Uhøflige foreldre!

[SuperNova]

I går hadde jeg besøk av noen bekjente (et stykke ut i vennekretsen), et par med en gutt på litt over 3 år.

Vi satt og drakk kaffe og spiste nybakte boller, i min splitter nye sofa. Jeg fikk den faktisk på mandag. Hele tiden hoppa gutten opp og ned og opp og ned og opp og ned i sofaen!!!! Utrolig irriterende! Når man har nye ting, er man gjerne litt "overforsiktig" de første dagene, i hvert fall er jeg det. Men uansett hopper man da ikke opp og ned i sofaen når man er på besøk????

Foreldrene sier "nei, du må ikke hoppe i sofaen til SuperNova, selv om du får lov til å hoppe i sofaen hjemme". Ergo: Jeg er slem hvis han ikke får lov til å hoppe i min sofa også! Så ser de litt prøvende på meg og smiler. Jeg følte at jeg ikke kunne si noen ting! Og så lar de han bare hoppe videre.....

Det er ikke den lille gutten jeg er sur på, men foreldrene. Stakkars, han gjør jo noe han tror er helt vanlig. Det er foreldrene som er uhøflige! Hva i all verden gjør man med sånt?

[Tusenfryd]

Barn som ikke oppfører seg snakker jeg til selv, jeg. Og har til dags dato aldri blitt motsagt av foreldrene.

Jeg har hatt barn på besøk med hånden langt nedi melkeglasset, som har kastet rundt ting og vært ufyselige. Da snakker jeg til dem, og de hører etter.

Hva jeg imidlertid merker meg, er at noen er redd for at barna skal søle og smule og sånn. Og det tar ikke jeg så høytidelig. Både voksne og barn smuler og søler. Det er naturlig. Men å blåse bobler i brusen med sugerøret er det ikke.

[Retz]

Foreldrene sier "nei, du må ikke hoppe i sofaen til SuperNova, selv om du får lov til å hoppe i sofaen hjemme".

Og så følger du opp med et "Nei, du får vente til du kommer hjem til den gamle sofa'n".

Ev kan du brøle: GI FAEN I DEN JÆVLA HOPPINGA!!!

[Gjest care]

Dette var svært tankeløst av foreldrene. Som Tusenfryd, tilsnakket jeg også til barn direkte, men egentlig er det jo foreldrene man "hinter" til. Sånn sett er det jo foreldrer som trenger oppdragelse. Men det passer seg jo ikke å snakke til voksne folk :-? . Vel, jeg tror jeg ville ha sagt til denne moren at hun måtte ha forståelse for at du er redd for den nye sofaen. Dette bare må hun ha respektert, ellers så hadde jeg ikke ville ha dem på besøk flere ganger.

[Tusenfryd]

 

Ev kan du brøle: GI FAEN I DEN JÆVLA HOPPINGA!!!  

Jepp - sånn skal man gjøre det! Ny eller gammel sofa - en liten mark som spretter opp og ned er da uansett fryktelig irriterende.

Hos oss lar vi forresten barn på besøk - inntil en viss størrelse - hoppe fra vinduskarmen og oppi sengen. Sist sa det knak - men det er greit, det er en billig seng. Selv om den selvsagt er grei å ha...

[Gjest La guapa.]

Det disse foreldrene ikke tenker på er hvilken enorm bjørnetjeneste de gjør barna sine som ikke kan å føre seg i selskap.

Jeg hadde selv en oppdragelse der bordskikk og ren dannelse var et sterkt element i hverdagen.

Mamma og pappa var svært kjærlige og gode foreldre, men det var aldri noe slinger i valsen.

Når jeg nå har kommet ut i arbeidslivet og har vært i krevende jobbintervju og representasjonsmiddager ser jeg hvor viktig dette er i det voksne liv.

Det vises godt når voksne mennesker ikke har lært seg grunnreglene for høflighet i barndommen.

For min mann og meg er dette noe vi vektlegger sterkt også til vår datter.

Men det betyr ikke at vi ikke har det moro, og tøyser og tuller masse....

[SuperNova]

Ev kan du brøle: GI FAEN I DEN JÆVLA HOPPINGA!!!  

Skulle likt å sett trynet til mor og far da (Hadde vært gøy å gjøre en gang. Har du gjort det, Retz?)

En av grunnene til at jeg er litt usikker, er at jeg ikke har barn selv, og ikke helt vet hvor grensene går. Jeg vil jo at både barn og voksne skal føle seg velkommen hos meg.

Må bare si én ting:Jeg tåler søl i sofaen, altså, selv om den er ny. Som Tusenfryd sier, det er helt naturlig, både for barn og for voksne.

[Gjest gjest1]

En bra rettesnor er vel at alle er sjef i egen stue. DU sier i fra til ungen om at hopping i sofaen ikke er lov hos deg. Om en treåring gidder å høre, er en helt annen sak, men da har du gitt foreldrene beskjed om hva som gjelds. Er ungen så liten at han ikke skjønner hva du sier, så forteller du bare foreldrene at du vil sette pris på at.... osv...

[Gjest Anonymous]

Hvis det er ting som ikke er lov hjemme hos meg sier jeg i fra. Som bl.annet å hoppe i sofaen og springe inn med sko når jeg nettopp har vasket.

Hvis ikke forendrene tåler at jeg gir en enkel beskjed, så får det bli opp til dem.

Jeg har også barn, og jeg gir mine klare beskjeder når vi er borte at slik er ikke lov.

Og jeg tåler at andre sier i fra til mine barn.

[Gjest 10na]

Uforskyldt søling og smuling er én ting, kan skje både barn og voksne til tider.

Hopping i møbler (og senger for den saks skyld) er etter min mening noe helt annet. Møbler er ikke leketøy, og skal heller ikke hoppes i. Hoppe kan man på en trampoline, og om denne gutten får lov til å gjøre som han vil hjemme av sine foreldre, så synes jeg at foreldrene IKKE skal ta det for gitt at det skal være likt hos andre.

Om barn som er på besøk i mitt hjem foretar seg noe som jeg ikke aksepterer, ja da får de beskjed om det - uavhengig om foreldrene er tilstede eller ei - og uavhengig om jeg da blir den store stygge ulven. Det er mitt hjem - PUNKTUM.

[Retz]

(Hadde vært gøy å gjøre en gang. Har du gjort det, Retz?)

Seriøst; Nei. Ikke til så små unger, men jeg kan huske minst én situasjon jeg brølte noe tilsvarende til et eldre barn, he he. Jeg banner sjelden til unger, men små glipp har forekommet.

I din situasjon hadde jeg nok gitt foreldrene klar beskjed om hva som var akseptabel oppførsel, samtidig som jeg hadde funnet fram et eller annet som kunne aktivisere ungen på golvet.

[Marianne]

Jeg pleier å si det selv jeg. Og ingen har kjeftet på meg for det. Men det verste jeg vet er unger som ikke aner hva folkeskikk er. Her har jeg nok kanskje tatt den lille tre åringen på fanget og fortalt han at sofaen til Marianne kan vi ikke hoppe i for den er helt ny skjønner du. Og sofaer kan gå i stykker hvis vi hopper i den.

Da pleier foreldrene å bli ganske så påpasselige med at ungene ikke hopper etterpå

[Gjest Mayamor]

Ny eller gammel sofa - spiller ingen rolle.

Overtramp av enkelte foreldre, men jeg synes du kunne sagt i fra...

Ellers "sier" jo du også at det er greit... og det er det vel ikke?

Mayamor

[Nala]

Kjenner meg igjen. Da vi kjøpte huset vårt i fjor var den gamle eieren innom for å signere noen papirer mens vi drev og flyttet inn. Vi hadde da kjøpt ny sofa og nye stoler. Eskene til møblene lå på gulvet, så det var opplagt at det var nytt.

Den gamle eiern har fire barn. Alle var med på besøket. Og de klatret og herja i sofaen og stolene. I tillegg hadde de hver sin fiskekake i nevene (hadde fått på butikken). Jeg synes i alle fall ikke det er passende å la barna sine hoppe i fremmede menneskers nye sofa med fiskekaker i nevene. Men mora lo bare litt og sa sånn dumt "må dere ikke hoppe i møblene da". Men ingenting skjedde. Og da lot hun dem bare hoppe. Til slutt måtte mannen min si at de måtte ikke være i møblene med fiskekaka. De ga seg vel i tre sekunder, så var det på han igjen. Jaja, sånne foreldre skulle hatt seg litt oppdragelse selv. Irriterer meg så grusomt når de er helt tiltaktsløse og ikke tar tak i ungenes oppførsel. Grrr!

[LilleBille]

Hjemme hos meg gjelder mine regler -- og jeg forbeholder meg retten til å irettesette venners (og bekjentes) barn om ikke foreldrene sørger for det selv.

Det er klart det er kinkig når foreldrene er der - og ikke gjør noe med situasjonen ... men du må kanskje være litt tydelig og si at sånn aksepterer vi ikke.

Hadde faktisk et vennepar - hvor foreldrene bare lo og syntes krapylet var nydelig selv om han sto i stolene med sko på og krabbet på bordet - og de ble meget forurettet når vi snakket til "gullklumpen". Det endte med at de ikke var velkommen til oss hvis været tilsa at vi ikke kunne sitte ute i plaststoler .... (og det var ikke bare hos oss det ble sånn)

[Gjest Vega]

Minner meg på da min sønn var liten. Han fikk ikke hoppe i sofaen hjemme - selv om den ikke var ny. Det var ikke noe problem - fordi han var vant til at det ikke var vanlig.

Men kameraten hans - en fjern slektning av meg - kom på besøk og hoppet som en galning. Da sa jeg i fra. Det er ikke lov her, - dere kan gå ut dersom dere skal herje og rase...

Jeg måtte gjenta det hver gang - for han var jo liten og skjønte ikke hva som var galt. Hjemme fikk han jo lov.

Det er jo kjempeirriterende - man skal kunne sitte i sofaen med kaffen uten å bli forstyrret på den måten.

Skjønner ikke foreldre som tillater det...

Kanskje de har problemer med å sette grenser.

[*Lavendel*]

Jeg hadde faktisk sagt ifra at han ikke fikk lov til å hoppe i min sofa! Når ikke foreldrene er i stand til å se at det ikke passer seg får man bare ta skjeen i egne hender!!!

Fy da! Foreldre, skam dere! :oops:

[birgitte242]

En av grunnene til at jeg er litt usikker, er at jeg ikke har barn selv, og ikke helt vet hvor grensene går. Jeg vil jo at både barn og voksne skal føle seg velkommen hos meg.

Hjemme i ditt hus går gresen der hvor du bestemmer!

Jeg skjønner veldig godt ditt dilemma. Man vil jo gjerne at folk skal ha det trivelig når de er på besøk.

Jeg tror det riktige ville være som mange her sier; snakk til gutten selv.

Mange foreldre går automatisk i forsvar når noen irettesetter barna deres. Derfor ville det kanskje vært lurt å si noe som "Hørte du hva mamma og pappa sa? SuperNova liker ikke hopping i sofaen sin".

Dermed hadde du også bekreftet foreldrenes tidligere oppfordring samtidig som du signaliserer til foreldrene at dette er ikke greit!

[Lenemor]

Spiller ingen rolle om sofaen hadde vært kjempe gammel: det er ikke lov til å HOPPE i min sofa!!! Det hadde jeg sagt tydelig i fra om! Mitt hus, mine regler.

Det er greit å si i fra om hva som er lov hos deg og hva som ikke er lov! :D

[VesleBråka]

Jeg fikk litt sansen for Retz' sin metode jeg.

PELL DERE UT AV MØBLENE MED DE JÆVLA FISKEKAKENE, ORMYNGEL!