Starting all over again...

[Sjandark]

Hei Sisu

Inne og oppdaterer meg.

Jeg skal også kjøpe meg nye joggesko, men først må det bli bart her. Er så bløtt at jeg burde hatt båt. Det positive er jo at bare all snøen har smeltet så blir det så fint. Så får jeg heller bruke båt sålenge..

Ha en fin uke Sisu.

[Gjest svanungen]

Herlig med vårfornemmelser!

Her er det en enslig krokus som spirer utenfor stuevinduene, og inne står to flotte buketter, en med tulipaner og en med noen blomster jeg ikke aner hva er, men flotte er de! Og det går mot vår!

Vært knallvær her et par dager nå, og kjenner det gjør godt langt inn i sjelen. Har hatt treningsfri idag også, og fått vasket litt tøy, kjørt oppvaskmaskinen og småryddet litt. Samt tustet litt med strikketøyet. Koselig! Kjenner det skal bli godt med ny treningsøkt i morra da

Håper alt står bra til med deg, Sisu!

[Suzy]

God fredag!

[Gjest Sisu]

Endelig helg Gleder meg til å sove lenge i morgen Føler meg rett og slett ganske tappet for krefter nå for tida. Vet ikke helt om det skyldes ren vårslapphet eller det at angsten ligger på lur mye av tiden... Tankene mine lever litt sitt eget liv for tida, noe som ikke er så bra. Jeg kan gå og innbille meg selv at jeg feiler et eller annet, selv om jeg ikke har holdepunkter for det i det hele tatt. Tar jeg et steg tilbake og observerer meg selv, kan jeg se at alle symptomene jeg innbiller meg at jeg har - ja, det er angsten som ligger på lur Hurra, festlig. Så kanskje det ikke er det minste rart at jeg er sliten. Selv om kroppen får hvile seg i horisontal stilling på sofaen f.eks, så fortsetter denne berg-og-dal-banen i hodet mitt Ser fram til å komme meg til legen og høre litt hvordan jeg skal gripe dette fatt, for jeg innser jo at jeg ikke kan gå slik...

Håper dere får en flott helg. Jeg får rette ryggen så godt jeg kan og prøve å gi f...

[Gjest Sisu]

Jeg har vel i løpet av helga innsett dørstokkmila er lang - fryktelig lang. Med mine nyinnkjøpte fine løpesko hadde jeg store planer om å komme meg ut, men akk... Kroppen er så urolig, så anspent. Og det føles rett og slett vanskelig å gå ut. Møter meg selv i døra, merker jeg

Er redd for å bli satt tilbake på faste medisiner når jeg skal til legen til uka. Sluttet med dem i januar var det vel, og syntes det gikk så bra en tid, men nå er jeg tilbake i sumpa Akkurat de samme symptomene som før jeg startet med dem. For et nederlag. Det føles ikke bra. Leste på nettet at man burde gå på disse medisinene 6-9 mndr etter symptomfrihet, noe jeg ikke gjorde. Kan hende det er derfor. Hadde jeg enda klart å gå ut litt, røre på kroppen. Det skal jo være vel så bra som å gå på faste medisiner, det. Nei, nå står jeg og stamper her. Men jeg måtte bare skrive ut noe av frustrasjonen...

Endret 23. mars 2009 av Sisu

[Gjest svanungen]

Ikke noe godt å høre at du har det tøft igjen! Men kanskje det ikke er verdens nederlag om det blir faste medisiner igjen? Få kroppen litt på rett kjøl, og kanskje få litt energi/overskudd og få startet med bra treningsrutiner? Kanskje går det raskere å bli symptomfri denne gangen?

Skal egentlig ikke blande meg opp i noe jeg har så utrolig lite kunnskap om, ville egentlig bare si at jeg tenker på deg, og så ville jeg sende over en varm

[Gjest Caya]

Leit å høre at du har det vanskelig. Jeg ser ikke på det som noe nederlag at du da muligens må på medisiner igjen. Dersom du hadde hatt en somatisk sykdom også hadde blitt verre igjen hadde jo ingen tenkt to ganger på at du måtte begynne på medisiner igjen. Psykisk sykdom er jo også en sykdom, ikke tegn på svakhet. Bruk psykolog og medisiner om du trenger det, de er der for å hjelpe deg.

[Gjest Sisu]

Tusen takk for omtanke, svanungen og Caya! Det varmer Jeg ser jo at det ikke er tidenes katastrofe evt å begynne med faste medisiner igjen. Kan hende hverdagen faktisk blir bedre, som dere sier. Det er bare at jeg hadde håpet å klare meg uten... Vel vel - vi får se hva legen sier.

Dagen i dag har forresten ikke vært så aller verst Det er deilig med en god dag innimellom, selv om klumpen i magen stadig er på lur...

[Gjest Sisu]

Sitter atter en gang med KG og og koser meg som best jeg kan. Har faktisk en god start på dagen! Ungene og mannen har reist avgårde. Jeg har kveldsvakt i dag, og akkurat nå synes jeg det var deilig med stille hus og stille stund før jeg starter med dagens gjøremål.

Ha en fin dag dere som måtte kikke innom her

[Supramundane]

Leit å høre at du syns det er tøft for tiden, men jeg må si jeg er helt enig med svanungen og Caya... Det er ikke noe nederlag, overhodet ikke. Lillebroren min sa det så fint da tanten hans (søsteren til min stemor) gikk til psykolog og var åpen om det:

"Hvis man har vondt i beinet eller magen så går man til den ene doktoren, men hvis man har vondt heller innerst i hodet eller i hjertet så går man til den andre doktoren. Du kan få godteri etterpå til begge to".

[Gjest Sisu]

Tilbake fra legen med resept og en ukes sykemelding... Ser jo at det er nødvendig, slik denne helga har vært. Og inne hos legen satt jeg og var helt skjelven. Apropos "starting all over again..." Og så får jeg vel undersøke om jeg finner en psykolog jeg kan tenke meg å gå til. En venninne av meg som også har panikkangst er veldig fornøyd med den hun går til, så kanske jeg prøver der.

Får prøve å ta en og en dag av gangen nå, ta vare på meg selv og unngå å tenke så veldig mye. Små skritt, ikke megasteg. Kanskje det er løsningen ..

[Suzy]

Trenger man hjelp så gjør man det - det er virkelig ikke noe å skamme seg over. Jeg tenker du kommer til å klare deg fint jeg og kanskje må du gå en liten omveg, men det gjør vel ingenting om du faktisk kommer over kneika. Jeg har tro på deg i allefall.

[Supramundane]

Jeg signerer Suzy! Ta deg tid til å bli bra igjen, ett steg av gangen er nok det!

[Gjest Sisu]

Tusen takk Suzy og Supra Dere er nå go'e da... Akkurat nå føles det riktig bra at jeg til slutt valgte å gå til legen igjen. Jeg har jo håp om at jeg snart kan se litt lysere på saker og ting igjen... Det er så fortvilende å gå uten å våge å se framover, uten å kunne verken glede seg over noe eller til noe fordi man er redd for at katastrofer kan skje. Og samtidig prøve å skjule det - for tenk om noen får vite og tror at jeg er riv ruskende gal...? Og så videre. Høres det ikke merkelig ut?? Jeg merker at jeg er sliten, for jeg har vel brukt all energien min på feil steder, feil tanker Men kanskje det snart blir bedre - forhåpentligvis. Jeg ønsker meg i allefall en fin vår og sommer!

Jeg har ellers planlagt å forsøke å rusle meg en halvtimes tur daglig nå, for å komme ut og for å få frisk luft. Og for å samle sammen litt energi igjen. Det er så altfor lett å isolere seg når det butter imot og man stanger hudet i veggen...

[Suzy]

Veldig god plan å komme seg ut en tur hver dag - det er godt for både kropp og sjel det. Dessuten tror jeg at det er sunt for hodet med rutiner, men det er kanskje fordi jeg er skikkelig rutinemenneske selv

Syns helt klart det høres ut som du har feildisponert kreftene litt og brukt dem opp på å fore angsten istedet for å komme deg rundt den, men nå har du lært det og kommer til å greie deg bedre. Garantert

God morgen forresten - serverer en

[Pingting]

Sniker meg inn hit. Er ikke saa flink til aa skrive i andres dagboeker for tiden...

Alle jentene her har selvfoelgelig helt rett - det er ikke noedvendigvis et nederlag aa maatte begynne paa medisiner igjen. Jovisst betyr det at du ikke er helt frisk, men det betyr jo ogsaa at det kommer til aa gaa oppover fremover, sant?

Fokuser paa aa ta vare paa deg selv her og naa, og ikke bekymre deg om hvordan det burde ha vaert. Det foerer ingenstedshen. Nemlig

Og aa gaa tur er helt genialt! Og mye, mye lettere aa komme seg ut paa enn en joggetur! Jeg tok med meg joggeskoene til England da jeg flyttet i hoest, med all verdens gode intensjoner. Gjett hva som har staatt bakerst i skapet siden september?

[Gjest Sisu]

Takk for kloke ord! Det er så rart at ord fra noen man ikke aner hvem er kan varme så mye... Dere er supre, jenter!

[Gjest Sisu]

Sitter her og kikker ut på solskinnet men dørstokkmila er dessverre blitt lang disse dagene her... Husker det var slik forrige gang jeg begynte med disse medisinene også; angstsymptomene blir veldig forsterket de første dagene før det roer seg. Alt er skummelt, og jeg har liksom hodet i en boble. Det er guffent, men jeg vet jo at det går over om ikke så altfor lenge, da.

Hodet går tregt nå, til jeg er over kneika. Alt er tiltak. Å rydde, vaske, ordne hjemme... Å finne på noe til middag er et ork, ganske enkelt. Å dusje blir jeg utslitt av. Må innrømme at jeg drømmer litt om å legge meg under dyna og bli der noen dager. Men jeg kan jo ikke det - har mann og barn som trenger meg. Og jeg trenger dem

Håper dere har en fin dag, jeg får prøve å gjøre det beste ut av den jeg også...

[Gjest svanungen]

Bare innom med en god for å prøve å hjelpe deg litt over kneika... Hvordan går det med deg? Hvor lang tid tar det før du merker en eventuell positiv trend av medisinene? Synes det må virke skikkelig tøft dette, og beundrer deg som går gjennom det, gang etter gang. Og kommer styrket ut av det, med en solid selvinnsikt! Synes du virker utrolig sterk!

Tenker på deg, og håper det går bedre! Skjønner godt dørstokkmila er lang, kjenner det selv også... Har faktisk takket nei til å gå tur med ei venninne i dag, faktisk uten å ha noe veldig god grunn... Men jeg hadde liksom lagt min ettermiddagsrutine, og kjente det ble et ganske stort ork å snu opp ned på planene mine. Høres kanskje utrolig ut, men er sant... Så i stedet for å gå tur ute, og så trene inne, så blir det heller kun trening innendørs, og så hjemover. Er vel nesten som å banne i kirka, i dette fine været, men... Jaja...

En STOR Sisu, håper det går seg til!

[Suzy]

Følger med deg - bare så du vet det.

Håper det går bedre snart