe, og ikke nødvendigvis like dyr som den du skulle få siden den var ment å være en spleisegave fra flere. Ikke fordi jeg var furten, men jeg ville rett og slett gitt det jeg hadde lyst og råd til.

[Gjest MissBella]

Er dere så gode venner som du sier, bør dere kunne snakke om dette.

Enig! Hvis dere er gode venner, så må man jo kunne snakke om dette. Men kanskje det har gått litt for lang tid allerede. 2 år var jo litt lenge. Jeg er heller ikke den personen som etterlyser gaver men når du først har sagt at du skal få den gaven som det var bilde av og den falt i smak, så hadde det jo vært fint å få den. Hun burde ikke ha gitt en så dyr gave hvis hun ikke har god råd.

[Gjest hopeful]

Nå vet jeg jo ikke hva du skulle få av henne, men jeg ville kjøpt tingen selv jeg. Fått med byttelapp, og sørget for å invitere henne på besøk. La tingen stå synlig for henne, og hvis hun spør kan du jo bare si at du regnet med at du ikke fikk det av henne siden det er gått to år siden bryllupet.

Etterpå kan du jo levere inn gaven igjen, hvis du ikke har råd til å beholde den! Gir henne nok en liten lekse...

[Gjest Gjest]

Du kan jo ta det opp i en naturlig sammenhent, f.eks. mens dere prater om bryllupet hennes, hva hun ønsker seg, osv. "Apropos, hvor ble det av bryllupsgaven vår egentlig?"

Ellers er det vel ikke noe å henge seg opp i... Kanskje hun tenker det blir for dumt å komme med bryllupsgave 1-2 år etter bryllupet, og bestemte seg for å droppe det av den grunn.

[Fresi]

Etterpå kan du jo levere inn gaven igjen, hvis du ikke har råd til å beholde den! Gir henne nok en liten lekse...

Hva er poenget med det? Hva godt skal det føre til?

[Gjest]

Jeg ville nok ikke gitt en like dyr gave som det var ment og gi, og jeg ville nok faktisk også tatt det opp om temaet var der.

[Gjest Gjest]

Jeg er kommet i en litt merkelig situasjon med min beste venninne som også var forlover da jeg giftet meg sommeren for snart to år siden.

Da hun hadde ganske dårlig råd på den tiden pga at hun nettop var ferdig med studiene hadde hun ikke råd til å gi gaven hun ønsket med en gang. Istedet fikk vi en katalog med bilde av gaven som vi skulle få. Siden dette er en barndomsvenninne hadde også foreldrene hennes vært med å betale på gaven, og den skulle bestilles rundt den tiden bryllupet sto. Siden det var noe leveringstid på gaven regnet vi ikke med å se den på en stund, men gledet oss da gaven falt veldig i smak.

Tiden gikk og vi så aldri noe til gaven. I begynnelsen unnskyldte hun seg og sa at hun hadde vært så opptatt med jobbsøking osv, så det hadde gått litt i glemmeboken. Vi tenkte selvsagt ikke noe sælig over det, hadde full forståelse for situasjonen hun var i og stresset ikke med det i det hele tatt. I mellomtiden sendte vi ut takkekort og takket selvsagt både henne og foreldrene for den flotte gaven som skulle være på vei.

Hun fikk seg jobb ganske snart og både hun og samboeren tjener ganske godt. Men gaven er fortsatt ikke kommet. Nå regner jeg vel egentlig med at vi aldri ser noe til den heller. Og det er for så vidt ikke så viktig heller. Hun er min beste venninne, og vi har et supert forhold, gaver betyr ingenting i den sammenhengen. Får meg liksom ikke til å nevne det for henne lenger heller, vil jo ikke oppfattes som grisk heller. I utgangspunktet hadde jeg ikke hatt problemer med å ta opp ting med henne, men det at man ikke har mottatt en gave er vanskelig å ta opp uten at man fremstår som nettopp grisk. Jeg innrømme at situasjonen som er oppstått er litt underlig, og jeg blir usikker på hva jeg selv skal gjøre den dagen hun gifter seg. Jeg ender vel opp med å gi en relativt dyr gave (tilsvarende det vi skulle få av dem), dersom jeg har råd til det, og finner noe jeg mener vil passe, men vet at andre synes jeg ikke bør gi så mye.

Har vert i samme situasjon. en nær venninne ko i en vanskelig situasjon under forbredelsene til vårt bryllup.

Jeg har alltid stått på for henne,hjulpet henne økonomisk, passet barn,kjørt osv.

Jeg hadde allerede før bryllupet tenkt tanken, at hvorfor kan hun aldri tilby seg hjelp osv...det var bare en vei. Så hun ringte meg to dager før bryllup, og beklaget,men hun måtte vente en tid,men hadde ike glemt oss. Hun syns det var leit osv....Hadde all forståelse for hennes situasjon.

14 dager etter bryllupet rngte hun og spurte hvordan dagen var osv. jeg var Happy, og stolt. Som en hilsen til henne sendte jeg et bilde av oss,og noen ord.

Siden har jeg ikke hørt noe fra henne. 3 mnd etter bryllupet vant hun en mill kroner. Dette er ti år siden.....................

Så feil kan man ta av venner. Ikke at oppmerksomheten på dagen betydde all verden for oss,men at hun fant ut at hun klarte seg uten meg etter gevinsten. Den var tung og svelge,

[flickan]

Takker for flere svar. Har fått tenkt litt på det og kommet fram til at jeg ikke bryr meg så mye om det. Vet ikke hvorfor eg tok det opp her heller. Kan være fordi hun kommer på besøk snart, og jeg ikke har sett henne på lenge. Vi bor en flyreise fra hverandre.

Jeg kommer nok ikke til å ta det opp. Det får meg til å føle meg grisk, og det det vil jeg ikke være. Det er ikke så viktig med den gaven. Og det vil dessuten være litt rart nå som det er gått så lang tid. Kansje får vi gaven senere, det spiller ingen rolle.

Det kan være jeg ikke legger like mye penger som opprinnelig tenkt i gaven til henne, får se an min finansielle situasjon da. Ikke som straff, men fordi jeg ikke lenger føler så mye for å kompensere spesielt for at mine foreldre sikkert ikke kommer til å gi henne noe.

Jeg har heller ikke tenkt å "gi henne en lekse", jeg tror ikke hun har gjort det med vilje. Kan være at hun synes det begynner å bli så lenge siden selv at det nesten blir rart å komme med den. Ikke vet jeg.

Takker uansett for alle svar.