Starting all over again...

[Gjest Sisu]

Jeg har kommet til et punkt der jeg ønsket å slette den gamle dagboka mi som jeg følte inneholdt så mye vondt og negativt, og så starte en ny der jeg ønsker å komme meg videre. Ønsker ikke lenger å grave meg ned i til tider stor selvmedlidenhet, slik jeg ser det.

Jeg er så lei av angst, lei av redsel for å nyte livet i fall noe leit skal skje, lei av å tenke så kritisk i forhold til meg selv og min egen kropp - jeg har rett og slett lyst til å starte en dagbok der jeg vil fokusere på det positive i livet; familie, kjærlighet, moro, mat, vin - you name it Så kanskje jeg kan klare å "snu hodet mitt" i riktig retning etterhvert...

Akkurat nå rekker jeg ikke å sende melding til mine "faste lesere" om at jeg har startet på nytt her, men dere finner meg kanskje allikevel...? Håper dere vil følge meg videre

[Gjest svanungen]

Fant deg! Gratulerer med ny bok! Og flott holdning! Gleder meg til å følge deg videre, Sisu!

[Gjest Sisu]

Fant deg! Gratulerer med ny bok! Og flott holdning! Gleder meg til å følge deg videre, Sisu!

Hei! Så hyggelig at du er her!

[Gjest TittTitt]

Jeg og, jeg og!

Men av en eller annen grunn må jeg vite hvor gammel du er. Sånt liker jeg å vite, så jeg vet jeg kan mobbe for de er så gammle

Og suupert med ny start, det er gode ting

Endret 25. februar 2009 av TittTitt

[Gjest Sisu]

Men av en eller annen grunn må jeg vite hvor gammel du er. Sånt liker jeg å vite, så jeg vet jeg kan mobbe for de er så gammle

Gammel...? Jeg er i min aller beste alder - rundt midten av 30-åra et sted...

[Gjest TittTitt]

Åh shit.. Driiit gammel jo!!!

Jeg kan ikke være her når du er så gammel.....

[Gjest Sisu]

Å tenke positivt... Hm :klø: Jeg ser jo at det blir utfordrende. Men jeg ser også at jeg har en tendens til å fokusere altfor mye på det negative når alt kommer til alt. Antagelig har jeg vel gjort det hele livet. Akkurat det ser jeg veldig tydelig, og det er i det minste en start, ikke sant? Da må jeg helt sikkert innstille meg på at det kommer til å ta tid å endre tankemønsteret også. Og jeg må prøve ikke å bli skuffet dersom jeg ikke klarer å vinkle alt i riktig retning så fort jeg gjerne vil.

Der jeg vokste opp, var det vel ikke akkurat dagligdags å rose hverandre, gi komplimenter etc. Janteloven var - og er fortsatt i dag - gjeldende. Nåde den som stikker seg fram! Da blir det nok sikkert til at en liten jente prøver å tilpasse seg, gjøre slik at hun ikke synes så mye, være slank og flink jente... Jeg ser det fortsatt i dag; min mor kommer jo faktisk med litt skjult kritikk av meg fordi jeg har lagt på meg noen kilo Hun kunne heller ha sagt til meg at hun synes jeg er blitt i rundeste laget og at jeg burde se til å slanke meg litt, for det er det hun mener, bare innpakket i noen litt penere ord. Nå har jeg valgt å snu på flisa av hensyn til meg; jeg kommer til å forsøke å være litt mer i aktivitet hver dag og spise sunt, uten tanke på trening, antall kilo eller noe sånt Jeg er faktisk snart midt i 30-åra og synes ærlig talt at jeg burde heve meg over dette, men jeg merker at det er et veldig sårt punkt. Blir liksom den liile jenta som tenker "Er jeg ikke bra nok...?" Det er slitsomt det og, alltid å strebe etter noe bedre, aldri være takknemlig for det en faktisk har.

Så jeg klapper meg selv på hodet og roser meg selv for å ha tatt et nytt og fornuftig standpunkt...

[Suzy]

Gammel...? Jeg er i min aller beste alder - rundt midten av 30-åra et sted...

Ja det er den beste alderen - helt klart

Flott med ny bok Sisu! Gratulerer!!

[Lissi]

Hei Sisu og gratulerer så masse med ny dagbok og en ny start.

Jeg føler så med deg i disse tankene om å slutte å leve litt fordi man er bekymret. Jeg ønsker å gjøre så mange ting som feks padle kajakk med min samboer, men er livredd for å drukne eller havne under vann. Jeg har lyst til så mange ting, men angsten stopper meg. Jeg elsker å reise men hater å fly.

Jeg tror vi må tenke sånn at vi lever et liv og må leve det så bra som mulig.

Å ville ta kontroll over tankene og gjøre mer som er gøy og koselig.

Legge til side vonde tanker, slutte å isolere seg. Gjøre ting som gir positiv energi!

Graver man seg ned i negativ energi så får man ikke overskudd til å takle hverdagen.

Angående kropp og vekt, enda et sårbart tema, men her også må man gjøre det beste ut av det. Ingen er perfekte og halve jorda sliter snart med noen kg for mye. Spis godt men sunt og vær i aktivitet så hjelper det på selvbilde med en gang. Kropp handler ikke bare om vekt, men også helse. Er man frisk og god mot seg selv vil man få igjen for det.

Jeg tar en dag om gangen og som du sier, det er ikke gjort over natta. Det tar tid. Jeg prøver nå å få inn alt fra 2-5 treningsøkter pr uke nå! Går turen, trener på helsestudie, går på ski.

Hjemme bruker jeg ansiktsmaske, hårkur og deilig bodylotion. Prøver å ta litt vare på meg selv. Det hjelper

Skriv ut tankene dine her, også på dårlige dager. Det må til for å se seg selv. Som du sier, du har brukt nok tid nå på å syns synd på deg selv, eller tenke negativt. Jeg heier på nye Sisu, og jeg er sikker på at du vil klare det!

Endret 26. februar 2009 av Lissi

[Gjest TittTitt]

Siden jeg var så godt i gang med endorfinene i boken din, Lissi. Kan jeg gjerne fortelle om en ting her og. Siden dere snakker om angst. For trening hjelper mot det og år du trener, så produserer du jo endorfiner snant. Det er så lett for en lege å skrive ut lykkepiller, i stedet for å snakke om hva som også kan hjelpe. Trening er kjempe bra!! Det hjelper og mot apetitten, energien, søvnen din, og muskelene slapper mer av, og uro, rastløshet forsvinner. Og da igjen, har det hjulpet på angsten.

Kjæresten min hadde kjempe mye angst før, husker ikke hva det var han hadde, kan ikke alle de navnene på de forskjellige angsttypene, men han klarte ihvertfall ikke plasser med mange folk. En periode var så gale, at han ikke klarte å gå ut, han måtte liksom få sin daværende kjærreste til å kjøpe mat og sånt til han. Tror trening har hjulpet han masse, og han blir deppa av å ikke trene. Merker ofte at han kan få litt angst vis vi er på et senter, og a og til når vi spiser på resturang, så forter han seg alltid. Da vil ha gå hjem, han har fått nok. Hehe.

Jeg syntes dere må gjøre ting dere er redd for. Venninnen min har også suuper angst. Hun var feks redd for å ta heis. Så hun og psykologen tok heiser sammen. Det er sikkert kjempe skummelt å gjøre noe du er redd for, men det hjelper og. Mange tror at angst er for å bli, men det er ikke sant. Man kan faktisk vinne over angsten

[Lissi]

Jeg var redd for heis jeg også, men kjempet meg gjennom det og tar nå heis uten problemer. Jeg er redd og fly men reiser flere ganger i året for å kjempe meg gjennom det også. Jeg nekter å slutte å leve fordi frykten tar meg.

Jeg skal vinne over frykten. Flyskrekk er fantasier, irrasjonell frykt. Har ingen ting med virkeligheten å gjøre en gang. Så lenge man husker på det og hvor liten sjansen er for nettopp en flystyrt skal skje nettopp deg, så kommer man seg gjennom det..

[Gjest TittTitt]

Ja, jeg og er liiivredd for å fly. Sitter alltid å hylgråter når jeg flyr. Haha, folk ser alltid så teit på meg. Men jeg er skikkelig redd. Svetter og griner og er helt fra meg. N blir bare flau han

Ellers er jeg suuuper redd tannlegen, der og sitter jeg i stolen og bare griner og griner. Jeg har gått gjennom et ti talls bettenelser i visdoms gjekslene. Jeg nektet å gå til tannlegen, jeg har alle visdoms tennene mine, takk gud for det. Engang var det så gale da jeg gikk på folkehlyskolen, kinnet mitt var opphovvent, klarte ikke snakke eller spise. Da følgte en venninne meg og en lærer, de holdt meg i hver sin hånd mens jeg hyyylgren. Må le litt no da, stakkars tannlegen

Men er sant det du sier, må ikke la det vi frykter for, stå i veien for livet vårt. Det er ikke sundt!

[Lissi]

Jeg anbefaler de som er redd for å fly å kjøpe flyskrekkboka av Alan Carr, han røykefyren. Den hjalp utrolig godt på min flyskrekk!

Tannlegen og visdomstenner er et kapitel for seg selv. Hater alt som har med sprøyter, blod, tannlege og sykehus å gjøre

[Gjest Sisu]

Sitter nå med og kikker ut - det ser ut til å bli en ny fantastisk vinterdag med masse Det er så deilig endelig å få en fornemmelse av vår! Merker jo det på humøret også jeg; om vinteren går alt så mye tråere. Men våkner ihvertfall litt til liv når februar er over...

Gikk meg en liten tur etter å ha levert barna på skolen i dag, og det var veldig godt med frisk luft. Og i går trente jeg styrke hjemme Har nemlig fått tak i en helt enkel ukomplisert DVD med noen øvelser jeg tenkte å gjøre jevnlig. Så kanskje jeg klarer å unngå angstmedisiner framover hvis jeg er flink og klarer 30 minutter aktivitet om dagen - annet enn de medisinene jeg har på lur hvis jeg får akutt behov og ikke klarer å roe meg selv ned... Noe jeg som oftest klarer. Jeg er faktisk litt stolt av meg selv i dag, merker jeg... Og nå tillater jeg meg selv å være stolt - det er en stor forskjell!

[Suzy]

Hurra for regelmessig trening - det er jeg sikker på gjør gode ting for kropp og sinn. Jeg føler meg ti ganger bedre og mer stabil i humør osv når jeg trener. Det lager jo endorfiner og andre godsaker som hjelper til.

Ønsker deg en fortsatt god dag og sier hurra for sola også!

[Supramundane]

Hei Sisu, og takk for et lite vink om at du har fått deg ny bok. Jeg vil veldig gjerne følge deg i denne, slik som i den gamle!

Syns du er så utrolig flink til å "ta tak" i det som måtte plage deg. Angst er vanskelig, og helt sikkert uutholdelig til tider, jeg er så utrolig imponert over måten du håndterer dette på!

[Gjest Sisu]

Syns du er så utrolig flink til å "ta tak" i det som måtte plage deg. Angst er vanskelig, og helt sikkert uutholdelig til tider, jeg er så utrolig imponert over måten du håndterer dette på!

Å... Takk Gjør bare så godt jeg kan, innrømmer gladelig at det er vanskelig innimellom...

[Gjest svanungen]

God morgen!

Vil bare få ønske deg en fin mandag!! Håper du har hatt en super helg

[Gjest Sisu]

Ja vel, så var det altså ikke tomt for :snø: der oppe enda Som det laver ned!! Nå som kalenderen viser "mars" synes jeg godt det kunne slutte snart, og bli ordentlig vår. Glad jeg har fri i dag og slipper å stå i en sikkert endeløs kø på vei til jobb.

Helga har vært ganske fin, egentlig. Har gasset oss med hjemmelaget nachos til middag både lørdag og søndag og sett mye sport på TV. Er så deilig å bare slappe av. Men jeg har faktisk trent litt også Det er ikke verst. Prøver å finne saker å gjøre som gjør at jeg får mer energi, for lagrene kjennes ganske tomme ut til tider, og da renner tårene fort. Er sånn jeg - gråter for alt og ingenting Det som er mest energitappende, er det at jeg ikke alltid klarer å styre tankene vekk fra det jeg oppfatter som vondt og vanskelig. Og da blir det en slags ond sirkel for meg. Skjønner? Men jeg håper jo at denne treninga jeg har begynt med i det små skal hjelpe meg godt på sikt. Og jeg tror jeg er nødt til å ha et langsiktig hovedmål nå - nemlig å klare å styre tankene mine. Delmålet får bli å takle situasjonen her og nå...

Nå får jeg gjøre litt Det ligger masse klær og venter på å bli brettet, og jeg tenkte å gå over vegger og tak med tørrmopp i dag. Satser på at det holder!

Ha en flott dag

[Gjest Sisu]

Søren og Der møtte jeg meg selv i døra gitt. Etter å ha skrevet så fint og flott om hvordan jeg skal klare å bekjempe angsten, ble ikke dagen i dag så fin som jeg trodde og håpet. Siden i formiddag har jeg gått rundt med uro i magen og klump i halsen, og disse evig destruktive tankene kvernende rundt i hodet "Tenk om jeg blir syk. Tenk om jeg blir klin gæern. Tenk om, tenk om". Jeg er så skuffet over meg selv. Så innmari skuffet. Det føles som et skritt fram og ti tilbake... Eller, som det heter i diverse brettspill: "Rykk tilbake til start".

PS! Det som er positivt med dette, er at jeg etter å ha tatt en "ved behov"-tablett som jeg har i tilfelle slikt skal skje, satte meg i en stol med radio og TV av, og bare pustet rolig og lot tankene flyte. Det var deilig, midt i dette her. Neste gang skal jeg prøve det før jeg tar medisin.