er redd jeg kommer til å ødelegge

[Gjest gjest1]

Ja... jeg er redd jeg kommer til å ødelegge ekteskapet mitt.

Saken er den at jeg ønsker flere barn, men det gjør ikke mannen. Og nå begynner hele greia å gå meg på nervene. Klarer snart ikke å tenke på noe annet enn det barnet som jeg ikke får, både dag og natt. Har prøvd å ta det opp med han flere ganger, både som "humoristiske" hint og som mer alvorlige samtaler, men han skifter konsekvent samtaleemne, omtrent før jeg har begynt. Dette sliter på meg. Og for øyeblikket er jeg sinna og frustrert over at han bare kan bestemme over livet mitt på denne måten uten at jeg får komme til orde. Må innrømme at jeg nå av og til angrer på at jeg giftet meg med han. Brutalt, men... Greier ikke å styre følelsene mine. Er redd for at jeg skal bli en bitter og sur kone som ødelegger familien. Samtidig er jeg lei meg for at jeg ikke greier å respektere hans synspunkt i saken. På den annen side synes det er urettferdig at jeg skal gå gjennom livet og bare gjøre alle andre til lags (har vært slik siden barndommen, lille, snille meg, som aldri er til bry, men som passer på at alle andre har det bra). Har lyst til å oppfylle min drøm.

Jeg vet at en av oss må "gi seg". Men klarer ikke å innse at det må bli meg.

[Gjest Illiya]

Har dere flere barn fra før?

[Gjest ts]

ja, vi har barn fra før, så han er ikke negativ til barn i den forstand. Og jeg vet vi er heldige som har det. Men pga alder føler jeg nå at tiden holder på å renne ut. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker meg flere barn. Men han har lyst til å prioritere seg selv og sin interesser nå når "småbarnsperioden" nærmer seg slutten. Kjenner meg misunnelig (og ganske smålig som ikke gleder meg på hans vegne) når han mer og mer får oppfylt sine ønsker og drømmer, mens jeg bare har hengt meg opp i hva jeg føler jeg går glipp av. Jeg ber bare om noen få år med utsettelse av disse, egentlig så gjør jeg kanskje ikke det heller, i og med at jeg mener at begge deler kan forenes...

[Cocporn]

Du må jo få nevnt litt mer detaljer her, alder og antall barn fra før.

Men jeg forstår godt mannen din jeg.

Er drømmen din å stadig ha småunger?

[Gjest Illiya]

ja, vi har barn fra før, så han er ikke negativ til barn i den forstand. Og jeg vet vi er heldige som har det. Men pga alder føler jeg nå at tiden holder på å renne ut. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker meg flere barn. Men han har lyst til å prioritere seg selv og sin interesser nå når "småbarnsperioden" nærmer seg slutten. Kjenner meg misunnelig (og ganske smålig som ikke gleder meg på hans vegne) når han mer og mer får oppfylt sine ønsker og drømmer, mens jeg bare har hengt meg opp i hva jeg føler jeg går glipp av. Jeg ber bare om noen få år med utsettelse av disse, egentlig så gjør jeg kanskje ikke det heller, i og med at jeg mener at begge deler kan forenes...

Jeg skjønner jo mannen din. Endelig begynner dere å få mer tid til dere selv og andre interesser, etter en travel tid med småbarn, som egentlig styrer alt i livet deres mens de er små.

Samtidig synes du kanskje det er trist og vemodig at den tiden snart er over? Jeg husker jeg syntes det, det var så koselig med småbarn, selv om det var en slitsom tid også. Men en gang tar den jo slutt uansett.

Er det sånn du føler det, eller er det at du så veldig ønsker et barn til?

Jeg tror det kan bli vanskelig å forene begges ønsker, for han blir jo like bundet som deg av et barn til. Det vil nok også føre til en strammere økonomi å få et ekstra barn, noe som også begrenser muligheter for andre ønsker og drømmer.

Hvor mange barn har dere nå, og hvor gamle er de? Blir det et nokså stort aldersmessig sprang mellom de to minste om dere får et barn til?