følelsesmessig kaos!

[Jomfruen]

Hei!

Jeg er lykkelig gravid med verdens beste mann! Han er også veldig glad, og gleder seg kjempemye til å bli pappa!

Jeg er nå ca. 13 uker på vei, har vært ekstremt mye dårlig i ca. 5-6 uker nå, og jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten. I tillegg holder vi på og skal flytte, noe som også innebærer mye tankevirksomhet og planlegging.

Problemet mitt er at jeg så veldig lett blir irritert og lei, og dette går gjerne utover kjæresten min. Jeg har prøvd å forklare han at jeg ikke helt er meg selv, og at jeg ikke helt klarer å styre følelsene mine. I det ene øyeblikket blir jeg irritert bare han sier noe til meg, i det neste strigråter jeg for ingenting. Jeg er normalt ikke slik i det hele tatt, og kjenner meg absolutt ikke igjen. Dette resulterer i at vi har kranglet en del i det siste, spesielt om flyttingen og hvordan ting skal ordnes.

Han vet jo at ting kan være litt vanskelig for oss gravide, men allikevel tror jeg nok han begynner å bli litt lei. Nå er han på reise en ukes tid. Han ringer meg hver dag og sier hvor glad han er i meg. Jeg vil så gjerne unngå "falle tilbake" når han kommer hjem, samtidig som jeg vet at følelsene mine er ekstremt vanskelig å styre.

Noen som kjenner seg igjen? Erfaring? Gode råd? Det er ingen krise for forholdet, men jeg vil så gjerne at svangerskapet skal være en glede for oss begge!!

klem fra Jomfruen

[Gjest Anonymous]

Hei Jomfruen,

Jeg lover deg at det følelsesmessige kaoset ditt går over. Jeg var også "klin kokkos" de 3-4 første månedene av svangerskapet. Samboeren min lurte på hvilket "monster" han skulle få barn med. Jeg er ganske snill til vanlig så han skjønte ingen ting stakkar. Når "hormonella" perioden var over ble jeg verdens snilleste og gikk bare og smilte de siste månedene. Fatt mot!!!

[Zafir]

Hei

Det sies at når man går gravid, så blir man veldig overfølsom. Jeg selv ble kjempe-hissig, og glefset masse mot kjæresten min. Fra før av var jeg stille, rolig og beskjeden, men etter fødselen er jeg blitt mere selvstendig enn jeg tidligere var, og kan være mer sta på mine egne meninger. Er jo ikke like hissig som under svangerskapet, men jeg føler at jeg ble mere styrket av den perioden.

Folk rundt deg må bare ta det som det kommer, det er jo ingen oppskrift på hvordan du får det følelsesmessig under svangerskapet...

Ikke ha dårlig samvittighet for at du føler kaos inni deg, det er bare sånn det skal være

Lykke til kjære deg

[Gjest Anonymous]

Kjære Jomfruen,

min erfaring er også at de følelsesmessige svingningene roer seg betraktelig! Jeg var også et "troll", eller følte meg som et - og min stakkars mann skjønte ikke så mye. Men vi snakket sammen, han opplevde det på langt nær så ille som meg. Kanskje det også gjelder din kjæreste? Ofte føles det "verre" enn det faktisk er!

Men jeg skal ikke bagatellisere de humørsvingningene. For meg var det de absolutt største plagene de første månedene, det var så mange følelser som svingte raskere enn jeg rakk å forholde meg til dem. Hormoner i massevis - og en ganske normal reaksjon på at man faktisk har noe som skal bli et barn i magen. Selv om det er den "naturligste ting av verden" - så er det nokså spesielt for dem det gjelder. At slikt kaller på følelser er kanskje ikke så rart.

Var jeg deg, ville jeg snakke med mannen din, så slipper du å føle deg som et monster. For som anonym skriver, dette går over! Nyt de gode dagene dine, det kommer til å bli stadig flere av dem!

Hilsen Symre

[Linemor]

Jomfruen.

Er kjæresten din med inn til legen når dere er på kontroll.

Hvis ikke så få han til å bli med, la han bli med på det som skjer mest mulig.

Jeg har ikke barn selv, men ei venninne fikk for et års tid siden, så jeg vet litt om hvordan det kan være og oppholde seg på samme sted.

Det kan hende det blir lettere for han også hvis han har noen utenforstående han kan snakke med. Han lurer kanskje like mye som du.

Gratulerer med babylykke.